Napper håret og plukker på huden til det blir sår: – Det er veldig skamfullt
Hvilke mekanismer ligger bak hyppig og gjentakende hårnapping og hudplukking?
I løpet av livet vil opptil 220 000 nordmenn plukke på huden eller nappe hår i så stor grad at det kan kalles en psykisk lidelse. De napper til de får hårløse flekker, eller plukker på huden til det blir sår.
– Det er veldig skamfullt. Ikke bare fordi det ikke er noen hår der, men også fordi det er selvpåført. Dette forteller prosjektleder Benjamin Hummelen ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Forskere ved NTNU og OUS har nå samarbeidet med flere institusjoner fra inn- og utland, og sett nærmere på noen av mekanismene som kan ligge bak hyppig og gjentakende hårnapping og hudplukking.
Torun Grøtte (t.v.) og Benjamin Hummelen. forsker på hårnapping- og hudplukkelidelser. Foto: Ragnhild Skavhaug
Har ofte flere psykiske lidelser
Det er allerede kjent at mange som strever med dette, sliter med andre psykiske lidelser som angst, depresjon, ADHD og tvangslidelse i tillegg.
De har funnet ut at det som kalles grunnleggende leveregler henger sammen med både alvorlighetsgrad og type hudplukking eller hårnapping. Behandlere kan derfor ha god nytte av å kartlegge dette hos pasientene sine, for å forstå dem bedre.
Når blir hårnapping og hudplukking en lidelse?
Selv om den gjentatte hudplukkingen eller hårnappingen er selvpåført, betyr det ikke at det er en villet handling. Det er en adferd det er vanskelig å slutte med.
Det er to ulike mønster som kjennetegner adferden:
- Noen napper hår eller plukker på huden uten at de selv er klar over det, helt automatisk. De gjør det gjerne når de konsentrerer seg om noe annet, som bilkjøring eller en TV-serie.
- Det andre mønsteret er mer fokusert og bevisst hudplukking og hårnapping. Selve handlingen kan dempe negative følelser eller kjedsomhet, og det kan også gi en god følelse i seg selv.
De fleste mennesker napper hår eller plukker på huden sin av og til, uten at det er et problem.
Skamfull lidelse
– For at det skal bli en diagnose, så må det være snakk om en funksjonsnedsettelse. At det oppleves plagsomt, at det går utover hvordan du fungerer på jobb, skole eller sosialt, forteller Torun Grøtte. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, NTNU.
– Noen bruker flere timer hver dag på å nappe hår eller plukke på huden, og de kan også bruke mye tid på å kamuflere skadene av det. De kan bruke hodeplagg, parykk eller falske øyevipper for å kamuflere hårløse områder, eller bruke sminke for å dekke over sår og arr. Det er mye skamfølelse forbundet med disse lidelsene, utdyper Grøtte.
Grunnleggende leveregler utvikles tidlig
Ifølge kognitiv teori utvikler alle mennesker tidlig i livet ulike mønstre av tanker, følelser og kroppslige reaksjoner, som påvirker hvordan de ser på seg selv og på verden rundt seg.
Disse grunnleggende levereglene kan være positive eller negative, og de formes av erfaringer tidlig i livet. Et eksempel på en negativ grunnleggende leveregel, er troen på at folk vil forlate deg eller ikke være der for deg.
De negative grunnleggende levereglene kan påvirke valgene du tar, og måten du møter verden og andre mennesker på.
Ønsker å få bedre innsikt
Forskning har tidligere vist at de som har sterke negative grunnleggende leveregler også har mer alvorlige symptomer på en rekke psykiske lidelser, som tvangslidelse, depresjon og schizofreni. De har også dårligere utbytte av behandling.
Forskerne i denne studien ønsket å få bedre innsikt i rollen grunnleggende leveregler spiller i hår- og hudplukkelidelser.
De 283 pasientene i undersøkelsen hadde enten hårnappings-, hudplukkings- eller tvangslidelse, og undersøkelsen som brukes i denne artikkelen ble gjennomført før de startet behandling for dem.
Forsker Torun Grøtte. Foto: Ragnhild Skavhaug
– Dette er én av flere fagartikler som vi har planlagt ut fra et større behandlingsprosjekt, forteller Grøtte. I dette prosjektet behandles pasienter med hårnappingslidelse og hudplukkingslidelse med en form for kognitiv atferdsterapi. Forskningen skal også følge pasientene underveis i behandlingen, og i flere år etterpå.
