Hva avgjør om fugler trekker eller blir værende?
Noen toppskarver trekker for vinteren mens andre blir. Forskere har sett på hvorfor.
Bør jeg bli, eller bør jeg dra? Noen toppskarver migrerer, mens andre blir. Cassandra Ugland ved Institutt for biologi ved NTNU har prøvd å finne ut hva som avgjør valget. Forskningen er del av doktorgradsarbeidet hennes.
Toppskarv finnes fra Nord-Norge til Sør-Europa. Cassandra Ugland har jobbet med en bestand som hekker på øya Isle of May i Skottland. Foto: Snæþór Aðalsteinsson, NTNU
Klimaet endrer seg. Det gir større sesongvariasjoner, som igjen kan gjøre at fugler velger nye strategier.
– Klimaendringene påvirker oppførselen hos fuglearter der noen fugler trekker bort ifra hekkeområdene og andre blir året rundt, sier Ugland.
Undersøkte toppskarv
Én sånn art er europeisk toppskarv (Gulosus aristotelis). Denne arten finnes fra Nord-Norge til Sør-Europa, og Ugland har jobbet med en bestand som hekker på en øy som heter Isle of May i Skottland. Rundt halvparten av populasjonen holder seg i stor grad i samme område om vinteren, mens resten av populasjonen kan trekke et stykke nordover langs kysten om vinteren. Hvorfor velger ulike toppskarver ulik strategi?
– For å forstå hvordan individer og bestander tilpasser seg, må vi se på samspillet mellom flere faktorer, sier Ugland.
Disse faktorene er:
- Det naturlige utvalget.
- Den genetiske variasjonen.
- Hvor fleksibel atferden er. Dette siste kalles gjerne «plastisitet».
– Jeg undersøkte hvordan disse faktorene tidlig i livet påvirker om enkeltfugler trekker gjennom vinteren eller blir værende i samme område året rundt.
For å få til dette gikk hun gjennom store mengder ringmerkingsdata. Hun brukte avanserte modeller for å analysere variasjon, utvalg og genetikk gjennom de første leveårene.
Valget hver enkelt fugl gjør den første vinteren betyr mest. Men flere faktorer spiller inn enn det. Foto: Snæþór Aðalsteinsson, NTNU
Tidlige erfaringer betyr mye
– Resultatene viser stor variasjon mellom individer og år. Men vi ser at tidlige erfaringer har stor betydning, sier Ugland.
Valget hver enkelt fugl gjør den første vinteren betyr mest. Men flere faktorer spiller inn enn det.
Andelen som trekker påvirkes av et komplekst samspill mellom miljø, evnen til å endre seg gjennom læring og erfaring, og naturlig utvalg over tid. Foto: Cassandra Ugland, NTNU
– Om fuglene trekker eller blir, bestemmes i stor grad tidlig i livet. Dette tyder på at miljøet individer opplever mens de er unge har mye å si for varig adferd, men vi vet fortsatt ikke hvilke miljøfaktorer som er viktigst.
Dette krever mer forskning.
Et komplekst samspill
– Videre kan mengden av migrasjon i populasjonen påvirkes av et komplekst samspill mellom miljø, evnen til å endre seg gjennom læring og erfaring, og naturlig utvalg over tid, sier Ugland.
Funnene viser at vi må se flere faktorer i sammenheng, over både kort og lang tid, for å forstå hvordan forhold tidlig i livet påvirker atferd og egenskaper senere. Da er det også mulig å forstå bedre hva som skjer med hele bestanden.
Referanse:
Ugland, C. R., Acker, P., Burthe, S. J., Fortuna, R., Gunn, C., Harris, M. P., Hewitt, J. H., Morley, T. I., Newell, M. A., Swann, R. L., Taylor, E. A., Wanless, S., Daunt, F., & Reid, J. M. (2026). Early-life stasis in partial seasonal migration is underpinned by among-cohort variation in migratory plasticity and selective disappearance. Journal of Animal Ecology, 95, 538–552. https://doi.org/10.1111/1365-2656.70215
