Når gamle havvindparker avvikles, oppstår tusenvis av tonn nytt avfall
Nærmere 20 000 turbinblader fra Europas havvindparker kan bli gravd ned eller brent mot år 2040. Gode løsninger for å behandle dem bærekraftig finnes ikke.
Kortversjonen
- De eldste havvindturbinene i Europa er i ferd med å nå forventet levealder, og vil bli demontert i tur og orden i årene som kommer.
- Foreløpig mangler det gode løsninger for å håndtere særlig turbinbladene på en bærekraftig måte.
- Ny NTNU-studie viser at havvindbransjen velger de enkleste, billigste og mest miljøskadelige alternativene, i stedet for bærekraftig gjenvinning og gjenbruk.
- Fortsetter det slik, kan 20 000 turbinblader i Europa kan gravd ned eller brent fram mot år 2040.
- NTNU-studien viser hva som kan få havvindindustrien til å bli sirkulærøkonomisk.
- Den viser 6 typer hindringer, og 13 tiltak for å komme over dem.
Turbinene har gjort vind til havs om til ren kraft på land siden tidlig på 90-tallet, men i årene som kommer vil de bli demontert etter tur. Og i takt med at de eldste tas ned, tårner nye miljøproblemer seg opp. Fram mot 2040 dreier det seg om opptil 20 000 turbinblader som kan bli gravd ned eller brent, fordi det – så langt- ikke finnes krav om å materialgjenvinne dem. – Det er en fare for at vi, i forsøket på å la vindkraften løse viktige klimautfordringer, har skapt oss noen nye og enda større ressursutfordringer, sier Pankaj Ravindra Gode.
Velger de verste løsningene
– Tusenvis av tonn verdifulle materialer risikerer å ende opp på deponier eller i forbrenningsanlegg dersom vi ikke tar grep for å styrke sirkulærøkonomien, sier NTNU-forsker Pankaj Ravindra Gode. Foto: NTNU
Han har en fersk doktorgrad fra NTNU Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Arbeidet hans er en del av FME North Wind, og handler om hvordan sirkulær økonomiEt økonomisk system som bygger på prinsipper fra sirkulære kretsløp i naturen. Utgangspunktet er at alle ressurser har en anvendelse, og at det dermed ikke skapes avfall. Kilde: SNL best mulig kan innføres i havvindindustrien.
I en ny studie viser han og førsteamanuensis Øyvind Bjørgum hvordan bransjen velger vekk bærekraftige, sirkulære løsninger som gjenvinning og ombruk. I stedet velger de den enkleste, billigste og mest miljøskadelige utveien — som deponering og forbrenning.
– Deponier er det største problemet fordi vi kaster vekk enormt med gjenvinnbare, ombrukbare og verdifulle materialer. Deponiene legger også beslag på store områder som blir ubrukelige til for eksempel landbruk.
Hindringer og løsninger
Studien bygger på intervjuer med 21 aktører fra hele verdikjeden. Den peker på hva som kan drive industrien i sirkulær retning, hva som hindrer den, og på tiltak som kan gjøre at hindrene overvinnes.
5 faktorer som kan drive industrien i riktig retning:
Økonomi: Å jobbe sirkulærøkonomisk er forretningsmessig lønnsomt, fordi det krever mindre råvarer og reduserer avfall. Høye energipriser de siste årene motiverer til å forlenge produktenes liv. Gjenvinning av metaller og andre materialer gir økonomisk gevinst.
Miljø: Det er behov for å resirkulere og gjenbruke materialer for å møte fremtidige behov. Bruk av nye råvarer gir høyt klimaavtrykk. Sirkularitet får utslippene ned. Utfordringene rundt deponering presser frem sirkulære løsninger.
Institusjonelt: Deponiforbud vil påvirke til alternative behandlingsmetoder. Skape mer samarbeid om avfall og løsninger langs verdikjeder. Interessenter og forretningspartnere krever bærekraft.
