Den samiske befolkningen var en slags gåte for de tyske nazistene
I tyske soldaters beretninger fra Finnmark under andre verdenskrig beskrives samene som «edle ville» i et eventyrlig og fremmed landskap.
Historiker Andreas Eliassen Grini har dykket ned i tyske soldaters beskrivelser av sine opplevelser i Nord-Norge. Dette inkluderer møtet med den samiske kulturen. Her dukker det opp en del uventede oppdagelser, som viser at okkupasjonsmakten hadde et tosidig syn på samisk befolkning og kultur.
På den ene siden passet ikke samene inn i den nazistiske raseideologien. På den andre siden var nærhet til naturelementene noe som ble verdsatt i nazistisk ideologi, og den samiske befolkingen representerte nettopp dette.
– Det jeg fant i soldatenes skildringer var at de opplevde Nord-Norge, og særlig Finnmark, som svært eksotisk. Og gjennom å beskrive omgivelsene og opplevelsene som eksotiske, skapte de seg en avstand til selve krigshandlingene som de deltok i, sier Eliassen Grini. Han er stipendiat ved Institutt ved historiske fag ved NTNU.
Beskrivelsene handler mye om et mannlig, sterkt fellesskap ute i naturen. Nesten som en slags «kamerater på tur»-stemning.
– Den samiske kulturen er ett av elementene som soldatene opplevde som eksotisk, noe som jeg undersøker i doktorgraden min.
Doktorgradsavhandlingen til Eliassen Grini har arbeidstittelen «Fra ideologi til politikk: Tysk okkupasjon av samisk hverdagsliv 1940-1945».
Bryllupet til Anders Triumf og Elly Palojärvi i Kautokeino april 1943. Foto: Otto Hans Klötzer, Finnmark fylkesbibliotek
Terra nullius – et ingenmannsland
Andre verdenskrig utspant seg på mange fronter. Litsa-fronten, den nordligste delen av Østfronten, lå i grenseområdet mellom Sovjetunionen og Finland. Og Finnmark ble en viktig base for de tyske troppene ved denne fronten.
Soldatene beskriver Litsa-fronten og området rundt som et ingenmannsland – et terra nullius. Det gir fortellingene et ekspedisjonslignende preg, der forfatterne fremstiller seg selv og sine medsoldater som utforskere og polarfarere:
«I ingen andre områder av Europa, heller ikke i Alpenes høye regioner, har soldatene grunnet terrengets ugjennomtrengelighet hatt så mange vanskeligheter å kjempe med som i Lappland. Soldatene blir utstyrt som på ekspedisjoner.»
Langs hele Finnmarkskysten og mange steder i indre Finnmark anla okkupasjonsmakten torpedobatterier, feltartilleri, kanoner og luftvern, og tyske soldater opererte i hele Finnmark under krigen.
Grandios skjønnhet
De tyske soldatene var hovedsakelig såkalte bergjegere, spesialisert på krigføring i utfordrende klima og terreng, som i Finnmark.
Henrik Mudenia (t.v.) fra Gardak og Hans Eriksen Varsi fra Sirma. Foto: Alexander Deisenroth, Finnmark fylkesbibliotek
I beretningene trekker de både frem hvor tøffe og vanskelige forhold de befinner seg i – og samtidig hvor flott landskapet er i nord:
«Jeg ble overbevist om at Norge i sin grandiose, ofte ville skjønnhet ikke overtreffes av noen av Europas land.»
«Ufruktbar formålsløshet ligger over dette trøstløse ødelandet. Det er som om vi står foran et uferdig skaperverk. Likevel har selv tundraen noe enestående skjønt å vise frem.»
Hvilken rolle hadde den samiske befolkningen i de tyske beretningene?
– Samene fremstilles ofte som «edle ville» i et eventyrlig og fremmed landskap. De bidrar til det soldatene oppfattet som områdets eventyrlighet gjennom påkledning, utseende og adferd, forteller Eliassen Grini.
En gåte og spinnville teorier
For de tyske nazistenes raseideologi ble den den samiske befolkning og kultur en slags gåte, mener historikeren.
– Tyske nazister var generelt sett opptatt av å kartlegge hvor de ulike folkegruppene kom fra. De hadde en formening om at samene stammet fra Asia. Og asiater passet ikke inn i den nazistiske planen for et nyordnet Europa, sier han.
– Samtidig presenterte de tilnærmet spinnville teorier om samenes opprinnelse. For eksempel lekte Heinrich Himmler, Hitlers høyre hånd, med tanken om at den samiske befolkningen hadde en forbindelse med det sunkne Atlantis!
Ifølge legenden var Atlantis øya som sank i havet.
Den samiske befolkningen var altså en nøtt for tyskerne, som hadde et tosidig forhold til det samiske.
– Tyskerne oppfattet samene som at de levde i ett med naturen – og naturnærhet var noe som ble verdsatt i nazistisk ideologi, understreker Grini. Samenes bånd til naturen var sentralt.
Heinrich Himmler uttalte etter et Norgesbesøk i 1941 at samene skulle få leve mer eller mindre uforstyrret på egne betingelser i Finnmark.
Til venstre Aslak Somby. Foto: Alexander Deisenroth, Finnmark fylkesbibliotek. Bildet til høyre er tatt under Terbovens reise til Nord-Norge 1942 og befinner seg i Nasjonalarkivets samlinger.
Tilegnet seg samisk kunnskap
De tyske soldatene tilegnet seg også samisk kunnskap for å håndtere den barske naturen:
«Her hos lappene så vi først skikkelig hvor hardt disse menneskene må kjempe med værforholdene. Likevel har de den mest hensiktsmessige bekledning og utrustning for disse områdene som man kan tenke seg. Først mye senere la vi våre fordommer om deres utrustning fra oss og kledde og utrustet oss i samsvar med forholdene.»
