Norsk forskningsprosjekt skal forebygge lungesykdom hos barn i Nepal

Lille Priyansh Parajuli hoster der han ligger på armen til mor på venterommet. Far sitter ved siden av og ser bekymret på den 17 måneder gamle sønnen. Foreldrene har tatt ham med hit til sykehuset fordi han hoster, har feber og strever med å puste. 

Sykehuset ligger i hjembyen deres Dhulikhel, en mellomstor by i Nepal. Priyansh er ikke det eneste barnet som plages med pusten i venterommet på barneavdelingen. Det er mye barnehoste å høre her.

Luftveisinfeksjoner er faktisk årsaken til 20-30 prosent av alle sykehusinnleggelser og den vanligste årsaken til død hos barn under fem år i Nepal.

Blir med i forskningsprosjektet

Når de kommer inn til legen, blir den vesle pasienten undersøkt av Dr. Srijana før hun foreskriver anbefalt behandling. 

– Det skal nok gå bra med Priyansh, forteller Dr. Srijana. 

Hun er en dyktig lege som er trygg på egenkompetanse og inngir tillit. Samtidig spør legen om foreldrene samtykker til å bli med i forskningsprosjektet C-LUNG (Children’s Lung Study). Det har til hensikt å forbedre behandlingen av lungeinfeksjoner i tidlig barndom, og å utvikle rimelige metoder for forebygging av astma og kronisk lungesykdom i Nepal.

Barnelege dr. Renu Shahi måler lungefunksjonen til ett av barna i prosjektet. VIS MER

Prosjektet er et samarbeid mellom Dhulikhel Hospital og NTNU/St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Kim L´Orange Sørenssen

Skal forbedre barns lungehelse

Kari Risnes og Trude Flo, prosjektledere i C-LUNG, er begge professorer ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU. De har samarbeidet med partnerne i Nepal siden 2009. Den gang var det den nepalske partneren som valgte ut ulike kompetanser og prosjekter de ønsket seg, ut ifra flere forslag fra NTNU miljøene.

Prosjeltlederne Trude Flo og Kari Risnes Foto: Kim L´Orange Sørenssen VIS MER

Risnes har gjennom årene drevet prosjekt knyttet til akuttmedisin og kriser, mens Flo har bidratt til å etablere molekylær laboratorier for diagnostikk og forskning, med fokus på infeksjon.

I 2024 mottok de to forskerne sammen finansiering til C-LUNG-prosjektet fra Norges forskningsråd. Det er et 5-årig prosjekt som skal undersøke og forbedre barns lungehelse i Nepal, og samtidig styrke lokal forskningskapasitet gjennom et likeverdig samarbeid mellom nepalske og norske forskningsmiljøer.

Blodprøver og neseprøver

Foreldrene til Priyansh samtykker til å bli med i prosjektet. Foreldrene blir intervjuet, og spurt om risikofaktorer som forurensning, boforhold og røyking. Så testes lungefunksjonen til gutten.

Deltakelsen i forskningsprosjektet innebærer også at det skal tas blodprøve, og en prøve som tas med en liten pinne i nesen. Den tapre lille pasienten gråter litt når sykepleieren stikker for blodprøven, men lar seg fort trøste på mammas fang. 

Forskningsassistent og laboratorietekniker Sarita Gosain blander blodprøver med konserveringsmidler som stabiliserer og bevarer blodcellene. Foto: Kim L´Orange Sørenssen VIS MER

For foreldrene er det en trygghet at Priyansh vil bli fulgt opp av sykehuset videre i hele prosjektperioden. Det betyr at det skal tas blodprøver og neseprøver i framtida også, men det aner heldigvis gutten ingen ting om. Nå har han sovnet i mors trygge armer etter dagens strabaser på sykehuset.

Lite kunnskap

– Vi vet mye om luftveisvirus, som for eksempel influensa og respiratorisk syncytualvirus, i land som Norge. Vi følger med på epidemiene de forårsaker og på sykelighet og sykehusinnleggelser. I et land som Nepal er det fortsatt lite slik kunnskap, selv om det er virus som forårsaker de fleste luftveisinfeksjonene også hos barn i Nepal, forteller Kari Risnes. 

Virus og bakterier på lang reise

Virusene eller bakteriene som forårsaket hosten og pusteplagene hos Priyansh, aner ikke at noen av dem – de som havnet i blodprøven og neseprøven – skal ut på en lang og omfattende reise:

Virusarvestoff, RNA, blir først isolert fra neseprøven på laboratoriet i Nepal og analysert for et helt sett av vanlige luftveisvirus: respiratorisk syncytialvirus (RSV), human metapneumovirus (hMPV), influensa A/B og SARS-CoV-2.

