Svømmeundervisning ute krever trygge lærere

De fleste drukningsulykkene skjer utendørs. Svømmeundervisningen på skolene skal derfor nå delvis foregå ute også.

Målet er å gjøre undervisningen mer realistisk for elever som skal greie å berge seg selv og andre. Du er ikke like forberedt om du bare har øvd i varme basseng inne.

Det har nemlig ikke vært vanlig å undervise svømming utendørs – verken i skole eller under lærerutdanningen.

Men dette er utfordrende, også for lærerne.

Det har nemlig ikke vært vanlig å undervise svømming utendørs – verken i skole eller under lærerutdanningen.

Men et nytt samarbeid mellom NTNU og Bærum kommune har gitt ny kunnskap som kan komme til nytte for lærere som ønsker litt hjelp før de kaster seg ut på dypet og underviser elevene etter de nye kompetansemålene.

I, på og ved vann

Den nye læreplanen i kroppsøving sier at elevene skal lære å ferdes trygt i, på og ved vann.

• Med ferdsel i vann tenker vi ofte på dem som bader, svømmer eller dykker.
• På vann er eksempelvis kano, kajakk og brettaktiviteter, eller de som ferdes på isen eller på brygga.
• Ved vann kan være i fjæra, på̊ berget eller på bryggekanten.

Vi tenker altså på de stedene der vi oppholder oss nært eller i de ulike vannmiljøene, og på steder vi kan havne i vannet, for eksempel ved bryggekanten eller i en båt.

Kommunen tok kontakt

Bærum kommune tar endringene i fagfornyelsen på alvor, og tok kontakt med NTNU for å finne ut hvordan vi sammen kan skape god og relevant kompetanseutvikling i kroppsøvingsfaget.

Et mål med undervisningen i fellesskap er at kroppsøvingslærerne skal bli trygge på det de holder på med. Foto: Egil Galaaen Gjølme, NTNU VIS MER

Spesielt delen med svømming og livredning utendørs var ukjent og opplevdes som utrygg for mange lærere.

Desentralisert kompetanseutvikling, eller Dekom, er en ny ordning for kompetanseutvikling i skolen. Gjennom Dekom-ordningen innledet vi derfor et samarbeid hvor målet var å utvikle et profesjonsfellesskap for lærerne på tvers av skoler.

Læring i fagfellesskap

De siste to årene har kroppsøvingslærerne i kommunen vært samlet to ganger i løpet av skoleåret. De har hatt mellomarbeid mellom samlingene der de finner et sted å øve i sitt nærområde, lager en god plan for å ivareta sikkerheten og prøver ut opplegget sammen med elevene.

Lærerne fikk tilbud om kompetanseutvikling i et fagfellesskap for å få et teoretisk utgangspunkt, lære og prøve ut nye praktiske ferdigheter i, på og ved vann.

Målet var at kroppsøvingslærerne skulle kjenne seg trygge.

De skulle også reflektere og dele erfaringer med hverandre. Dette måtte forankres i praksis, slik at lærerne fikk støtte til å utarbeide egne undervisningsopplegg, og deretter prøvd dem ut med elever på egen skole.

Målet var at kroppsøvingslærerne skulle kjenne seg trygge på å gjøre risikovurderinger og at de hadde nok kompetanse til å ta med elevene på svømming og livredning ute.

Dybdelæring – også for lærerne

Dybdelæring er begrep som har vært hyppig brukt i forbindelse med fagfornyelsen.

Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring som gradvis utvikling av kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Når vi lærer med dybde, må vi altså også ha evne til refleksjon over egen læring.

Innen svømme- og livredningsopplæringen kan dette bety at vi utvikler vannkompetansen ved å ferdes trygt i, ved og på vann, og at elevene kan bruke det de har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner.

Ute kan vi oppleve både bølger, vind, strøm og ikke minst kaldt vann.

Med andre ord: I hvilken grad kan det du har lært i bassenget ha verdi om du faller gjennom isen eller uti elva?

