Derfor bør ikke norsk hyttebygging fortsette som før

Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.

Dette kommer frem i NTNUs nye podkastserie De store spørsmålene.

I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.

Episoden som slippes i dag, handler om hvordan norsk hyttebygging har endt opp med å være lite fremtidsrettet:

  • De fleste er plassert slik at privatbil er den eneste fornuftige måten å komme seg dit på
  • Måten hyttene er bygd på, gjør at de bruker mye energi 
  • Norske hytter er store og legger beslag på mye natur

> Les også: Nærmere 40 forskere deltar i NTNUs nye podcast

Utslippene fra en halv million norske hytter 

En tredel av utslippene knyttet til fritidsboliger, kommer fra transporten til og fra. Dette viser beregninger i studien Fjellheimen 4.0, ledet av Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.

Den andre tredelen av utslippene kommer av energien vi bruker på å holde hytta varm når vi ikke er der.

Den siste tredelen skriver seg fra selve byggingen av hytta.

Ifølge Statistisk sentralbyrå finnes det 437 833 hytter og fritidsboliger i Norge. Det er ti prosent flere enn for ti år siden. Arkitekt Pasi Aalto ved NTNU forteller at en stor andel av de nye hyttene som bygges, er ferdighytter. Felles for dem er at de er store og lite energieffektive. 

I snitt 1,5 bad på hyttene som ble undersøkt

På ti år har antall hytter i Norge økt med ti prosent. Illustrasjonsfoto: Espen Bratlie/NTB

Ferdighyttemodellene Aalto og studentene hans har kartlagt, er i gjennomsnitt 93 m2. I snitt er det 1,5 bad på hyttemodellene arkitektstudentene har sett på. 

Geir Arild Espnes er professor ved NTNU og ordfører i Oppdal. Kommunen har 7000 fastboende og nesten 4000 hytter. Her bygges det 130 nye hytter hvert år. Politikerne ønsker nå å stille strengere krav til hvordan og hvor disse skal bygges. 

– Hyttene har blitt større og større, og legger beslag på mer og mer areal. Jeg vil tro det er en måte å bygge hytter på som ikke kan fortsette, sier Espnes.

Selger deler av allemannsretten 

I podkasten hører man også Anne Borge Johannesen som er førsteamanuensis i økonomi ved NTNU. Hun mener at det bør innføres en naturavgift slik at det kan bli dyrere både å bygge og kjøpe hytter – i det som tidligere har vært rekreasjonsområder for alle. 

– Når en grunneier selger ei hyttetomt selges også en del av allemannsretten, sier Johannesen.

Du finner hele serien «De store spørsmålene» i appene der du lytter til podkast.

Tema for podcastepisoder som NTNU slipper framover er klima, genredigering, kunstig intelligens, kreftmedisiner, grunnforskning, oljeøkonomien og krisepakker for korona.