Hest som kollega kan beskytte terapeuter mot utbrenthet
Mindre bruk av kontor, og mer bruk av natur og dyr kan hjelpe både pasienten og terapeuten.
– Å få et varmt og stort levende vesen inn i det terapeutiske rommet fører til en helt annen dynamikk enn man klarer å få til på et kontor, sier Charlotte Fiskum, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU.
Hun har ledet en studie fra NTNU som viser at bruk av hest i terapi hjelper terapeutene, og beskytter mot utbrenthet.
– For mange pasienter kan en samtale mellom to stykker inne på et kontor oppleves som truende, og en samtale som et verktøy for endring passer ikke for alle. Hesten hjelper både terapeuten og pasienten med en kroppslig inngangsport til å få en god relasjon, og til det som er vanskelig. Den kan bygge en trygg bro mellom terapeuten og pasienten, sier Fiskum som uttaler seg på vegne av forskergruppen.
– Hesten bryr seg ikke om hvordan du ser ut, hvilke utdanning du har eller ikke har, og den dømmer deg ikke for noe du har gjort, sier Charlotte Fiskum.
Det er mange som sliter med tillit til andre som kan våge å knytte seg til en hest uten å risikere kritikk eller avvisning, sier Charlotte Fiskum, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU. Foto: Privat
Får hjelp av hesten til å regulere følelser
Studien ble gjennomført med ti dybdeintervjuer av erfarne psykiatere eller psykologer som i tillegg til omfattende praksis som psykoterapeuter også har jobbet i minst ti år med bruk av hest i terapi. Intervjuene ble utført av doktorgradsstipendiat og psykiater Norunn Kogstad, som også var førsteforfatter.
– Alle fortalte at det var lettere å stå i jobben som behandler fordi hesten bidro til at vanskelige følelser kunne spilles ut på en helt annen måte enn på et kontor. Terapeutene kunne også bruke hesten for å hente seg inn, og få hjelp til å mestre følelser og tanker både for pasienten og seg selv underveis, sier Fiskum.
Hun mener at psykologer burde jobbet mer i team, men at økonomiske hensyn fører til at psykologer ofte jobber alene.
– Utbrenthet er en stor utfordring. Det er veldig, veldig mange terapeuter som beskriver en arbeidshverdag som er både mentalt tung og travel. Det er mye man kanskje ikke får gitt nok av innenfor den rammen som er i psykisk helsevern nå, sier Fiskum som understreker at terapeutisk arbeid ikke er samlebåndsarbeid.
Dyr som forløsere i terapi
– Terapeutene må ha det tålelig bra selv også. Det aller viktigste er ledere med et systemansvar som legger til rette for refleksjon og kollegastøtte, samt gode rammer for arbeidet. I tillegg kan en hest som kollega være til god hjelp, sier Fiskum.
Flere studier viser at å tilbringe tid med dyr som hester og hunder kan være bra for den psykiske helsa i seg selv. Hest som et terapeutisk verktøy har gode resultater hos pasienter som sliter med tillit, relasjoner, selvregulering og rus.
– En hest kan gi både trøst og fysisk nærhet til pasienten, og terapeuten kan bruke slike situasjoner til å hjelpe pasienten med for eksempel tap og sorg, sier Fiskum.
Hun fremhever at mange dyr kan egne seg om forløsere i en terapeutisk situasjon, men at hester er bedre egnet enn hunder fordi hester er både byttedyr og flokkdyr, noe som gjør at de har stor sosial oppmerksomhet og følsomhet.
– Hester er veldig sensitive på omgivelsene og kroppsspråk. En hest fanger ofte opp personens indre følelser. I motsetning til hunder er hester mindre opptatt av å gjøre alle til lags. Når en hest reagerer på en følelse, nøler den ikke med å gi uttrykk for det. Den kan trekke seg unna, vrinske eller gi tydelig uttrykk for at den ikke vil ha kontakt, sier Fiskum.
Gjennom å forstå en hest, og få en relasjon med den, kan man også lære hvordan man skal få en relasjon til andre mennesker. Det mener en forskergruppe ved NTNU. Hesten bygger en bro mellom pasienten og terapeuten, og blir en hjelper for terapeuten. Illfoto: Colourbox.
Lite laboratorium for tilknytning
En hest som slapper av, og som stoler på den som er der, vil kanskje forsøke å hvile hodet på skulderen til den andre. Eller prøve å få oppmerksomhet med gni mulen mot personen som er til stede. Hester som liker hverandre, kan puste i hverandres ansikt.
– Terapeuten kan bruke pasientens reaksjoner på hestens oppførsel til å forstå samhandling med andre mennesker, og bli mer bevisste, sier Fiskum.
En terapeut som bruker kognitiv terapi, kan for eksempel bruke pasientens tolkning av hestens oppførsel og reaksjoner til å identifisere og endre egne negative tankemønstre.
– Hesten bryr seg heller ikke om hvordan du ser ut, hvilke utdanning du har eller ikke har, og den dømmer deg ikke for noe du har gjort. Det er mange som sliter med tillit til andre som kan våge å knytte seg til en hest uten å risikere kritikk eller avvisning. Samarbeidet med hesten blir et lite laboratorium for tilknytning og sosiale samspill, sier Fiskum.
- Les også: Verktøykasse for god psykisk helse
Mindre kontor, mer natur
Hesteterapi kan innebære at man bare er sammen i stallen, og tilbringer tid der. Det går også noen ganger an å sitte på en hest som ledes av for eksempel terapeuten, eller å ri på tur, men det meste av arbeidet foregår på bakken sammen med hesten.
Fiskum har i en annen studie forsket på bruk av hest i rusbehandling. Der intervjuet hun en voksen pasient.
– Han hadde i årevis holdt følelser inne. Men i møtet med hesten gikk han bare inn i båsen, og satte seg sammen med hesten for å gråte. Der fikk vedkommende endelig en arena som føltes trygg nok for å slippe ut vanskelig følelser . Slike situasjoner kan ikke skapes like lett på et kontor, sier Fiskum.
Mer mangfold nødvendig
Hun mener også at det generelt bør tilrettelegges for mer mangfold i hvordan terapi kan utføres. Tilpasning til den enkelte pasients behov og ønsker er en del av god og kunnskapsbasert behandling.
– Hesteterapi er ressurskrevende, og det er ikke alle steder dette kan tilbys. Hunder kan være et fantastisk terapidyr for pasienter som er engstelige. Noen pasienter kan også ta med sin egen hund som en kilde til trygghet i møtet med terapeuten. Det er viktig at terapien forbindes med noe trygt for pasienten, sier Fiskum.
Det tilbys hesteassistert terapi blant annet ved Oslo Universitetssykehus. Det finnes også private tilbydere. Denne studien ble utført i samarbeid med Lundehagen Senter for Psykoterapi og forskning. Dette drives av psykiater og doktorgradsstipendiat Norunn Kogstad.
– Naturen kan være en kilde til restitusjon for terapeuter, men det å flytte terapi og behandling i større grad ut i naturen kan i tillegg gjøre terapi til en mer positiv opplevelse for mange pasienter. På den måten kan det også bli lettere for terapeutene, sier Charlotte Fiskum, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU. Foto: Nina Tveter
Referanse:
Kogstad, N., Christiansen, S.E., Ulberg, R. et al. Therapists’ reasons for including horses into psychotherapy, a qualitative study. BMC Complement Med Ther 26, 20 (2026). https://doi.org/10.1186/s12906-025-05185-2
