NRK. Illustrasjonen viser nyhetssending og underholdningsstoff.
Sammensetningen på programmene til NRK og TV2 er annerledes på strømmetjenestene deres enn tilbudet de har på lineær-tv. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes, NTNU

Mer fiksjon og mindre samfunnsstoff på NRK og TV2

NRK og TV2 satser begge på strømmetjenester. Men nyheter og samfunnsstoff taper i kampen om oppmerksomheten.

For rundt ti år siden så over fire av fem nordmenn på tradisjonell, lineær tv på en vanlig dag, men sånn er det ikke lenger. Nå ser under halvparten av oss på lineær-tv daglig, og andelen synker stadig, ifølge Statistisk sentralbyrå.

NRK er fremdeles den største tv-aktøren i Norge, foran TV2. Begge disse satser på strømme-tv for å holde på oppmerksomheten vår i en ny mediehverdag med stadig større konkurranse.

Men sammensetningen på programmene til NRK og TV2 er annerledes på strømmetjenestene deres enn tilbudet de har på lineær-tv.

Både NRK og TV2 har mye mindre nyhets- og samfunnsstoff på strømme-TV.

Ny forskning er presentert i en artikkel i Idunn. Denne artikkelen vant Universitetsforlagets pris for fjorårets beste artikkel, i konkurranse med 43 andre nominerte artikler fra alle fagområder.

Nedprioritert i ny hverdag

– Både NRK og TV2 har mye mindre nyhets- og samfunnsstoff på strømme-TV enn på lineær-TV, sier sosiologiprofessor Hendrik Storstein Spilker ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

NRK. Screenshot av appen.

Underholdning prioriteres ofte i appene. Her NRKs.

Kultur, undervisingsstoff og innhold for barn er nedprioritert på strømmeplattformene. Men da har de rett nok ikke sett på NRK Super-appen, som er rettet mot barn.

TV-kanalene i Norge må oppfylle visse vilkår for å få lov til å sende, de såkalte konsesjonsvilkårene. Tilbudet deres skal være relevant for publikum, støtte opp om demokratiet og den nasjonale identiteten, være aktuell, bred og holde høy kvalitet. Men praksis ser ut til å være noe utvannet på strømme-tv.

– Allmennkringkasterne har vesentlig mer fiksjon på strømmeplattformen enn på hovedkanalen, fastslår Magnus Kongshaug Johannessen.

Han tok mastergraden på en oppgave ved NTNU om hvordan tv-kanalene legger opp planen for programmene sine, spesielt i en hverdag der brukerne bestemmer mye mer selv enn før.

TV-titterne ser like mye, men færre ser tv

De som ser på tv, ser ikke noe mindre enn før, viser tallene fra SSB. Ennå sitter tv-titterne nesten tre timer foran tv-en hver dag.

Men stadig flere velger altså strømmetjenester isteden, og ser på det vi vil når det passer oss best.

Og siden færre ser på tv i det hele tatt, og isteden velger spill, mobiler og brett og alskens ellers, ser gjennomsnittspersonen i Norge bare 1 time og 18 minutter på tv hver dag, mot 2,5 timer i 2010. De store kanalene har altså merket konkurransen.

Strømme-tv påvirker beste sendetid også

Mer fiksjon på strømmetjenestene er ikke den eneste store endringen som er kommet etter at NRK og TV2 begynte å konkurrere med tilbudet til aktører som Netflix, HBO, Disney+ og Amazon Prime.

Både NRK og TV2 satser mer enn før på underholdningsstoff i beste sendetid i hovedkanalen.

For kravene fra publikum og teknologien påvirker også tradisjonell, lineær-tv.

– Både NRK og TV2 satser mer enn før på underholdningsstoff i beste sendetid i hovedkanalen, fastslår stipendiat Ewa Morsund ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

For det er så klart ikke ett fett når et program sendes. Noen tidspunkt samler flere seere enn andre, og dermed er det fristende for kanalene å legge de mest populære programmene i de periodene. Dette er en metodisk forutsetning for arbeidet til forskerne.

Parallellen hos strømmetjenestene er tilbudet som presenteres tydeligst på inngangssidene. Også her er det lettere å finne frem til de mer lette programmene hos NRK og TV2.

Hva så?

Men er dette egentlig et problem?

– Tolkningene av konsesjonsvilkårene som dagens praksis representerer, er problematisk av flere grunner, mener professor Spilker. – Vi etterlyser at kanalene er mer ambisiøse på vegne av samfunnsoppdraget, sier han.

Kritikken går både til myndighetene og til allmennkringkasterne.

– Myndighetene har ikke tatt strømme-tv på alvor, sier Spilker.

Konsesjonsvilkårene er nemlig i all hovedsak knyttet opp mot lineær-tv. For TV2s del er hele statsstøtten og alle forpliktelsene knyttet opp mot programmet på lineær-tv, ikke strømme-tv. På TV2s strømmetjeneste er tilbudet av  gratisprogrammer lite, og du betaler for eksempel ekstra om du vil se nyheter.

Allmennkringkasterne tar på sin side ikke samfunnsoppdraget på stort nok alvor. Det burde de, istedenfor å forsøke å bli verdensmestre i konkurransen med de store strømmetjenestene, mener professor Spilker.

Kilder:

Johannessen, Magnus Kongshaug. Digitaliseringen av TV-mediet – En kvantitativ analyse av NRK og TV2 sine programleggingsteknikker på lineær-TV og strømme-TV. NTNU Open.

Hendrik Storstein Spilker, Magnus Kongshaug Johannessen & Ewa Morsund. Samfunnsoppdrag i forvitring? En analyse av sjangermangfold og programleggingsteknikker i NRK og TV2 på lineær-tv og strømme-tv. Idunn. Norsk medietidsskrift. https://doi.org/10.18261/ISSN.0805-9535-2020-04-0