Tok til orde for bevaring av samisk språk
– På bakgrunn av uvissheten rundt det samiske, oppsto det et mangfold av holdninger til samene innen både den tyske og norske nasjonalsosialismen. Tyske nazister ser imidlertid ut til å ha vært mindre kritiske til samisk kulturutøvelse enn de norske førkrigsmyndighetene, sier Eliassen Grini.
En liten gutt i Kautokeino-drakt. Porsanger 1941. Foto: Otto Hans Klötzer, Finnmark fylkesbibliotek
Fornorskningen av samene startet allerede på midten av 1800-tallet, og denne politikken fremmet assimileringAssimilering er en minoritetspolitikk der individer eller grupper må gi avkall på sin egen kulturelle identitet for å tilpasse seg majoritetskulturen..
– Men vi kan se et skifte fra assimilering til segregeringSegregering er en praksis der forskjellige grupper i samfunnet, vanligvis definert av etnisitet, rase, religion eller sosioøkonomisk status, blir holdt adskilt fra hverandre.under krigen, trolig inspirert av tysk raseideologi. Muligens også under innflytelse av den svenske «lapp ska vara lapp»-politikken, sier forskeren.
Kulturminister Gulbrand Lunde skrev avisinnlegg hvor han oppfordret til å styrke det samiske språket i skolen. Og norske NS-myndigheter innførte fiskerett kun for samer i enkelte fiskevann i Nord-Trøndelag.
– Vi ser altså en tendens i holdningene til at det samiske skal få eksistere på eget grunnlag. Eliassen Grini har to mulige forklaringer:
1) For å bevare samisk identitet og kultur
2) For å unngå sammenblanding av norsk og samisk etnisitet (folkegrupper skulle holdes adskilt)
Et mangfold av møtesteder
Hvordan forholdt samene seg til de tyske soldatene? Andreas Eliassen Grini beskriver ulike arenaer og relasjoner mellom tyske soldater og samer:
Per Hallonen var reindreng og hadde flere par votter hengende i beltet. Det var prakisk for å kunne holde hendene tørre og varme, og det var status med pent dekorerte votter. Foto: Alexander Deisenroth, Finnmark fylkesbibliotek
Gjennom reindrift: Reindrifta viste seg fort å være en uvurderlig ressurs for okkupasjonsmakten. Både som kilde til mat, til klesplagg og som transportmiddel anvendte den tyske hæren reinsdyr i daglig drift og også i stridshandlinger.
Dette førte med seg handel knyttet til reindriften, men også konflikter gjennom tyske rekvisisjoner.
En av de mer dramatiske historiene var da en håndfull reindriftsutøvere i indre Finnmark klarte å unndra seg politiminister Jonas Lies befaling om evakuering høsten 1944.
Dermed reddet de en stor del av Finnmarksreinen ved at de forble hjemme for å følge opp reinsdyrflokkene.
Gjennom kjærlighetsforhold: Tyske soldater fikk tidlig i okkupasjonen eksplisitt forbud mot å gifte seg med samiske kvinner. Likevel ble det født flere barn gjennom kjærlighetsforhold mellom tyske soldater og samiske kvinner.
Her er fortsatt mange av kildene klausulert, og dette er historier som må behandles varsomt da de fortsatt kan være smertefulle for etterkommere.
Gjennom tyske soldater fotografering av samisk hverdagsliv: Det ser ut til at fascinasjonen for samisk liv og kultur vedvarte gjennom krigsårene. Som resultat av dette ble samer hyppig fotografert av og sammen med tyske soldater. Disse bildene finnes det mange av i tyske private album og i brev og postkort sendt til Tyskland med motiver fra Sápmi.
Motstand, kollaborasjon og gråsoner
Det var også samiske soldater som deltok i norske militæravdelinger, særlig i den norske Alta-bataljonen som sloss mot tyskerne i Narvik. Samer gjorde også en stor innsats i motstandsbevegelsen, ofte som grenseloser over til Sverige.
– Men det var også samer som samarbeidet med tyskerne og som meldte seg inn i NS, noe som er blitt lite undersøkt. Det ser ut til at den samiske befolkningen, i likhet med den norske befolkningen for øvrig, ikke dannet en sluttet front mot okkupasjonsmakten.
Andreas Eliassen Grini. Foto: NTNU
Dette er et følsomt materiale som NTNU-forskeren nå går nærmere inn i. Som en del av arbeidsprosessen har han derfor hatt jevnlig kontakt og samarbeid med samiske institusjoner som blant annet Samisk høyskole i Kautokeino samt Saemien Sijte i Snåsa og Sijti Jarnge i Hattfjelldal.
– Jeg får et bredt spekter av reaksjoner på prosjektet. Tidvis, og forståelig, oppleves det nok som utfordrende at jeg tar opp materiale knyttet til landssviksaker og krigsbarn, sier han.
– På den andre siden har jeg fått positive reaksjoner som beskriver et ønske om at det skal skrives en fullstendig samisk krigshistorie, som også innebærer de vonde historiene.
Kildemateriale:
1) Tyske kilder fra Rikskommissariatet og Wehrmacht
2) Norske kilder: Lappefogder, senere omdøpt til reindriftsagronomer, som var bindeledd mellom samene og den norske staten. Disse kildene har blitt lite undersøkt tidligere.
3) Landssvikarkivet. I dette arkivet er det fortsatt en del dokumenter som er klausulerte og hvor innsyn gis på bakgrunn av søknad. Imidlertid åpnes det for søknadsfritt innsyn hvis personen det gjelder er født for mer enn 120 år siden.
