Sammen med statsledere og kongelige fra hele verden ventes store folkemengder å samles i Oslo under kong Haralds gravferd på onsdag. Hovedstaden er derfor underlagt omfattende sikkerhetstiltak.

Det blir skarpskyttere på tak og politikontroll for å komme inn i sentrum. Til sammen er om lag 3 000 politifolk er mobilisert, og innsatsleder Tomm Berger i Oslo politidistrikt beskriver sikkerhetsopplegget som et av de mest omfattende i norgeshistorien, ifølge NTB.

Men det er ikke bare det fysiske rommet som er utsatt for press ved slike hendelser.

– Også den digitale beredskapen vil skrus betydelig opp fra sikkerhetsmyndighetenes side, sier professor og sikkerhetsekspert ved NTNU i Gjøvik Basel Katt.

Han mener at man dermed står godt rustet til å håndtere eventuelle dataangrep.

Samtidig er det liten tvil om at risikoen for angrep øker betraktelig når så mye oppmerksomhet og så mange ressurser rettes mot én enkelt hendelse.

Og det kan fremdeles ha uheldige konsekvenser, advarer han.

Ikke første gang

– Du skal ikke lete lenge for å finne eksempler på dataangrep utført i forbindelse med store arrangementer, forteller Katt.

Et av de kanskje mest kjente angrepene var mot vinter-OL i Sør-Korea i 2018.

– Da ble arrangementet angrepet av en dataormEn slags skadelig programvare som kan spre seg selv fra enhet til enhet i den digitale infrastrukturen kalt «Olympic Destroyer». Den førte blant annet til at wifi-tilgangen i de ulike arenaene samt systemene for billettsalg ble satt ut av spill, sier sikkerhetseksperten.

Også kongelige begravelser har vært arenaer for dataangrep tidligere.

– I forbindelse med dronning Elizabeth IIs bortgang i 2022 ble det gjennomført nokså avanserte phishing‑angrep. Da mottok mange britiske borgere e‑poster som tilsynelatende var sendt fra Microsoft, der de ble oppfordret til å dele personlige minner om dronningen med offentligheten, forteller Katt. 

Formatet lignet på den typen minneinnsamling blant annet NRK nylig har invitert til, men e‑postene var falske og krevde at man ga fra seg sensitiv informasjon for å kunne dele minnene sine – noe mange også gjorde.

• Les også: Derfor må kommuner øve mer på cyberangrep

Fare for desinformasjonskampanjer

Sannsynligheten for desinformasjonskampanjer øker også under hendelser som dette, forklarer NTNU-professoren.

– Det kan dreie seg om nyopprettede kontoer i sosiale medier som sprer falsk informasjon eller manipulerte bilder og videoer for å gi et feilaktig inntrykk av begivenhetenes gang, sier Katt.

Motivasjonen for å angripe arrangementer som dette, er ikke nødvendigvis å ødelegge for selve arrangementet, forteller han. Det er altså ikke sikkert angriperne har noe personlig imot kongehuset eller den avdøde kongen.

– Det dreier seg oftere om å misbruke den oppmerksomheten slike arrangementer får for å fremme sin egen agenda. Det kan være snakk om å spre et bestemt budskap, bygge opp under et visst ideologisk narrativ, eller rett og slett skape uro og spre frykt, sier han.

Kan komme flere tjenestenektangrep

Den siste tiden har flere offentlige IT‑tjenester i Norge blitt utsatt for såkalte tjenestenektangrep. Digitaliseringsdirektoratet og en rekke universiteter og høgskoler er blant dem som er rammet.

Katt mener at det ikke er usannsynlig at vi vil se mer av også denne typen angrep på onsdag.

– Tjenestenektangrep går ut på å sette tjenester ut av spill ved å overbelaste dem med trafikk, forklarer han.

I motsetning til phishing-angrep er altså ikke formålet med slike angrep å få tilgang til sensitive opplysninger eller data.

– Det kan for eksempel dreie seg om en statlig militær eller ikke-militær aktør som søker å sette våre digitale tjenester og nettsider ut av spill. Dette for å sende et signal om at Norge som nasjon er sårbar for angrep, og at myndighetene ikke er sterke nok til å beskytte oss, sier Katt.

Tjenestenektangrep er forholdsvis enkle og rimelige å utføre, og de har ofte ikke større åpenbare konsekvenser enn at en tjeneste blir satt ut av spill i noen timer.

– Slike angrep kan likevel framstå som alvorlige og dermed ha en destabiliserende virkning blant befolkningen, mener Katt. Han vil betegne det som en form for psykologisk krigføring.

I likhet med phishing-angrep og desinformasjonskampanjer har dessuten nye KI-verktøy bidratt til å gjøre tjenestenektangrep langt lettere å utføre i stor skala, forklarer professoren.

• Les også: Supergjenkjennere kan avsløre id-svindel

– Ikke ta alt for god fisk

Mange vil følge kong Haralds gravferd digitalt onsdag, det være seg gjennom TV-sendinger eller sosiale medier. Sikkerhetseksperten har i den forbindelse to råd:

– Sjekk hvor informasjonen eller forespørslene du mottar kommer fra. Det er som regel helt trygt å dele minner og bilder med en etablert allmennkringkaster. Får du derimot en forespørsel om å gjøre det fra en e-postadresse eller et telefonnummer du ikke kjenner igjen, og som i tillegg krever innlogging – da bør varsellampene for alvor blinke.

Han råder også til å være kritisk til ting man leser eller ser på sosiale medier:

– Ikke ta alt for god fisk. Vær klar over at desinformasjonskampanjer ofte spres nettopp gjennom sosiale medier, gjerne av falske profiler og automatiserte kontoer som er laget for å manipulere oppfatninger og skape forvirring, avslutter professoren.