Har samlet inn 600 spyttprøver for å forske på snus
Bruken av snus har økt i Norge de siste tiårene, særlig blant ungdom og voksne under 40 år. Mange av dem har aldri røyket tobakk.
Bruken av snus har økt i Norge de siste 20 årene.
Den største økningen har blitt sett blant unge voksne. Økningen er høyere for kvinner enn for menn det siste tiåret.
I fjor brukte 22 prosent i aldersgruppen 16-24 år snus hver dag.
Det er nå like mange som snuser daglig i Norge og Sverige, men blant den yngre delen av befolkningen er det flere som snuser i Norge. Unge norske kvinner snuser langt mer enn svenske.
I aldersgruppen 25–34 år er det mer enn dobbelt så mange kvinner som bruker snus daglig i Norge (17 prosent) sammenlignet med Sverige (7 prosent).
NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt har nå samlet inn 600 spyttprøver fra trøndere som snuser for å komme mer til bunns i hva snus gjør med bakterieflora i munnen, og om dette har sammenheng med helsa – spesielt slimhinnene i munnen, halsen og magen.
Markedsføres på TikTok
Kreftforeningen peker i en rapport på omfattende markedsføring i sosiale medier med bruk av influensere. Som et eksempel, emneknaggen «snus» ble sett over 385 millioner ganger på TikTok i perioden mai 2020 – april 2021. Så kommer alle de andre sosiale mediene i tillegg.
Snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Dette sammen med at bruk av snus kan gi flere helseskadelige effekter gjør at snus er forbudt i EU, med unntak av Sverige.
I fjor vedtok New Zealand et lovforbud der de som er født etter 2008, aldri vil kunne kjøpe røyk eller andre nikotinprodukter.
Nylig la skal regjeringen i Norge frem en stortingsmelding om folkehelse. Her står det at det er behov for tiltak som reduserer tilgangen til snus for unge, og som gjør produktene mindre attraktive.
I Norge har store deler av helsedebatten om snus handlet om sammenligningen med røyking. Her kommer ofte snusen ut som den litt snillere lillebroren. Enkelte forskere fremhever også at snus kan hjelpe folk å slutte med røyk.
Forsket mindre på snus enn røyk
Det er forsket mindre på helseskader av snusbruk, sammenliknet med forskning på røyking. En rapport fra FHI konkluderer med at bruk av snus fører til økt risiko for flere helseskadelige effekter.
– Det har vært vanskelig å forske på snus alene ettersom mange som snuser har røykt før, eller er dobbeltbruker sier Valdemar Grill, endokrinolog og tidligere overlege ved St. Olavs Hospital og professor emeritus ved NTNU.
Når man snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen slik at hjertet må jobbe hardere. Både puls og blodtrykk stiger.
Snusbruk kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Snusing under graviditet kan ha uheldige effekter på svangerskap og foster.
Snusbruk kan også gi slimhinneforandringer i munnen der snusen plasseres. Disse forandringene vil gå tilbake dersom man slutter. Snusing kan også gi uopprettelig tilbaketrekning av tannkjøttet slik at tannhalsene blottlegges.
– Noen får aldri slike skader, mens andre får det etter kort tid. Dette er et eksempel på en permanent skade med snusing. Det er svært viktig å slutte med en gang man ser tendenser til dette, sier Thomas Richard Klimowicz.
Han er oralkirurg ved avdeling for Kjeve- og ansiktskirurgi, hos St. Olavs hospital. I tillegg er han stipendiat ved NTNU og Kompetansesentret Tannhelse Midt (TkMidt).
Synes debatten er polarisert
Han står bak innsamlingen av 600 spyttprøver fra trøndere som snuser.
– Vi vet for lite om hvilke konsekvenser dagens snusbruk blant unge har for helsa over lengre tid, sier Klimowicz.
Han synes debatten i Norge er polarisert.
– Noen fremsnakker kanskje snus fordi det er mindre skadelig enn røyk, mens andre er opptatt av at nikotin er sterkt vanedannende og at bruk av snus er helseskadelig i seg selv, sier Klimowicz.
– Kunnskapen om hvilken effekt snus har på munnhulen over lengre tid blant unge kvinner og menn er mangelfull. Her trenger vi mer kunnskap, sier Klimowicz og får støtte av forsker Rune Becher ved FHI.
– De første resultatene av vår forskning er ventet å være klare i 2023. Det ble i HUNT 4 inkludert spørsmål om tannhelse. Spyttprøvene er innhentet gjennom dette materialet, sier Klimowicz.
Over 56.000 nordtrøndere deltok i HUNT4, som fant sted mellom 2017 og 2019.