Større ulempe å være lærling i private, uavhengige bedrifter

Har du en kommende lærling i huset? Da kan det være greit å se ekstra godt på kontrakten, fordi det kan bety mye for utfallet hvem den håpefulle inngår avtale med. Sannsynligheten for å bestå avsluttende eksamen og oppnå fagbrev er nemlig betydelig høyere for lærlinger knyttet til et opplæringskontorBindeleddet mellom skoler og lokalt arbeidsliv. Samordner inntak og opplæring av lærlinger/lærekandidater og er juridisk kontraktspart og ansvarlig for kontrakten. Kilde: NHO, enn for dem som har kontrakt direkte med et uavhengig privat firma.

– Overraskende stor ulempe

Professor Torberg Falch. Foto: Elin Iversen, NTNU VIS MER

Det viser en ny studie fra NTNU. Forskerne har undersøkt betydningen opplæringskontorene har for overgangen fra skole til lærlingjobb. Målet er mer kunnskap om hvorvidt kontorene bidrar til fullføring av lærlingløpet og hvor effektive de er.

– Vi fant en overraskende stor ulempe for lærlinger som ikke var knyttet til et opplæringskontor. Vi ser også store forskjeller mellom de ulike opplæringskontorene, sier Torberg Falch, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi.

Ikke undersøkt før

Han står bak studien sammen med Anna Cecilia Rapp, som er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og har ledet prosjektet «Fra skole til jobb».  

– Tidligere kvalitative studier tydet på at kontorene er viktige bindeledd mellom utdanning og arbeid. De rekrutterer og støtter lærebedrifter, formidler og følger opp lærlinger, kvalitetssikrer opplæringen og bidrar til kontinuitet. Dette er ikke undersøkt før med kvantitativ metodeForskningsmetoder som brukes ved innsamling og analyse av data i form av tall eller andre mengdetermer. Dette i motsetning til kvalitative data, som vanligvis uttrykkes i form av tekst. Kilde: SNL, slik vi har gjort, forklarer Rapp.

Stryker, endrer og bytter kontrakt

NTNU-studien viser at ungdom som starter læretiden i uavhengige private firmaer, endrer på eller bytter, kontrakt oftere enn andre. 37 prosent av disse kontraktene ender med ikke-bestått fagprøve. 6 av 10 lærlinger som stryker, bytter kontrakt – som oftest til et opplæringskontor. Da fullfører de på linje med dem som startet direkte hos opplæringskontoret.

Forskerne ser store forskjeller i andelen som fullfører, både mellom opplæringskontorene og lærebedrifter som står utenfor ordningen.

70 prosent av dagens videregående elever  fullfører på normert tid. Ytterligere 10 prosent fullfører med inntil 2 års forsinkelse.

I dag velger over halvparten av ungdommene i videregående yrkesopplæring. Fullføringsgraden her er 20 prosent lavere, og frafallet er et stort problem.

Venter økt mangel på fagarbeidere 

Førsteamanuensis Anna Cecilia Rapp, NTNU. Foto: NTNU VIS MER

Undersøkelsen bygger på lærlingekontrakter og utdanningsinformasjon fra drøyt 8 000 personer i Trøndelag fylke. Dataene er fra perioden 2018-2023. Fordi de også omfatter lærlinger i uavhengige bedrifter, har forskerne kunnet sammenligne de to gruppene.

– Vi vet at det også ventes å bli en enda større mangel på utdannede fagarbeidere innen bestemte yrker. Samtidig har yrkesfagene samlet sett en betydelig lavere gjennomføringsgrad enn studiespesialisering, sier Anna Cecilia Rapp.      

Sårbare grupper faller fra

Sårbare elevgrupper faller oftere fra før læretiden starter. Elever med vanskeligstilt bakgrunn, svakere karakterer eller andre utfordringer, taper kampen om de mest attraktive læreplassene.

Sjansen for å fullføre henger også tett sammen med karakterene i ungdomsskolen. Ett karakterpoeng over snittet, fører til at sannsynligheten for å bestå fagprøven øker med 10,1 prosentpoeng, ifølge studien.

– Det ser ut som karakterene fra ungdomsskolen fanger opp egenskaper ved elevene som er av stor betydning for hvor godt de fungerer i arbeidslivet, sier Anna Cecilia Rapp og Torberg Falch.

Stor utfordring å være i mindretall 

De fleste lærekontrakter finnes i bygg- og anleggsnæringen. Deretter kommer helse- og oppvekstfag. Menn dominerer i bygg, elektro og industri, kvinner innen helse.

– Mens guttene gjør det svakere i skolen enn jentene, så ser det ut som at de tar igjen noe av dette i lærlingeperioden. Disse funnene tyder også på at det underrepresenterte kjønnet i en fagretning har de største utfordringene

Ett funn er at menn generelt har høyere sannsynlighet for å fullføre lærlingløpet, men ikke i offentlige lærebedrifter. Offentlig sektor tar ofte lærlinger fra utdanningsprogrammet Helse og oppvektsfag.  Om det skyldes de offentlige lærebedriftene eller særtrekk ved programmet, kan ikke forskerne si sikkert.

– Mens guttene gjør det svakere i skolen enn jentene, så ser det ut som at de tar igjen noe av dette i lærlingeperioden. Disse funnene tyder også på at det underrepresenterte kjønnet i en fagretning har de største utfordringene, sier NTNU-forskerne.

Mispass mellom liv og lære?

I tillegg til sosial bakgrunn, kjønn og etnisitet, spiller bosted, arbeidsledighet og bedriftsstruktur på stedet også inn.  Mangel på læreplasser er en utfordring.

Studien viser til et misforhold mellom kunnskapen elevene får gjennom opplæringsprogrammene, og det arbeidslivet faktisk etterspør. Skolene samarbeider med arbeidsgivere som kan være konkurranseutsatt. Når tidene skifter, og teknologier, rammevilkår og økonomi endrer seg, kan læretiden være et særlig sårbart punkt.

NTNU-forskernes konklusjon er at opplæringskontorene fungerer som en viktig og stabiliserende del i det de kaller kompetanseøkosystemet for yrkesfaglig opplæring.

Referanse: Torberg Falch, Anna Cecilia Rapp: Transitions in vocational education and training – challenges in the role of training agencies in Norway  https://doi.org/10.1186/s40461-025-00203-6