Skal kompetanse til å håndtere farer i og ved vann føre til at færre drukner, må både elever og lærere greie å berge seg selv. Dette gjelder ikke bare inne, men også ute der de fleste ulykkene skjer. Ute kan vi oppleve både bølger, vind, strøm og ikke minst kaldt vann.

Hvordan kan vi øve oss for å oppnå en bred vannkompetanse slik at vi kan være trygge i naturlige miljøer som vi ferdes i til daglig?

Skolens ansvar at det er trygt

All opplæring i skolen skal gjennomføres på en trygg måte, og skolene har selv ansvar for at det er slik. Dette gjelder også for svømmeundervisningen.

Utdanningsdirektoratet har laget veiledningen “Trygg opplæring i svømming, selvberging og livredning og ved bading i skolens regi”.

Skolene skal sørge for at lærerne til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig, slik at opplæringen kan foregå på en forsvarlig måte. Skolene må også avgjøre hvor ofte en oppdatering av kompetanse skal skje.

Det er ikke formelle og juridiske krav til en årlig livredningsprøve i basseng, men likevel kan bassengene kreve dette gjennom sin internkontroll. Det samme gjelder aktiviteter utendørs.

Lærerne hadde et reelt behov for kompetanse knyttet til opplæring i utendørs svømming. Her fra Lysakerelva og undervisningen der. Foto: Egil Galaaen Gjølme, NTNU VIS MER

Lærere og skolene kan altså ikke lene seg på en livredningsprøve i en svømmehall som inngangsbillett til all aktivitet i, på og ved vann.

Våttkort kompetansebevis

Opplæringssystemet Våttkort har Norges Padleforbund, Redningsselskapet og NTNU utviklet sammen. Dette er et relativt nytt kompetanse- og opplæringssystem for svømming, selvberging og livredning.

Det kan være hensiktsmessig å gi lærere et kompetansebevis.

Transparente emneplaner sikrer at deltakerne vet hva de skal lære, bør kunne, og forstår hva som forventes av dem. De fleste lærere som underviser i svømming og livredning har fått opplæring i innendørs bassenger, men i Dekom-prosjektet har vi valgt å gi lærere et kompetansebevis som viser at de også har fått oppdatering utendørs.

Internkontrollforskriften sier at kompetanse skal være dokumentert og at “frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen”. Derfor kan det være hensiktsmessig å gi lærere et slikt kompetansebevis.

Evaluering og videre arbeid

Evalueringene fra samarbeidsprosjektet i bærumsskolen viser at lærerne opplevde et reelt behov for kompetanse knyttet til opplæring i utendørs svømming, selvberging og livredning ute.

Få hadde fått denne opplæringen i sin lærerutdanning, og lærerne opplevde kompetanseutviklingen og erfaringsdelingen som avgjørende for å tørre å ta med elever ut i et autentisk læringsmiljø med kaldt eller strømmende vann.

Det vil være et behov for årlige samlinger for lærerne.

I tillegg fikk lærerne, gjennom et arbeidskrav, innsikt i og reflektert rundt hverandres forsvarlighetsvurdering. Forsvarlighetsvurderinger er ferskvare, og er et arbeid du ikke blir ferdig med. Her er det viktig med kontinuerlig oppdatering, erfaringsdeling og refleksjon rundt en forsvarlig praksis i, på og ved vann.

Det vil blant annet derfor være et behov for årlige samlinger for lærerne. Dette er ikke for å vise at de kan dykke ned på bunnen i en svømmehall, men for at de skal få mulighet til å videreutvikle og foredle praksiserfaringer. Samarbeidet mellom Bærum kommune og NTNU vil derfor fortsette.

Litteratur:

Gjølme G., E. (2021) Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Oslo: Universitetsforlaget

Høgskulen på Vestlandet (2020). Trygg opplæring i svømming, selvberging og livredning i kroppsøving og ved bading i skolens regi.

Lovdata (2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).

Utdanningsdirektoratet Læreplan i kroppsøving.

Utdanningsdirektoratet, 2019. Kompetanse i fagene.

Utdanningsdirektoratet, 2020. Dybdelæring.