Hvorfor bryr vi oss når kjente mennesker dør?
De fleste av oss kjente ikke kongen. Likevel føler vi sorg. Hvorfor?
Allerede før kong Harald døde samlet folk seg foran slottet for å legge ned blomster. Mange ble lei seg, de aller fleste selv om de aldri noen gang hadde snakket med kongen.
Hvorfor reagerer vi sånn når folk vi egentlig ikke kjenner dør?
– Det er jo opplagt at vi sørger når folk vi faktisk kjenner dør. Men de fleste av oss kjente jo egentlig ikke kongen. Dette er de vi kaller «parasosiale relasjoner», sier sosialantropolog Håkon Fyhn ved NTNU.
Slike relasjoner går stort sett én vei, og du finner dem blant annet hos fans av popstjerner, filmskuespillere og den slags. Tusener, kanskje millioner av mennesker kan føle det som om de faktisk kjenner personen, mens kjendisen selv ikke aner hvem hver enkelt av dem er.
– Men slike relasjoner kan kjennes like ekte for den enkelte som relasjoner til folk de faktisk kjenner. Psykologer læres derfor opp til å ta disse relasjonene på alvor, sier Fyhn.
Allerede før kongen var død, begynte mange å legge ned blomster foran slottet. Foto: Lise Åserud, NTB
Opplevelsen deles med flere
Et kjennetegn ved slike relasjoner er at de som regel deles med mange andre. Ofte er det bare de nærmeste som virkelig sørger når en de faktisk kjenner går bort. Men når en virkelig kjendis dør, kan det være mange som deler sorgfølelsen.
– Det er ikke den typen sorg som kanskje bare du kjenner. Da oppstår isteden et fellesskap mellom de sørgende. Dette blir en relasjon som mange har felles, sier Fyhn.
Håkon Fyhn. Foto: NTNU
Det er altså derfor så mange folk kom og la ned blomster foran slottet.
– Kanskje er det noe vi ikke engang tenker over til vanlig. Om du blir spurt om hvem du har et forhold til, er det kanskje ikke kong Harald du tenker på, sier Fyhn.
Men når først noe alvorlig skjer, oppdager du at han har hatt en plass i livet ditt likevel.
Ritualer oppstår for å gå videre
Når store hendelser skjer, er det noe du trenger å komme á jour med. Dermed oppstår ritualer, om det nå er å legge ned blomster eller sørge sammen på andre måter.
Ritualene finnes rundt flere viktige hendelser i livene våre, som dåp, konfirmasjon eller bryllup. Sånn er det også med begravelser.
– En begravelse gjør på et vis døden ekte, sier Fyhn.
Ritualene gir oss noe konkret å forholde oss til, og blir en måte å lede oss gjennom store endringer.
Intet menneske er en øy
Antropologer finner slike ritualer i de aller fleste kulturer, om ikke alle. Det er altså tilsynelatende noe allmennmenneskelig.
– Vi liker jo gjerne å tenke at vi er individer som eksisterer uavhengig av andre rundt oss. Men samtidig har vi et forhold til dem rundt oss, til det stedet der vi bor eller for den slags skyld til en bil. Menneskene og tingene rundt oss blir på et vis en del av oss selv, påpeker Fyhn.
Så når et menneske vi har en relasjon til forsvinner, er ikke dette så lett å ta inn over seg. Vi tenker: Hva nå?
