Sånn gjør du om du ser hoggorm
Hoggorm blir observert på steder der ingen har sett arten før.
Hoggorm (Vipera berus) er Norge og Nord-Europas eneste giftslange. Nå kan det se ut som om arten er å finne på flere steder enn før. Eller kanskje ikke?
Siksakkbandet på ryggen er et godt kjennetegn på hoggorm, men det hender at det er utydelig eller mangler. Foto: NTB
– Ut fra meldinger vi har fått inn, kan vi anta at hoggormen sakte har ekspandert arealet sitt, men ingen kan si det med sikkerhet, sier zoolog og førsteamanuensis emeritus Dag Dolmen.
Dolmen er tilknyttet NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han er også herpetolog, altså spesialist på krypdyr og amfibier, og blant de aller fremste ekspertene på dette feltet i Norge.
– Det er en del observasjoner av hoggorm fra nye steder, og flere hoggormer på gamle steder. Vi kan gjette på at det skyldes varmere klima, sier Dolmen.
Men her er det altså rett og slett ingen som har full oversikt. Lokale forhold spiller også inn.
– Her i Trondheim finnes en forskningspopulasjon i Bymarka. Men her ser det ut til at det er færre hoggormer i 2024 enn det har vært tidligere. Dette er trolig på grunn av barfrost i vinter, sier Dolmen.
Hoggorm
- Hoggorm (Vipera berus) blir mellom 50 og 90 centimeter lang. Hunnen er størst.
- Det er ikke sant at ungene er giftigst. Tvert imot kan de voksne eksemplarene sprøyte inn mer gift. Men sjansen for å bli bitt er svært liten.
- En myte sier at hunnene klatrer opp på en grein når de skal føde, sånn at ungene skal ramle ned på bakken før de rekker å bite mora. Nå kan det godt hende at en hunn en gang har født oppe i et tre, men det var i så fall rent tilfeldig.
Mange arter, men bare én i Norge
Hoggormen vår tilhører hoggormfamilien, som omfatter rundt 200 arter. Men arten du finner i Norge er samtidig den eneste hoggormarten som lever fritt i Nord-Europa.
Til gjengjeld er denne arten utbredt i både Europa og Asia.
Hoggormen vår er ofte lett å kjenne igjen på sikksakkmønsteret på ryggen. Men på de mørkeste eksemplarene kan mønsteret være vrient eller umulig å se.
Et mørkt eksemplar av hoggorm. Her er det vanskelig å se sikksakkmønsteret. Foto: Nina Tveter, NTNU
Er du ikke vant med slanger, og kanskje litt redd i tillegg, kan du nok bli forvirret om du støter på en buorm eller en mønstret slettsnok isteden, selv om de to andre artene er helt ufarlige. Disse tre er de eneste viltlevende slangeartene vi har.
Så kanskje skal du holde avstand for sikkerhets skyld. Men ikke skad dem.
- Les også: Salamanderkrigeren
Råd om du ser en hoggorm
– Hoggormen kan være farlig. Du bør alltid ta hoggormbitt seriøst. Dødsfall forekommer, og jeg kjenner til flere som uten rask medisinsk hjelp ikke ville ha overlevd, sier Dag Dolmen.
Risikoen for å bli bitt er liten, men du kan komme i skade for å komme for nær hoggormen. Ta alltid bitt alvorlig. Oppsøk helsehjelp. Foto: NTB
Et hoggormbitt er altså ikke noe å spøke med. Du skal oppsøke hjelp snarest mulig, og kjerringråd om å suge ut gift eller snøre rundt bittstedet er ikke å anbefale.
– På den annen side: Det går som regel bra. Hoggormen angriper aldri, men forsvarer seg ofte om den blir plukket opp eller trengt opp I et hjørne, sier Dolmen.
Det beste er altså å holde avstand. Hold også eventuelle kjæledyr unna ormen.
– Om du ser hoggorm i marka: Ikke gå nærmere enn 1 meter. Nyt synet. Den er et flott dyr, sier Dolmen.
Men du trenger heller ikke å være engstelig om du følger disse forholdsreglene. Du skal være skikkelig uheldig, og nesten tråkke på ormen for å bli bitt. Nyttig er den også for å holde smågnagerbestander i balanse.
– Hoggormen er en eminent musejeger som hører heime i norsk natur. Den er dessuten fredet, avslutter Dolmen.
