Denne teknologien kan gjøre droneoperasjoner langt mer naturvennlige
Dronepiloter må forholde seg til en rekke regler og retningslinjer for ikke å forstyrre mennesker og dyr. Likevel mangler de fortsatt gode hjelpemidler for å planlegge virkelig skånsomme naturflyvninger.
Kortversjonen
- Ny teknologi kan hjelpe dronepiloter å fly mer skånsomt. Forskere ved NTNU utvikler et rammeverk som kan gi dronepiloter sanntidsinformasjon om dyreliv, hekkesesong og hvordan ulike arter reagerer på ulike typer droneflyging.
- Dagens regler er for generelle. Selv om dronepiloter skal unngå å forstyrre dyr, finnes det få konkrete hjelpemidler. Ulike arter reagerer svært forskjellig avhengig av blant annet flyhøyde, flymønster, støy og størrelsen på dronen.
- Forskerne samler kunnskap i ett system. Rammeverket kobler sammen eksisterende forskning om droner, dyreatferd og økologiske konsekvenser, slik at denne kunnskapen kan brukes i simuleringer og planlegging av flyruter.
- Målet er et dynamisk kart for naturvennlig droneflyging. Verktøyet skal kunne vise hvor det er størst risiko for å forstyrre dyreliv og gi råd tilpasset både årstid, område og den konkrete dronemodellen. Først er det rettet mot skog- og landbruk, men kan senere også bli tilgjengelig for privatpersoner.
I sommer har vi kunnet lese om lofotværinger som skyter mot droner i ren frustrasjon.
Men ikke alle som utsettes for nærgående droner har gevær til å forsvare seg med.
– Det har vært mange eksempler på rovfugler som føler seg truet og angriper droner. Når vi er ute og gjør målinger, ser vi også ofte at dronene raskt tiltrekker seg mye oppmerksomhet fra fuglelivet i nærområdet, sier overingeniør og stipendiat ved NTNU i Gjøvik Ken Hellerud.
Det er dessuten godt dokumentert at droner kan drive hekkende fugler bort fra redene sine. Det er derfor liten tvil om at droneflyging kan være en potensiell kilde til naturforstyrrelser, mener forskeren.
Samtidig peker Norsk institutt for naturforskning (NINA) på at dronebruk tillater dem å kartlegge sjøfugl langt mer skånsomt enn tidligere.
Det er mulig fordi NINAs dronepiloter har inngående kjennskap til dyrelivet i områdene de flyr i og en solid forståelse av artenes atferd.
– Med rammeverket vårt vil det være mulig å lage verktøy som gir dronepiloter mye av denne kunnskapen i sanntid, forteller Hellerud.
Droner kommer i mange varianter. Foto: Mads Wang-Svendsen NTNU
For generelle regler
I dag brukes droner rutinemessig innen alt fra jordbruk og skogforvaltning til inspeksjon av infrastruktur. I tillegg eier omkring 457 000 nordmenn én eller flere droner.
– Det har gitt oss gode retningslinjer for å unngå menneskelige og materielle skader. Men hvordan man best ivaretar den «økologiske sikkerheten», er fremdeles uklart, forklarer Hellerud.
Det er riktignok forbudt å fly droner i mange verneområder. Og utenfor verneområdene heter det seg at man skal «sørge for at droneflygingen ikke fører til forstyrrelser for eksempel for fugle- eller dyreliv i området du flyr».
Men hvordan man i praksis sørger for dette, er langt fra klart.
Store artsforskjeller
– I dag beskyttes en del sårbar natur fra dronepåvirkning gjennom statiske og litt vilkårlige sikkerhetssoner. Men i hvor stor grad man som dronepilot forstyrrer omgivelsene avhenger i virkeligheten av alt fra hvilken drone man flyr til hvilke arter som befinner seg i området og hvordan de reagerer på flyvemønsteret ditt, sier Hellerud.
Forskning viser for eksempel at mens ærfugler ikke reagerer nevneverdig på en drone som passerer i 30 meters høyde, opplever kongepingviner en betydelig økning i puls.
Ulike arter opplever også måten man flyr på svært forskjellig.
– Hvordan dronen beveger seg i forhold til dyret har mye å si. Nærmer den seg nedenfra, ovenfra eller i samme høyde? Tiuren, som oppholder seg mye på bakken, vil for eksempel reagere veldig annerledes på et bestemt flyvemønster enn mindre trekkfugler og rovfugler, forklarer forskeren.
Hellerud trekker også fram størrelsen på dronen, hvor mye støy den lager og i hvilket frekvensområde den opererer som relevante faktorer.
Fra stykkevis og delt til helhetlig kunnskap
– Det finnes allerede mye forskning på disse tingene. Problemet er bare at forskningen gjerne tar for seg de ulike faktorene i isolasjon, forteller han.
Professor Lizhen Huang. Foto: Mads Wang-Svendsen, NTNU
Sammenhengen mellom hvilken drone man flyr, måten man flyr på, hvordan dyr reagerer på individnivå og hvilke økologiske konsekvenser det kan ha på sikt, finnes det med andre ord lite forskning på.
Og det er problematisk når målet ditt er å simulere potensielle miljøpåvirkninger av droneflyging digitalt, forklarer Lizhen Huang.
Hun er professor ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk og veileder Hellerud i stipendiatarbeidet som på sikt skal munne ut i et simuleringsverktøy for dronepiloter.
– For å simulere noe må man først vite hva man skal simulere. Rammeverket vi har utviklet tillater oss å sy sammen den eksisterende kunnskapen og gir oss på mange måter et svar på det, sier Huang.
Rammeverket, som beskrives i detalj i denne artikkelen, gjør det kort fortalt mulig å oversette økologisk kunnskap til konkrete tekniske data. Disse kan ingeniører i sin tur benytte direkte når de utvikler algoritmer og simuleringsteknologi til droneflyving.
- Les også: Denne dronen kan se under snø og jord
Drone er ikke bare drone
Et mulig bruksområde for slike simuleringsverktøy er å integrere dem i et interaktivt kart som gjør det lettere for dronepiloter å bli grundig kjent med området de skal fly i.
– Vi kan se for oss et dynamisk kart som kontinuerlig oppdateres etter hvor sannsynlig det er å finne ulike arter i et område til forskjellige tider av året. Det vil også kunne si noe om måten du bør fly på, og om det for eksempel er hekketid eller andre forhold som gjør at du bør utvise spesiell aktsomhet, forklarer Hellerud.
I en slik tjeneste vil man også kunne velge hvilken drone man flyr, slik at retningslinjene kan tilpasses din spesifikke modell. For drone er ikke bare drone.
– I landbruket har man nå droner med lastekapasitet opp mot 100 kilo. Det sier seg selv at en slik maskin vil påvirke omgivelsene helt annerledes enn de små dronene man gjerne ser privatpersoner fly rundt med. Her snakker vi et lydbilde som ligner mer på et helikopters, sier forskeren.
I første omgang er verktøyet tiltenkt skog- og jordbruksnæringen. Forskerne ser imidlertid ingenting i veien for at det også en dag kan bli tilgjengelig for privatpersoner.
Slik kan droneturistene i Lofoten kanskje endelig navigere naturen på en måte som ikke utfordrer verken fuglelivet eller den lokale tålmodigheten.
Referanse: Hellerud, K.; Huang, L. A Factors–Responses–Consequences Framework for Assessing Wildlife Impacts of Uncrewed Aerial Systems: A Systematic Review. Drones 2026, 10, 298. https://doi.org/10.3390/drones10040298