Regulering: Deponiforbud for komposittavfall er innført i flere land. I noen land støtter myndighetene etablering av sirkulære anlegg.
Marked: Sirkulære produkter skaper nye markeder og muligheter for industrien.
Faktaboksen er laget ved hjelp av KI.
Antatt levealder: 20-25 år
Vindturbiner tas vanligvis ut av drift etter 20-25 år, som gjerne er levetiden nedfelt i kontraktene. Noen kan operere lenger, men det avhenger av regelverk, miljøforhold og vedlikehold. Rundt 85 prosent av delene i en vindturbin kan material-gjenvinnes eller brukes igjen. Unntaket er turbinbladene. De lages av komposittmaterialerMaterialer som er sammensatte av to eller flere forskjellige materialtyper, og som har spesifikke egenskaper som er bedre enn de grunnleggende materialtypenes egenskaper hver for seg. Kilde: SNL som gjør dem både lette og svært sterke. Den innfløkte sammensetningen gjør dem vanskelige å gjenbruke eller ombruke. Derfor er deponering blitt løsningen.
Gravplass for turbinblader
Det var skrekkbilder fra et kommunalt deponi i Casper, Wyoming i USA som fikk alarmen til å gå i 2020. Nyhets- og markedsdatabyrået Bloomberg beskrev deponiet som et siste hvilested for vindturbinblader som «minner om blekede hvalbein som ligger tett inntil hverandre».
Skjermdump, Bloomberg
Scenariet var at titusenvis av aldrende landturbiner skulle avvikles i løpet av få år. De fleste ville ende på deponier, fordi de ikke kunne gjenvinnes.
Havvind står for tur
Nå er turen kommet til havvindturbinene.
Verdens første offshore vindpark, Vindeby i Danmark, åpnet i 1991. Det er tidligere anslått at rundt 1 800 havvindturbiner blir avviklet i Europa de neste fire årene. Mot år 2040 kan tallet øke til nesten 20 000.
– Håndtering av turbinblader er en reell utfordring, sier Marthe Michelsen Bottéri, kommunikasjonsansvarlig i Havvind Norge.
Hun sier at både industrien og forskningsmiljøer jobber aktivt med dette, og viser til selskapet Gjenkraft. De har utviklet teknologi for å gjenvinne og ombruke materialer som glass- og karbonfiber. Også Equinor samarbeider med selskaper som jobber med sirkulære løsninger og gjenbruk av komposittavfall.
– Det stemmer nok også dessverre at ikke alle selskaper jobber med sirkulære løsninger, sier Michelsen Bottéri.
Stiller krav for bedre løsninger
Per nå gjelder utfordringene først og fremst utenlandske og europeiske parker. Norges første havvindpark, Hywind Tampen åpnet først i 2023. Sørlige Nordsjø II er tildelt, mens Utsira Nord er utlyst. I tillegg utredes 20 andre havvindområder.
Energidepartementet har et klart mål at avfall fra vindkraft i størst mulig grad skal inngå i sirkulære løsninger. Det er ingen egne krav om materialgjenvinning. Det er avfallsprodusentens ansvar å vite hvilke krav de skal følge for håndtering. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
– Vi har stilt krav i prekvalifiseringskriteriene for Sørlige Nordsjø II, og i de kvalitative kriteriene for Utsira Nord, om at søker må fremlegge en prosjektplan, sier Henrik Hoel, senior kommunikasjonsrådgiver i Energidepartementet (ED).
–Planen må beskrive planlagte tiltak knyttet til avfallshåndtering, potensialet for materialgjenvinning og ombruk. Ved å stille krav kan vi bidra til å drive frem bedre løsninger, sier han
Flere vindparker, større turbinblader
Det bygges stadig flere havvindparker i verden. Turbinene blir større. Neste generasjons rotorer vil ha en diameter på 310 meter, som er like langt som tre fotballbaner. Nå bygger og tester Kina havvindturbiner med tårn som er 200 meter høye.