Under selve RNA-isoleringen blir det brukt “reagenser”Reagenser er kjemiske stoffer som brukes for å påvise, måle eller framkalle en bestemt kjemisk reaksjon. som opprinnelig ble utviklet ved NTNU under Covid 19-pandemien for raskt å kunne teste for SARS-CoV-2. 

Disse reagensene ble sendt fra NTNU til Dhulikhel Hospital for å avhjelpe sykehuset under koronapandemien. Nå gjør de god nytte for seg også i forskningsprosjektet C-LUNG.

I tillegg til å samle inn de to biologiske prøvene fra nese og blod, registreres en rekke kliniske data om lille Priyansh.

• Les også: Varslene om styrtflommen i Nepal kom altfor sent for mange

1000 barn i prosjektet

Disse kliniske dataene lastes opp til et skybasert system for pasientdata, slik at forskerne fra både Nepal og Norge kan dele forskningsdata uten risiko for at de sensitive helseopplysningene lekker til uvedkommende. 

Biologiske prøver og kliniske data skal samles inn fra mer enn 1000 små barn i prosjektet. Noen av dem er i likhet med Priyansh, barn under fem år som rekrutteres til prosjektet når de kommer inn til sykehuset med lungeinfeksjoner. Andre er friske barn, som utgjør kontrollgruppen.

Blodprøvene og neseprøvene fra Priyansh og de andre barna skal ut å reise. De skal langt:

Blodprøvene skal til Trondheim og NTNU. Neseprøven skal til Sykehuset i Molde. Der har laboratoriet spesialkompetanse på virustester. 

Molde og NTNU i Trondheim

Etter ankomst i Molde, blir prøvene analysert for tjue ulike virus og et par bakterier. Testen i Molde vil gi informasjon om hva som forårsaket infeksjon til Priyansh og de andre barna som testet negativt i Nepal.

Blodprøvene blir analysert ved NTNU. I serum måles antistoffer og betennelsesproteiner.  Målet er å lage en tilstandsrapport som sier noe om hvordan immunforsvaret til Priyansh reagerer på infeksjonen. 

Tilsvarende prøver skal tas om et år og ved skolealder. 

Sammen med kliniske data og måling av lungefunksjon vil dette gi verdifull informasjon om hvordan lungeinfeksjoner tidlig i livet kan endre immunsystemet på en måte som øker risikoen for å utvikle astma eller andre lungeproblemer seinere i livet.

• Les også: Slik ble en tarmbakterie fra Bergen og en flis fra Osebergskipet til kunst

Bedre behandling av lungebetennelser 

 Hjemme i Dhulikhel hoster Priyansh litt mens han sover. En biobank med biologiske prøver fra gutten og hans medpasienter, sammenholdt med kliniske data, vil utgjøre datamaterialet i forskningsprosjektet. 

Prosjektet har som hovedformål å utvikle bedre diagnostikk og behandling av lungebetennelser hos barn i lavinntektsland som Nepal. Lungeinfeksjoner forårsaket av RSV-viruset og andre virus og bakterier, er fortsatt den vanligste dødsårsaken hos små barn i denne delen av verden. Dessuten har barn som får lungeinfeksjoner tidlig i livet økt risiko for å utvikle kronisk lungesykdom. 

Priyansh har deltatt i C-LUNG gjennom en viss tid, og foreldrene kan fortelle at det står bra til med gutten. Han er et veldig energisk barn, som liker godt å leke med leire. 

Priyansh Parajuli får hjelp til sin hoste. Foreldene har takket ja til å være med i C-LUNG-prosjektet. Foto: Kim L´Orange Sørenssen VIS MER

Som foreldre er de bekymret for framtida til alle barna sine. Aller mest håper de at Priyansh, som nettopp har startet i førskole, en dag selv kan bli lege.

NTNU har samarbeidet med Kathmandu University om forskning og utdanning siden 2002, og innen medisin og helse siden 2007. Samarbeidet er sentrert rundt Kathmandu University School of Medical Sciences og Dhulikhel Hospital (KUSMS), et ideelt universitetssykehus som betjener store deler av Nepal gjennom sykehus og distriktklinikker. Gjennom studentutveksling, forskerutdanning, kapasitetsbygging og etablering av forskningsinfrastruktur, har partnerskapet utviklet seg til et langsiktig forskningssamarbeid. Prosjektet C-LUNG bygger på denne plattformen.