Livreddende sensor for fulle blærer
En liten trykksensor kan skille mellom liv og død. Den testes ut på de første pasientene med ryggmargskader ved Sunnaas sykehus i april.
Mer enn 220 000 personer i Norge lider av en nevrologisk sykdom som gjør at de plages med vannlating, urinlekkasje og problemer med å kontrollere blæren. Av disse er 3000 særlig hardt rammet. Ved ryggmargskader ødelegges nemlig nerveforsyningene til urinblæren slik at personene ikke merker når blæren er full og bør tømmes.
Trykkmålinger i kroppen
- Måling av trykk er svært viktig innenfor medisinsk praksis. Behovet for nye og bedre målinger er mulig å oppnå med mindre og mer pålitelige sensorer
- Rutinemessige målinger er måling av blodtrykk, trykk i hjernen, trykk på øyet, og
måling av trykk i store ledd. - SINTEF har tidligere ledet et prosjekt der målet var å utvikle en integrert sensor i hofteproteser.
Dette skaper igjen svært høye trykk i blæren, som slår tilbake mot nyrene og fører til skader som kan være livstruende for pasientene.
Måling av trykk med kateter
– Å måle trykket i blæren er nødvendig for å se om pasienten skal opereres, eller kan behandles medisinsk. Målingene avslører hvordan blæren fylles og tømmes, opplyser lege Thomas Glott ved Sunnaas sykehus.Dagens målinger skjer ved hjelp av et kateter som føres inn urinrøret og fylles med vann. Dette er ubehagelig for pasienten, og siden fylling av urinblæren med saltvann foregår i et unaturlig høyt tempo, blir metoden også upålitelig.
Legene stikker en tynn nål inn i urinblæren og får sensoren på plass. Ill: SINTEF
Knappenålssensor
Gjennom mange år har SINTEF-forskere jobbet med å utvikle små sensorer for trykkmåling i kroppen. Da muligheten for et tett samarbeid med Sunnaas sykehus åpnet seg, valgte de å satse på trykkmålinger i urinblære.
Ingelin Claussen som jobber ved MiNaLab på SINTEF IKT, viser fram den lille trykksensoren som ligger som en prikk på fingeren hennes. – I motsetning til et kateter, kan denne sensoren plasseres inn under huden, forteller hun.
Thomas Glott supplerer med å forklare at dette blir gjort gjennom å stikke inn en tynn nål i gjennom huden og inn i urinblæren.
– Måleren plasseres uten at det blir ubehagelig for pasienten som i etterkant kan bevege seg normalt omkring uten forstyrrende kateter og med redusert fare for infeksjoner.
Les også: Reservedelsdoktoren
Plan for utprøving
Ingelin Clausen ved MiNaLab på SINTEF jobber med å utvikle små sensorer for trykkmåling i kroppen. Hun er glad for samarbeidet med Sunnaas sykehus som gir muligheter for utprøving av teknologien på pasienter. Foto: Werner Juvik/SINTEF.
Sensoren prøves nå ut på tre pasienter. En langtidsplan er å teste løsningen på 20-30 pasienter.
– Samarbeidet med Sunnaas har gitt oss en fin mulighet til å prøve ut teknologien vår på pasienter. Det gir også nyttig innsikt også for andre medisinske anvendelser. Det langsiktige målet vårt er å få sensoren mer permanent implantert siden målingene på mange pasienter bør skje jevnlig, sier Ingelin Clausen på SINTEF.
–Da snakker vi om sensorer som kan implanteres for mange måneder eller år.Foreløpig er måleren koblet til en tynn ledning, men neste steg vil bli å gjøre den trådløs.
En annen mulighet på sikt kan være at måleresultatene leses av på en smarttelefon. Slik kan eventuelle høye trykk oppdages selv når pasienten er hjemme, og man unngår ressurskrevende og ubehagelige undersøkelser på et sykehus.
