Biokull er avgjørende for å beholde metallindustri i Norge

Norsk metallindustri står i et krevende dilemma. Den produserer materialer som er nødvendige i det grønne skiftet, men er samtidig selv avhengig av karbon i selve produksjonen.

Selv om fornybar vannkraft benyttes for å få ned utslipp, er flere av de viktigste metallurgiske prosessene fortsatt helt avhengige av karbon, enten som reduksjonsmiddel i produksjon av silisium, ferrosilisium og mangan-legeringer, eller som karbonanoder i aluminiumsproduksjon.

Industrien trenger derfor fornybart karbon – ikke bare fornybar energi.

I dag kommer det meste av karbonet fra fossile kilder. Skal metallindustrien kutte utslipp uten å tape konkurransekraft, må dette fossile karbonet erstattes. Biokull peker seg ut som en nødvendig del av løsningen for deler av industrien. Derfor er produksjon av biokull ikke bare et teknologispørsmål, men et spørsmål om industriutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Sektoren skaper store eksportinntekter, sikrer arbeidsplasser langs hele kysten og er en viktig del av Norges industrielle verdikjeder.

Biokull produseres fra biomasse, eksempelvis restprodukter fra skogbruk, gjennom varmebehandling uten oksygen – kalt pyrolyse. Det kan erstatte fossilt kull i metallurgiske prosesser. Foto: Håkon Bjørngård/Enova VIS MER

Samtidig er denne industrien sterkt konkurranseutsatt. Når kostnadene øker eller tilgangen på viktige innsatsfaktorer blir mer usikker, merkes det raskt. Utviklingen i europeisk industri viser hvor sårbart det kan være når energi, råvarer og klimapolitikk trekker i ulike retninger. Flytting av produksjon eller nedbygging kan skje raskere enn mange tror. Det er et varsko også for Norge.

Satsing på biokull kan sikre den norske metallindustriens fremtid. Biokull er et karbonrikt materiale som produseres fra biomasse gjennom pyrolyse, altså varmebehandling uten oksygen. Denne prosessen konsentrerer karbonet og endrer materialets egenskaper slik at det kan erstatte fossilt kull i metallurgiske prosesser.

Biokull peker seg ut som en nødvendig del av løsningen for deler av industrien. Derfor er produksjon av biokull ikke bare et teknologispørsmål, men et spørsmål om industriutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

I takt med at Norge og EU skjerper sine klimamål, har den norske metallindustrien forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2040. I dag står metallindustrien for 10 prosent av Norges klimautslipp.

Biokull er en forutsetning for å redusere utslippene i de delene av metallindustrien som trenger karbonet.

Utfordringen er at biokull fortsatt er dyrere enn fossilt kull. For en industri med hard internasjonal konkurranse og høye energikostnader fører høy pris til at den grønne omstillingen stopper opp. Det hjelper lite at teknologien finnes dersom råvaren ikke er tilgjengelig i riktig kvalitet, i tilstrekkelig volum og til en pris bedriftene kan leve med.

• Biokull og industri er også et tema på Arendalsuka. Tirsdag 11. august kl. 14.45-15.30 kan du delta på “Norsk metallindustri trenger biokull, men har vi nok?”
  Arrangementet strømmes.

Import vil neppe være nok til å løse behovet for biokull i norsk og europeisk metallindustri. Forsyningskjedene er usikre, og kostnadene kan bli høye. Skal norsk metallindustri lykkes med omstillingen, trenger den mer forutsigbar tilgang på fornybart karbon.

Norge har gode forutsetninger for å få til en bærekraftig næring for produksjon av biokull. Vi har sterke forskningsmiljøer, industrielle aktører med relevant erfaring og tilgang på biomasseressurser. Flis fra treforedling og restprodukter fra skogbruk peker seg ut som aktuelle råvarer.

Samtidig er det viktig å understreke at produksjonen må være bærekraftig. Biokull bør så langt som mulig lages av rester og sidestrømmer, ikke av råstoff som skaper unødig press på skogressursene.

Norge har gode forutsetninger for å få til en bærekraftig næring for produksjon av biokull. Vi har sterke forskningsmiljøer, industrielle aktører med relevant erfaring og tilgang på biomasseressurser.

Norge trenger en samordnet satsing på forskning, pilotering, produksjonskapasitet, standarder og sertifiseringssystemer for biokull. Industrien trenger forutsigbarhet både i kvalitet, pris og tilgang. Ansvaret kan ikke skyves over på enkeltbedrifter alene. Derfor må biokull løftes fra mindre enkeltprosjekter til industripolitikken.

Å erstatte fossilt karbon med fornybart biokull handler ikke bare om å kutte utslipp i metallindustrien. Det handler også om å beholde industriarbeidsplasser, eksportinntekter og teknologimiljøer i Norge. Dersom tilgang på fornybart karbon blir en ny konkurranseulempe, svekkes både klimaomstillingen og industriens langsiktige konkurranseevne.

Biokull alene løser ikke alt. Men uten konkurransedyktig tilgang på biokull blir omstillingen dyrere, tregere og mer sårbar. Norge har fortsatt mulighet til å bygge en metallindustri med lave utslipp basert på egne ressurser og egen kompetanse. Da må biokull bli en tydelig del av den nasjonale strategien for klima- og industriutvikling, før knapphet på fornybart karbon blir en ny flaskehals for grønn industri.

Denne kronikken ble først publisert i Dagsavisen 1. juli 2026