Covid-19. Bildet viser folk i beskyttelsesutstyr som frakter vekk en kiste.
Covid-19 drepte ikke helt tilfeldig. Her fra India, der et offer for pandemien bæres vekk. Foto: Shutterstock, NTB

Hvem døde av covid-19?

Minst 6 millioner mennesker har så langt dødd av covid-19.  Men hvem som dør er ofte ikke tilfeldig. Samme mønster finnes verden rundt.

Covid-19 rammet noen land hardere enn andre. Men de samme menneskegruppene ble rammet hardest overalt.

FN og Verdens helseorganisasjon (WHO) har nå etablert en arbeidsgruppe som skal finne ut hvem som ble hardest rammet, og hvorfor. Arbeidet ledes fra Trondheim.

Hvem som dør handler blant annet om hvor folk bor, hvor de er født, arbeidsforhold, utdanning og hvor mye de tjener.

Så hvilke land ble hardest rammet, hvem ble hardest rammet i hvert land og hvorfor ble det sånn? Hvor er det farligst å være fattig? Dette skal forskere finne ut nå.

– Vi tar for oss hvordan covid-dødeligheten varierte globalt mellom samfunnsgrupper, sier professor Terje Andreas Eikemo ved forskningssenteret Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN) ved NTNU.

Selv om dødeligheten i Norden var relativt lav, så vi mer alvorlige sykdomsforløp og høyere dødelighet blant migranter.

En global forskerdugnad om covid-19

Forskningssenteret fikk oppdraget fra FN og WHO. Arbeidet er så omfattende at CHAIN ba det internasjonale forskersamfunnet om hjelp i WHOs eget tidsskrift Bulletin of the World Health Organization.

Covid-19.

Solvor Solhaug. Foto: NTNU

Og responsen har ikke latt vente på seg.  Mer enn 50 etablerte forskere fra hele verden går nå igjennom 15.000 forskningsartikler som universitetsbiblioteket ved NTNU har identifisert. Fra Universitetsbiblioteket er 6 ansatte med i arbeidet.

– Dette er veldig arbeidsintensivt, men viktig arbeid som vi er stolte av å være en del av, sier Solvor Solhaug. Hun er teamleder for Systematiske søk, Seksjon for forskningsstøtte, data og analyse ved NTNU Universitetsbiblioteket.

Resultatene er ikke klare, men så langt kan det se ut som om pandemien gjorde sosiale forskjeller mer tydelige, og til og med forsterket dem. Dette gjelder tilsynelatende ikke bare i land med begrensede, økonomiske ressurser, men også i land med sterk økonomi.

– Covid-19 har vært en dobbel belastning for vanskeligstilte grupper. De er hardere rammet av viruset, og de lider også mest av konsekvensene av tiltakene som tap av arbeid og inntekt, sosial isolasjon og redusert tilgang til helsetjenester, sier Eikemo.

Ledes av CHAIN-forsker

CHAINs forskningskoordinator Mirza Balaj leder studien. Balaj er basert i Brussel, og derfra leder hun flere av CHAINs prosjekter, på oppdrag fra internasjonale organisasjoner og fra EU-kommisjonen.

Covid-19.

Mirza Balaj. Foto: NTNU

Balaj var en av førsteforfatterne på en Lancet-studie som i fjor oppdaget en universell sammenheng mellom foreldreutdannelse og barnedødelighet. Hun har også internasjonale styreverv i FN, WHO og Global Burden of Disease, verdens største vitenskapelige konsortium.

– Skal vi påvirke vilje til politisk endring, må vi være til stede der hvor beslutningstakerne finnes. Vi må knytte forskning og politikk nærmere hverandre, noe covid-19 er et godt eksempel på, sier Balaj.

Resultatene fra studien er klare i andre halvdel av 2023.

Referanse: Joseph Friedman, Mirza Balaj, Nazrul Islam, Youyang Gu, Petra Nahmia, Carolina Santamaría Ulloa, Andres Gutierrez Rojas, Kumanan Rasanathan, Ahmad Reza Hosseinpoor, Jacques BO Emina, Terje Andreas Eikemo & Carlos Castillo-Salgado. Inequalities in COVID-19 mortality: defining a global research agenda. Bulletin of the World Health Organization. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC9511668/pdf/BLT.22.288211.pdf