Bærekraftig laks? Da må fôrbransjen få mer strøm

Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.

Havbruk har den raskest voksende produksjonen av animalsk protein i verden. I 2030 vil to tredeler av all sjømat komme fra oppdrettsanlegg, ifølge anslag fra FN.

Men av bærekrafthensyn trenger laksenæringen nå en fôrrevolusjon. Dette vil kreve store investeringer.

Noen av de mest aktuelle nye fôrteknologiene vil i tillegg trenge økt tilgang på strøm.

Ett av to samfunnsoppdrag

Alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034, har regjeringen fastslått. Erklæringen kom i august da bærekraftig fôr ble definert som ett av to såkalte samfunnsoppdrag her hjemme.

Samfunnsoppdrag er Norges svar på EUs «missions» – store innovasjons- og kunnskapssatsinger som skal løse komplekse samfunnsutfordringer.

•    Les også: Slik vil forskere hindre plastforurensing i havet

Spiser to millioner tonn fôr årlig

Havbruk er Norges nest største eksportnæring. Nylig la Sjømatrådet fram rekordtall som fortalte om en eksport på 175,4 milliarder kroner i 2024. Beholdningen av laks som ga oss disse verdiene, trenger to millioner tonn fôr årlig.

Protein utgjør 700.000 tonn av dette.

Fra soya til mer bærekraftige råvarer

Norge importerer i dag over 90 prosent av råvarene i laksefôret. Mye av dette er soya, som kunne vært menneskemat. Nå vil politikerne endre dette.

Ved utforming av samfunnsoppdraget har regjeringen sagt at innen 2034 skal 25 prosent av råvarene i fôret til norsk laks være norske, og i tillegg bærekraftige.

Basert på tidligere utredninger fra oss og Bellona, har vi i SINTEF nå vurdert hvor mye bærekraftig fôr som kan høstes i Norge frem til 2034. Konklusjonen vår er klar: Bruk av tilgjengelig biomasse fra havet og landjorda vil ikke gi fôr nok til å innfri 25-prosentmålet.

Det hjelper ikke å plusse på med dyrkede fôrkilder som insekter og skjell, heller.

•    Les også: Denne metoden avslører hvordan fisken har det 

Gjæringsanlegg neste

Skal 25-prosentmålet nås, må vi bygge opp en fermenteringsindustri (gjæringsanlegg) som fremskaffer protein ved å masseprodusere mikroorganismer.

Ved høsting av eksisterende biomasse, er det teoretisk mulig å lage laksefôr av alt fra slakteavfall og tare til gress og bønner.

Om Norge klarer dette, antar vi at slike kilder kan gi 700.000 tonn laksefôr med og uten protein. Vel å merke når vi ser så langt frem i tid som mot 2050.

Skal vi få til et slikt produksjonsvolum, som altså utgjør bare litt over en tredel av den fôrmengden som dagens beholdning av laks spiser, må alt dette lykkes.

Tradisjonelle kilder har begrensninger

Men mulighetene for høsting og utnyttelse av de fleste tradisjonelle råvarekildene har i dag flere begrensninger: Flere metoder finnes ennå kun i laboratorieskala, mens andre fangstteknikker ennå bare er under utvikling.

Derfor er det svært begrenset hva vi kan få av proteinbidrag fra disse kildene mot 2034. De eneste unntakene så langt er høsting av dyreplankton og økt utnyttelse av restprodukter fra fiske- og slakteindustrien.

•    Les også: Er det trygt å mate dyr med fôr fra samme art?

Nytenkning må til

Dette betyr at vi ikke kan nå regjeringens mål om 25 prosent selvforsyningsgrad innen 2034 ved å tenke tradisjonelt. Det er ikke nok bare å høste eksisterende biomasse.

Norge har både kompetansen og kapitalen som må til for å bygge opp den forsyningslinjen vi vil trenge i tillegg. Altså fermenteringsanlegg som kan masseprodusere nye proteinholdige celler gjennom dyrking av mikroorganismer på råstoff som ikke brukes som fôr i dag.

Lovende prosjekter er i gang på dette feltet både hjemme og ute.

Variant av naturens egen fotosyntese

Noen av disse prosjektene handler om å lage en variant av naturens egen fotosyntese. Det vil si: utnytte reaktorer der mikroorganismer tilføres karbon fra innfanget CO₂, og der grønt hydrogen erstatter sollys som energikilde.

Tilførselen av CO₂ og hydrogen får kulturer av mikroorganismer til å vokse raskt. Én innsatsfaktor i slike prosesser er bruk av betydelige mengder elektrisitet for å skaffe hydrogen. Også disse metodene må oppskaleres før vi kan lage av industri av dem.

Utfordringen med skalering og tilgang til kraft gjelder også annen ny produksjon av fôrråvarer.

•    Les også: Her kan du se en liten sjøpølsesensasjon

Industrireising på linje med havvind og batterifabrikker

Om vi kombiner høsting av eksisterende biomasse med fermentering, vil innfrielse av 25-prosentsmålet trolig kreve investeringer i området 20 til 40 milliarder kroner. Vi snakker altså om en industrireising på linje med å bygge ut havvind eller etablere batterifabrikker.

Debatten om hvilke næringer vi skal bruke Norges kraftressurser på er alt i full gang. Alles ønsker kan ikke innfris. Men om vi skal øke selvforsyningsgrad og bærekraft på området laksefôr, slik regjeringen vil, blir det en logisk konsekvens at fôrindustrien må løftes frem i kraftkøen.

Uten tilgang på nødvendig strøm, vil 25 prosentmålet til regjeringen være uoppnåelig.

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.