Er det mulig med sirkulærøkonomi OG plusshus?
Plusshus kan bidra positivt i å nå klima- og miljømålene, men kan de bygges etter sirkulære prinsipper?
Sirkulærøkonomi er et hett tema om dagen. EU har gjort det til en hovedsatsing i sin grønne vekststrategi «European Green Deal,» og nå følger Norge etter med blant annet å tilrettelegge for sirkularitet i byggenæringen.
Plusshus er som oftest høyteknologiske og energieffektive nybygg, med avanserte systemer og utstyr. Systemene og utstyret kan være vanskelig å reparere og resirkulere, og har et betydelig kortere livsløp sammenliknet med bæresystemet i bygget.
Solceller, som er den vanligste formen for å produsere elektrisitet i plusshus, er spesielt utfordrende. De har en typisk levetid på bare 25 til 30 år og er avhengig av silisium, som utvinnes av råvaren kvarts, for å kunne produseres.
Er dette godt nok i et sirkulærøkonomisk perspektiv?
- Les også: Hva er et plusshus?
Hva innebærer sirkulære løsninger i byggebransjen?
Professor i bærekraftig arkitektur ved NTNU, Tommy Kleiven, var gjest i podkasten De store spørsmålene sammen med professor Edgar Hertwich og Heidi Rapp Nilsen.
Der diskuterte de viktigheten av å bringe sirkulærøkonomi inn i byggebransjen. Tre nøkkelpunkter ble presentert som mulige løsninger:
- Bygg mindre: Fleksibel bruk av bygg og rom gjør det mulig at samme arealet har flere funksjoner på ulike tider av døgnet. For eksempel kan et auditorium på dagtid brukes som kinosal på kvelden. Deling av fellesarealer er et annet verktøy for å øke utnyttelsen og effektiviteten av hver kvadratmeter.
- Gjenbruk av byggematerialer og komponenter: Dette er utfordrende og må gjøres med tanke på å ivareta funksjon og kvalitet. Sluttfasen for materialer og komponenter må tas i betraktning tidlig i byggeprosessen for å tilpasse for fremtidig demontering og gjenbruk.
- Ikke bygg nytt, heller renover og transformer eksisterende bygg: Eksisterende bygg blir ofte revet fordi bygningsutformingen ikke passer den ønskede nye funksjonen (f.eks. kontor). Å transformere en bygning krever ofte kreative løsninger, men i tillegg til å redusere klimagassutslipp kan det øke kvaliteten og markedsverdien i forhold til et nybygg.
Som for eksempel Mathallen på Vulkan i Gamle Broverkstedet, en industrihall fra 1908. I tillegg er EUs nye taksonomi en driver for investering i grønne bygg.
Vi må finne en erstatning for bly
Forskning og pilotprosjekter peker mot at det er mulig (dog utfordrende) å bygge bygg etter sirkulære prinsipper, men hva med plusshus?
Dette er et tema jeg tenker mye på. Det haster for byggebransjen å iverksette sirkulærøkonomiske prinsipper, særlig med hensyn til forbruk av ikkefornybare naturresurser og produksjon av materialer.
Overgangen til fornybar energi er viktig for å redusere klimagassutslipp. Som nevnt innledningsvis så bruker solcellepaneler silisium, som ikke finnes i ren form i naturen. Derfor må det utvinnes fra andre materialer, som for eksempel kvarts.
I Norge har vi flere kvartsgruver og silisium er jordskorpas nest vanligste grunnstoff. Det er verken skadelig for helsa eller miljøet, men etterspørselen etter silisium øker eksponentielt og verden har stått ovenfor en akutt mangel.
Samtidig inneholder solcellepanelene små mengder bly fra lodding, hvilket er et giftig tungmetall med både helse- og miljøkonsekvenser. Per dags dato har vi ikke en erstatter for bly, som kompliserer resirkulering. Panelene regnes som elektrisk avfall, og skal gjenvinnes etter endt bruk.
Mer klimavennlig å bruke norskproduserte solceller
Ifølge Solenergiklyngen er den største synderen til klimagassutslipp fra solcellepaneler energien som brukes til å produsere panelene. Grunnet vannkraft har elektrisitet et lavt CO2-avtrykk her til lands, som reduserer mengden CO2 relatert til energiforbruk.
I tillegg er transport en stor utslippskilde for solceller. Derfor er det betydelig mer klimavennlig å bruke norskproduserte solceller istedenfor å importere fra andre land.
Solekspert professor Harald N. Røstvik ved Stavanger universitet (UIS) påpeker at det eksisterer prosjekter hvor solcellesystemer har fungert i opp mot 50 år, langt forbi den standardiserte levetiden på rundt 25 år.
Dette styrker posisjonen til solenergi, men vi må opprette systemer hvor vi gjenbruker og resirkulerer komponentene i solcellepaneler og solfangere når de ikke fungerer godt nok lenger.
Solcellepanel må resirkuleres
I dag er solcellepaneler ansett som elektrisk avfall, og i beste tilfelle blir de resirkulert. Samtidig er det mulig å gjenvinne rundt 95 prosent av panelet.
Utfordringen er å tilrettelegge systemer for tilstrekkelig resirkulering. Nå har det seg sånn at resirkulering faller i kategorien «downcycling», som vil si at produktet mister verdi, kvalitet eller funksjon i prosessen.
Derfor er «upcycling» (eller oppsirkulering som vi kan si på norsk), hvor vi gjenbruker og reparerer panelene, mer fordelaktig. I følge CIRCUSOL, et innovasjonsprosjekt med fokus på å øke sirkularitet i solindustrien, kan rundt halvparten av solcellepanelene som i dag blir kastet heller bli reparert og fortsatt fungere.
Det finnes initiativer for å redusere avfall, men markedet har foreløpig ikke vært stort nok til å gjøre det økonomisk gunstig. Her finnes det kanskje en god forretningsmulighet i nærmeste framtid.
Å bygge plusshus etter sirkulære prinsipper er mulig
Det pågår utvikling og innovasjon for å redusere miljø- og klimapåvirkningene til solcellepaneler, blant annet ved å fjerne bly. Installasjoner av solcellepaneler har økt kraftig, noe som vil gi et større marked for reparasjon og gjenbruk i tråd med sirkulærøkonomiske prinsipper.
Bransjen er ikke der enda, men initiativer og innovasjoner baner vei. Blant annet har EU som mål i «European Green Deal» å frakoble økonomisk vekst fra ressursbruk, og Regjeringens forenkling av dagens regelverk fremmer ombruk av byggevarer.
Tilbake til spørsmålet mitt, JA – sirkularitet og plusshus er mulig!