Mindre søvn stjeler de gode følelsene
Kortere søvn gjør at vi føler oss mindre glade, aktive, oppmerksomme og besluttsomme. Det viser en søvnstudie ved NTNU.
Når vi sover mindre enn normalt får det følger for hvordan vi er og føler oss morgenen etter.
– Ikke på den måten at vi får mer negative følelser – som å være nedslått og deprimert. Men deltakerne i vår studie opplevde en utflating på følelsene når de sov kortere enn normalt. De følte mindre glede, entusiasme, oppmerksomhet og stolthet, sier førsteamanuensis Ingvild Saksvik-Lehouillier ved Institutt for psykologi, NTNU.
I egen seng
Førsteamanuensis Ingvild Saksvik-Lehouillier er hovedforfatter for studien. Foto: Elin Iversen, NTNU
Mens det meste av søvnforskning foregår i laboratorier, har Saksvik-Lehouillier og en gruppe ved NTNU studert deltakere som har sovet hjemme hos seg selv.
Deltakerne tilbragte først syv netter i sin egen seng, og sov så lenge som de pleier å gjøre.
Tre av morgenene gjennomførte de et sett med tester. I neste omgang sov deltakerne to timer mindre enn normalt i tre netter. To morgener gikk de gjennom de samme testene.
Redusert søvn ga dårligere score på de gode følelsene allerede etter en natt, og enda dårligere etter tre netter.
– Vi har alle forskjellige søvnmønstre. Poenget med at deltakerne sov hjemme var at alt skulle ligge så tett opp til dagliglivet som mulig. I fasen med pålagt redusert søvn krøp deltakerne under dyna to timer senere enn de normalt gjorde, samtidig som de måtte stå opp til vanlig tid, forklarer Saksvik-Lehouillier.
Feiler mer
Den praktiske testen foregikk omkring én og en halv time etter at deltakerne hadde stått opp – og uten at de hadde drukket kaffe.
I løpet av 14 minutter ble de vist 365 ulike bilder med tilfeldige bokstaver på en dataskjerm. Hvis bildet ikke inneholdt bokstaven x, skulle de trykke mellomromstasten, hvis det var en x i bildet, skulle de forholde seg rolige.
– Vi testet reaksjonsevne og nøyaktighet. Reaksjonstiden gikk ned etter at deltakerne hadde sovet lite, men feilprosenten gikk opp. Det kan virke som vi reagerer hurtigere for å kompensere for at konsentrasjonen er dårligere. Da blir det flere bom. Kanskje er det lurt å unngå handlinger som krever stor nøyaktighet om morgenen etter at du har sovet mindre enn vanlig.
– «Jeg skal bare se ferdig den serien». Det har lett for at vi legger oss senere enn vi burde.
Tidligere studier har vist at søvnmangel kan ha omtrent samme virkning på bilkjøring som alkoholpåvirkning.
Mens deltakerne ble flinkere og flinkere for hver dag de tok testen etter å ha sovet som normalt, scoret de dårligere på nøyaktighet for hver dag etter netter med for lite søvn.
– Vi vet at søvn er viktig for læring. Kanskje er det det vi ser her, sier Ingvild Saksvik-Lehouillier.
Påvirker psykisk helse
I den andre delen av testen svarte deltakerne på et spørreskjema for å kartlegge 20 positive og negative følelser.
Studenter og forskere som bidro i studien: Tiril Tanum (t.v.), Simen Berg Saksvik, Alexander Olsen, Ingvild Saksvik Lehouillier, Johanna Dahlberg, Trine Smedbøl, Heidi Ringen og Caroline Holberg. Foto: Privat
– Mens vi ikke fant tydelige forskjeller når det gjaldt negative følelser, var det markante forskjeller for de positive. Redusert søvn ga dårligere score på de gode følelsene allerede etter en natt, og enda dårligere etter tre netter. Jeg synes dette er et veldig interessant funn. Fra før vet vi at mindre av positive følelser har stor påvirkning på den psykiske helsen. Vi vet også at dårlig søvn inngår i så og si alle psykiske diagnoser.
– Kan dere si noe om hvor lenge mangelen på gode følelser etter lite søvn varer?
– Studien forteller ikke noe om det, men vi har planer om å undersøke hvor lenge denne sinnstilstanden varer.
«Jeg skal bare . . .»
Det er en internasjonal trend at vi sover mindre enn før, særlig folk som er i fulltids arbeid.
– «Jeg skal bare se ferdig den serien». Det har lett for at vi legger oss senere enn vi burde. Opp må vi likevel, for å gå på jobb, studere eller levere barn i barnehagen. Dermed blir det lett slik at vi får for lite søvn. Det handler ikke bare om hvor lenge vi sover, men når er også viktig. En ujevn døgnrytme kan være verre enn å sove lite. Å legge seg og stå opp til samme tid anbefales, sier Ingvild Saksvik-Lehouillier. Hun er mest bekymret for de unge.
Johanna Dahlberg (t.v.) og Tiril Tanum bearbeider data fra studien. Foto: Privat
Ungdom trenger mer søvn
– Ungdom har et økt søvnbehov og er en utsatt gruppe. De skal være tilgjengelige på nett, det er mye som frister av underholdning – og kanskje blir mobilen med i senga. Samtidig skal de opp neste morgen for å gå på skolen. Da kan det fort bli lite søvn. Mange opplever søvnproblemer i eksamenstider. For dem er det en trøst at studier har vist at kortvarig mangel på søvn ikke påvirker evnen til å reflektere og diskutere.
Skadelig i lengden
Langtidsstudier gjennomført blant skiftarbeidere som sover lite i lengre perioder viser store negative konsekvenser på helsen, blant annet med sterkt forhøyet risiko for sykdommer som kreft og diabetes.
– Søvn er individuelt. Alle har ikke behov for å sove syv og en halv time hver natt. Og vi er A og B-mennesker. Noen liker å legge seg sent, andre elsker å sprette opp av senga på morgenkvisten. Det viktigste er hvordan du føler deg. Er du opplagt og pigg når du står opp, er det tegn på at du sover «riktig», sier Ingvild Saksvik-Lehouillier.
Kortere søvn er heller ikke utelukkende negativt. Kroppen kompenserer kortere tid med mer effektiv søvn. Tiden som tilbringes i våken tilstand i sengen reduseres også.
59 personer mellom 18 og 35 år deltok i studien. Testen for reaksjonsevne og nøyaktighet heter Conners’ Continuous Performance Test-3.
Referanse: Mild to moderate partial sleep deprivation is associated with increased impulsivity and decreased positive affect in young adults SLEEP