Flere hundre tonn stål, kompositter, betong, kobber og aluminium går med til å bygge én eneste turbin. I tillegg kommer sjeldne jordmetaller som neodymium, praseodymium, dysprosium, og terbium.
Det er en fare for at vi, i forsøket på å la vindkraften løse viktige klimautfordringer, har skapt oss noen nye og enda større ressursutfordringer
Etter endt tjeneste, fraktes turbinbladene i land. Tusenvis av kilometer med kabler for milliarder av kroner ligger allerede forlatt og begravd igjen på havbunnen. Samtidig som vi belaster miljøet tungt, fortsetter vi å tape store mengder verdifulle materialer.
Metaller er stormaktspolitikk
Sjeldne jordarter brukes i mobiltelefoner, harddisker, og flatskjermer, i el-bilene våre og i vindturbiner. Knappheten er blitt stormaktspolitikk. En del av disse metallene finnes ikke i Europa. Kina har store mengder og nærmest monopol på handelen.
En av informantene i NTNU-studien spør hva som skjer hvis Kina slutter å forsyne oss med disse sjeldne metallene. Og svarer selv:
– Da vil teknologien vår slutte å virke. Det er et alvorlig, geopolitisk problem.
Dette er barrierene som hindrer havvindindustrien i å bli sirkulær:
- Økonomiske: Vanskelig å lage en lønnsom forretningsmodell, skaffe finansiering og tiltrekke seg investeringer. Høye oppstartskostnader. Anslagene for hva avvikling vil koste er ofte unøyaktige.
- Miljømessige: Stor usikkerhet rundt hvor sirkulære løsningene er. En del av det som anses bærekraftig er faktisk bare marginalt bedre enn dagens løsninger.
- Institusjonelle: Usikkerhet rundt håndtering av avfall, som varierer veldig mellom land. Mange aktører har forsvunnet fra bransjen siden starten. Det gjør deling av data og informasjon om hva som er bygget, og hvor, vanskelig. Hele feltet er nytt, ytterst få har erfaring med avvikling av vindturbiner.
- Regulatoriske: Ulik lovgiving i ulike land. Geopolitiske spenninger kan også føre til kriser, for eksempel dersom Kina slutter å eksportere sjeldne metaller som brukes i turbiner. I tillegg mangler det et EU-forbud mot deponering av turbinblader. De finnes få insentiver som fremmer sirkulærøkonomiske initiativer. Det mangler også avfallskoder som kan gjøre materialstrømmene fra vindturbiner mer sporbare.
- Markedsmessige: Hvor mye brukt materiale som finnes er usikkert. Kvaliteten varierer. Det finnes få stabile markeder for gjenbruk. Det finnes mange små pilotprosjekter, men lite som kan forstørres opp i så stor skala som trengs for å ta unna mengdene med avfall.
- Teknologiske: Det mangler gode metoder for å måle kvalitet og egenskaper på brukte materialer. Teknologien for resirkulering er hverken skalerbar eller god nok foreløpig. Materialene svekkes i prosessen. Mye kan ikke gjenbrukes.
(Oversikten er laget ved hjelp av KI).
Forbud – i enkelte land
– En av de store bremseklossene for sirkulærøkonomi er at lovgivningen varierer fra land til land, påpeker en aktør i NTNU-studien.
I Tyskland, Finland, Østerrike og Nederland er deponering forbudt. Noen løser dette ved å frakte utrangerte turbinblader til land der de kan graves ned. Storbritannia og Frankrike har blant de høyeste konsentrasjonene av deponier i Europa.
Den europeiske vindindustriforeningen WindEurope har bedt medlemmene sine om å innføre et deponeringsforbud for vindturbinblader fra 1. januar 2026.. Foto: Colourbox
Et EU-forbud er ikke på plass – ennå. Et særnorsk forbud mot deponering eller brenning er ikke noe tema i Energidepartementet.
