Fagforeninger løfter lønninger og minker lønnsgapet mellom kjønn
Ny forskning støtter det fagforeningene alltid har hevdet: Organisering lønner seg. Det bidrar til høyere lønn for begge kjønn. Og fordi kvinnene er vinnerne, blir også lønnsgapet mellom kjønnene mindre.
Kortversjonen
- En NTNU-studie undersøker fagforeningers rolle for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge.
- Hovedfunnene viser at fagforeninger løfter lønningene til begge kjønn, men at kvinner får mest igjen. Dermed bidrar de til å krympe lønnsgapet mellom kjønnene.
- Fagforeningene virker best på arbeidsplasser med tariffavtale. Der slike mangler, er effekten liten eller motsatt.
- Fagforeninger ser ut til å fungere best på kvinnedominerte arbeidsplasser. Det stemmer med teorien om at foreningenes prioriteringer påvirkes av hvem som utgjør flertallet av medlemmene.
- Fagforeninger påvirker også hvordan lønnen settes. Menn får mer av inntekten sin fra bonus og tillegg enn kvinner. Dette er mindre vanlig på arbeidsplasser som har tariffavtale.
(Kortversjonen er delvis laget ved hjelp av CoPilot, men er sjekket av et medlem av redaksjonen.)
En studie fra NTNU viser at dersom andelen ansatte som blir med i en fagforening øker, vil kvinnene få mer inn på lønnskontoen enn mennene. Dermed vil det berømte lønnsgapet mellom kjønnene også bli mindre.
– Vi ser en ganske så betydelig effekt, sier Fredrik Bakkemo Kostøl.
Han er førsteamanuensis ved NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og forsker på fagforeningers betydning på arbeidsplasser.
Jakt på årsak og sammenheng
Sammen med forsker Elin Svarstad i Fafo har han undersøkt hvilken rolle fagforeningene spiller for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i privat sektor i Norge. I studien «From bargaining to balance: How unions shape gender wage outcomes». viser de at fagforeninger ikke bare spiller en viktig rolle for lønnsdannelse, men også for likelønn i Norge.
Her i landet har vi høy organisasjonsgrad og tariffavtaler er utbredt. Vi vet allerede at fagforeningene bidrar til å få ned lønnsforskjellene på arbeidsplasser og i økonomien samlet.
– Derfor ville vi undersøke om de også bidrar til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det finnes fortsatt lite forskning som faktisk prøver å finne årsakssammenhenger her, sier Kostøl.
Virkningen av å organisere seg
Forskerne har saumfart registerdata fra perioden 2000-2014. Materialet inneholder 1,8 millioner arbeidstakere fra 94 000 arbeidsplasser over en periode på 15 år. Ved å se på endringer i reglene for skattefradrag for fagforeningskontingent, har de kunnet undersøke hvordan organisasjonsgrad påvirker lønningene.
Fagforeninger ser ut til å løfte lønningene til både kvinner og menn, men kvinner ser ut til å få mest igjen. Og når lønningene til kvinnene løftes mer enn for mennene, bidrar det til å redusere lønnsgapet mellom kjønnene.
Krymper gapet med 2-3 prosent
Førsteamanuensis Fredrik Bakkemo Kostøl ved NTNU. Foto: Øyvind Strand Endal
Forskerne anslår at en økning i organisasjonsgraden på 10 prosentpoeng, for eksempel fra 10 til 20 prosent, kan redusere lønnsgapet med rundt 2-3 prosentpoeng. Resultatene er ganske stabile på tvers av ulike modeller. Kostøl understreker likevel at dette er gjennomsnittseffekter, og at utslagene vil kunne variere mellom arbeidsplasser.
– Uansett. Når vi sammenligner med størrelsen på lønnsgapet i Norge, er dette en ganske sterk effekt. En reduksjon i lønnsgapet med 2-3 prosent representerer en ganske betydelig del av forskjellen mellom kvinner og menn, sier NTNU-forskeren.
Lønnsforskjell på 12 prosent
Likestillingen har kommet langt, men fortsatt tjener kvinner mindre enn menn – både i Norge og andre land. I 2022 var lønnsforskjellen i OECD over 12 prosent, målt som forskjellen i medianlønnMedianlønn er den midterste lønnen når alle lønninger i en gruppe rangeres fra lavest til høyest. Det betyr at halvparten av personene tjener mindre enn medianlønnen, og halvparten tjener mer blant heltidsansatte. OECD er industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling, og består av 30 medlemsland.
Lønnsgapet er der fortsatt, men det blir mindre og vil lukkes systematisk over tid, ifølge Kostøl. Mange vil nok si at de gjenværende forskjellene i Norge er forholdsvis små, mener han.
Funker best der det er flest kvinner
Forskerne finner store forskjeller avhengig av hvordan arbeidsplassen er organisert: Der de har tariffavtaler, bidrar fagforeninger tydelig til høyere kvinnelønn og mindre lønnsgap. På arbeidsplasser uten tariffavtale er denne effekten liten eller motsatt.
Lønnsgapet er der fortsatt, men det blir mindre og vil lukkes systematisk over tid
Fagforeninger ser også ut til å fungere best der det jobber mange kvinner. Dette stemmer med teorien om at fagforeningers prioriteringer påvirkes av hvem som utgjør flertallet av medlemmene. De bidrar også til å presse sammen forskjellene ved at de løfter de laveste lønningene, og bidrar til å bremse de høyeste lønnsnivåene.
Produktivitet og risikovilje – bestemt av kjønn?
Mange forskere har undersøkt hvorfor lønnsgapet mellom kvinner og menn i det hele tatt oppstår. Ulike studier peker på ulike nivåer av «produktivitet» mellom kjønnene. Andre forklarer det med at kvinner og menn har ulike yrker eller jobber på forskjellige steder med ulike lønnsnivåer.
Det finnes også forskning som viser at kvinner og menn forhandler ulikt om lønn. De har ulik risikovilje, og det igjen påvirker forhandlingsresultater og lønn.
Lønnsgapet er der fortsatt, men det blir mindre og vil lukkes systematisk over tid, mener forskerne fra NTNU og Fafo. Illustrasjon: Colourbox
Får mindre igjen for utdanning
Studien til Kostøl og Svarstad viser at kvinner ikke virker å få like høy lønnsuttelling av utdanning som menn får. En mulig forklaring er at høyt utdannede menn i gjennomsnitt er eldre og har mer erfaring enn mange av de høyt utdannede kvinnene i dagens arbeidsmarked.
– Du kan fort ende opp med å sammenligne en mannlig sivilingeniør som gikk ut fra NTH i 1960 med en kvinnelig sivilingeniør som ble uteksaminert i 2014. Da har ikke sistnevnte rukket å opparbeide seg like mye erfaring ennå, forklarer NTNU-forskeren.
Kostøl peker på at denne typen forskjeller mellom generasjonene trolig vil bidra til å minke det gjenværende lønnsgapet i årene som kommer.
Referanse:
Fredrik B. Kostøl, Elin Svarstad: «From bargaining to balance: How unions shape gender wage outcomes». Journal of Economic Behaviour and Organization. https://doi.org/10.1016/j.jebo.2025.107130
