Dette synes nordmenn om demokrati, falske nyheter og Trump
Et betydelig mindretall i landet vårt støtter udemokratiske påstander. Ennå ser det likevel ikke så verst ut. Men hva synes folk i Norge om Trump?
Demokratiet viker mange steder. Over 7 av 10 mennesker på kloden lever nå i autoritære land. Selv USA vakler.
Trenger vi å bekymre oss i Norge?
Forskere ved NTNU har sett på hvordan det står til med støtten til demokratiet her til lands. De har nå lagt frem de første resultatene, og det står foreløpig ikke så verst til.
– Det er relativt sterk støtte til demokratiske prinsipper når folk får direkte spørsmål, sier professor Henning Finseraas ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Betydelig mindretall liker udemokratiske påstander
Henning Finseraas. Foto: NTNU
Forskerne spurte i alt 1002 deltakere. Disse skal utgjøre et representativt utvalg av mennesker i Norge, og bør normalt gi en god pekepinn på hvordan det faktisk står til i landet vår.
Deltakerne ble stilt overfor sju udemokratiske påstander. (Disse kan du se i faktaboksen under.) Så måtte de rangere hvor enige eller uenige de var i disse påstandene.
– Halvparten er uenige i minst 6 av de 7 antidemokratiske påstandene, konstaterer Finseraas.
Det er altså ikke så verst for den som liker demokrati. Men ikke alle gjør det.
– 20 prosent av de spurte er enige i minst halvparten av de udemokratiske påstandene, sier Finseraas.
Hver femte spurte støtter altså i stor grad udemokratisk tenkning. Dette blir spesielt tydelig i saker som de synes er viktige.
Udemokratiske påstander
Påstandene som deltakerne skulle si om de var enige i på en skala fra 1 til 5.
- Regjeringen bør kunne sensurere medier som er for kritiske til myndighetene.
- Det ville vært bedre for Norge hvis det bare var ett politisk parti.
- Man må stille spørsmål ved universell stemmerett når så mange velgere er dårlig informert og lett lar seg villede.
- Det er berettiget for en regjering å tøye valglovene til sin fordel når opposisjonen har gjort det samme da de var i regjering.
- Regjeringen bør kunne ignorere rettsavgjørelser som anses som politisk partiske.
- Hvis Stortinget hindrer regjeringens arbeid, bør Stortinget ignoreres.
- Regjeringen bør kunne tøye loven for å løse presserende sosiale og politiske problemer.
Spesielt villige til å bryte regler i viktige saker
Deltakerne fikk nemlig også kommentere tre tenkte tilfeller der politikere hadde lyst til å bryte loven.
- Det ene tilfellet gikk på om domstolene skal ha siste ord.
- Det andre om det er greit å tøye grensene for å berge klimaet.
- Det tredje om det er greit å slakke litt på reglene for å begrense innvandringen.
Her viser det seg altså at folk er mer villige til å bryte med demokratiske prinsipper om de bare synes saken er viktig nok. Det gjelder spesielt ett av tilfellene.
– Hele 30 prosent av dem som vil ha en restriktiv innvandringspolitikk, synes det er greit å bryte reglene for å få det til, sier Finseraas.
Nettaviser viktigst, så lenge det varer
Melanie Magin. Foto: NTNU
Jevnt over er det likevel temmelig stor støtte til demokrati og demokratisk tenkning i utvalget. Den politiske informasjonen får folk fra nettaviser, tv, samtaler, radio, sosiale medier, trykte aviser, podkaster og AI-chatbots. I den rekkefølgen.
– Nettaviser er fortsatt den viktigste kilden til informasjon, også blant de yngste, fastslår Melanie Magin, også hun professor ved samme institutt.
Men sosiale medier er på frammarsj.
– Totalt er sosiale medier bare på femteplass som kilde til politisk informasjon. Men blant de yngste ligger sosiale medier helt oppe på andreplass, sier Magin.
Falske nyheter bekymrer
Deltakerne ble også spurt om å rangere trusler som kan påvirke utfallet av det kommende stortingsvalget. Her er falske nyheter den største trusselen, mener folk.
– Over halvparten ser en høy eller svært høy risiko for at falske nyheter kan påvirke valget, sier Magin.
Over fire av ti er også bekymret for automatiserte kontoer, såkalte bots, politisk skjevhet i sosiale medier og AI-chatbots, og AI-generert materiale. Manglende digital kompetanse bekymrer nesten like mange.
– Rundt tre av ti frykter utenlandske cyberangrep, slår Magin fast.
Minst er frykten for politisk skjevhet i redaktørstyrte medier, men selv dette bekymrer nesten tre av ti.
Fortsatt upopulær Trump
Trump. Nei fra Norge. Foto: White House Official Presidential Portrait
Selv om ganske mange er villige til å tøye reglene om bare saken er viktig nok for dem, finnes det likevel grenser.
For å avdekke eventuell skjult støtte til kontroversielle påstander, spurte nemlig forskerne også om hvem deltakerne ville ha valgt om hadde hatt stemmerett ved presidentvalget i 2024.
– Bare sju prosent av deltakerne ville ha stemt på Donald Trump, konstaterer Finseraas.
Donald Trump er altså svært lite populær i Norge, uansett hvordan det måtte se ut i kommentarfeltene på nettet.
Her er det verdt å merke seg at oppslutningen er dobbelt så stor, rundt 15 prosent, i den yngste gruppen fra 15 til 29 år. Men om Trump skal få noen fredspris fra nobelkomiteen i Norge, går det tilsynelatende kraftig mot folkets vilje.