– Naturlig å løse via EU
– Bransjen er internasjonal, og teknologier for gjenvinning og ombruk utvikles i stor grad i et europeisk og globalt marked. På avfall har Norge i stor grad felles regler med EU. Det er naturlig at denne utfordringen primært løses gjennom felleseuropeisk regelverk, sier Henrik Hoel.
NTNU-forsker Pankaj Ravindra Gode mener et EU-forbud vil kunne hindre aktører i å eksportere problemene.
– Det ville skape like konkurransevilkår, der reglene er like for alle og ingen kan omgå systemet, sier han.
Hvor grønt?
Hvor grønn og bærekraftig er vindkraften egentlig, når tusenvis av tonn uhåndterlig avfall kan bli gravd ned eller brent opp – hvert år fremover?
– Vindkraft på land og til havs anses som grønn energikilde fordi den har svært lave klimagassutslipp i drift og et betydelig lavere samlet klimaavtrykk enn fossile alternativer. Samtidig er det viktig å fortsette å jobbe med forbedring av ressursbruk og avfallshåndtering, sier Henrik Hoel i ED.
Marthe Michelsen Bottéri i Havvind Norge sier at et viktig poeng for industrien er at mye av klimaeffekten ligger i utslippsreduksjonene som fornybar energi gir over flere tiår.
– Samtidig må industrien selvfølgelig håndtere materialstrømmene på en ansvarlig måte gjennom hele livsløpet, sier hun.
Her er 13 tiltak for en grønnere avvikling:
- Innføring av materialpass. Passene har informasjon som gjenvinnings -og gjenbruksselskapene trenger, om hvor i komponentene ulike materialer og metaller befinner seg og hvor mye det er.
- Beholde deler som deler. Fremfor å demontere mest mulig, er det å ta vare på hele komponenter for å reparere, pusse opp og gjenbruke dem er i tråd med sirkulær økonomi.
- Knutepunkt for innsamling. Å lage sirkulære knutepunkter der turbinblader og andre brukbare deler fra vindturbiner allerede er lagret vil spare mye transport.
- Sende avfall tilbake til leverandøren. Det beste er å hindre at avfall oppstår, men når det skjer bør løsningen være retur til leverandør for gjenbruk, resirkulering, eller annen bruk.
- Etablere lagre for reparerte og ombygde deler. Støtter opp om reparasjon, oppussing og reproduksjon av utrangerte deler som forretningsmodell.
- Løsninger som motiverer økonomisk. Sirkularitet bør få en økonomisk verdi. Flere gulrøtter for de som vil satse. Ett tiltak kan være auksjonsordninger.
- Lage avfallskoder for vindturbinmaterialer. I dag finnes det ikke noen enkelt avfallskode for sammensatte komposittmaterialer. Det gjør håndtering byråkratisk og vanskelig.
- Forbud mot deponering. Et EU-forbud mot deponering av turbinblader har vært etterlyst lenge.
- Finne alternative bruksområder. Mer avfall må behandles som ressurser som andre kan bruke som råmaterialer.
- Utvikle lokale markeder og støtte industri. Støtte opp om det å samle inn, behandle og gjenbruke mer materialer i nærheten av der turbiner tas ned.
- Kartlegge hva markedet vil ha. Satse mer på å utvikle bærekraftige produkter som kundene faktisk etterspør, i stedet for å lage produkter og håpe at markedet vil ha dem
- Skape et marked innenfor samme selskap. Mer målrettet gjenbruk der produkter selges tilbake til det samme selskapet som har eid og brukt for eksempel vindturbinbladene.
- Mer materialdrevet design. Materialene, størrelsen og formen på vindturbinblader bestemmer hva som skal lages. Er bladet for lite til å passe en bestemt idé, jobber man ikke for å gjøre det større. Da lager man heller noe annet.
(Oversikten er laget ved hjelp av KI).
Referanse:
Pankaj Ravindra Gode, Øyvind Bjørgum: «Investigating pathways to improve the circular economy adoption for near-end-of-life offshore wind farms» DOI: https://doi.org/10.1016/j.jenvman.2025.127679