Sjekk din skår på grunnleggende leveregler
I dette selvrapporteringsskjema kan du undersøke dine grunnleggende leveregler, hvordan du oppfatter deg selv, dine relasjoner og din plass i verden.
Basert på svarene dine, vil du få en totalskår som sier noe om hvor høye nivåer du har av de negative grunnleggende levereglene.
Du skårer høyt om du kjenner deg igjen i mange negative grunnleggende leveregler, om de påvirker deg i stor grad.
– Man finner igjen disse forhøyede nivåene av negative grunnleggende leveregler i de fleste psykiske lidelser, sier Grøtte.
– Ifølge kognitiv teori er de en slags fellesfaktor i psykiske lidelser.
I denne studien fant forskerne at de med mange og alvorlige symptomer på hårnappingslidelse og hudplukkingslidelse, også hadde høye nivåer av negative grunnleggende leveregler.
Forskerne ble ikke overrasket over denne sammenhengen. Det de derimot ikke forventet, var at det var så lite forskjeller mellom pasienter med hårnappingslidelse, hudplukkingslidelse og tvangslidelse.
Studien viste også at pasienter med hårnappingslidelse oftere følte at de var mislykkede, de undertrykte egne behov, de følte seg annerledes og at de ikke passet inn.
For pasienter med hudplukkingslidelse, var selvoppofrelse utbredt. De følte også ofte på at de var mislykkede.
Et annet spennende funn, var at det var forskjeller blant de som plukket/nappet bevisst og de som gjorde det på autopilot:
De som plukket eller nappet fokusert, hadde et høyere nivå av negative grunnleggende leveregler. Det kan bety at sammenhengen er særlig relevant for dem som regulerer negative følelser med hudplukking eller hårnapping.
Grøtte forklarer at de gjerne vil følge opp sammenhengen mellom grunnleggende leveregler og hårnappings- og hudplukkelidelser videre.
– Er det sånn at de som har høye skår på de negative grunnleggende levereglene, har dårligere behandlingsutfall? Det ville vært spennende å vite, sier Torunn Grøtte.
Forskerne er allerede godt i gang med etterundersøkelsene.
– Vi har veldig mye spennende data å se på, forteller Hummelen.
Målet med prosjektet er å gjøre hårnappingslidelser mer kjent i Norge, og sørge for et bedre behandlingstilbud for disse pasientene. En viktig del av prosjektet er å teste ut en ny form for kognitiv atferdsterapi der de kombinerer vaneendringstrening og aksept- og forpliktelsesterapi.
Ønsker du hjelp?
Hva kan du gjøre, om du ikke klarer å slutte med uønsket hårnapping eller hudplukking?
– Man kan gå til fastlegen og fortelle at man er plaget med dette, for så å få en henvisning til behandling ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS), sier Grøtte.
– Det er vanskelig å gjøre noe med dette alene, forteller Hummelen.
Forskerne forteller at det spesialiserte behandlingstilbudet fortsatt er ganske begrenset, men at det heldigvis er stadig flere som tilbyr hjelp mot disse lidelsene.
Enkelte behandlere har også tatt kontakt med forskningsmiljøet på eget initiativ fordi de ønsker å lære mer om lidelsene. Hummelen kan også fortelle om flere pasienter som har tatt med behandlingsmanualer til terapeuten på egen hånd, og som har fått god hjelp.
Referanser og lenker
Flagstad, E., Hummelen, B., Moen, E. et al. Early maladaptive schemas in trichotillomania and skin-picking disorder: their relationships with symptom severity and subtypes. BMC Psychol 13, 789 (2025). https://doi.org/10.1186/s40359-025-03096-y
Kognitiv adferdsterapi for trikotillomani. En behandlingsstudie
Hudplukkingslidelse – NHI.no
Trikotillomani – NHI.no
Forskning på behandling av hårnappingslidelse – Oslo universitetssykehus HF
Litteraturtips fra forsker Torun Grøtte
Terapeuthåndbok: Trikotillomani – ACT-forsterket atferdsterapi : terapeuthåndbok | ARK Bokhandel
Arbeidsbok for pasienter: Trikotillomani – ACT-forsterket atferdsterapi : arbeidsbok | ARK Bokhandel
Terapeuthåndbok og arbeidsbok for pasienter skal brukes sammen.
Behandlingen som beskrives i disse arbeidsbøkene er den samme som gis i behandlingsstudien: ACT-forsterket atferdsterapi, som er en kombinasjon av vaneendringstrening («habit reversal training») og Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT).
