– Folk med rus- og psykiske lidelser må få være med på å planlegge egen bolig
Beboernes stemmer må bli hørt, konkluderer en ny forskningsrapport. Rapporten gir råd til kommuner som bygger boliger for mennesker med både rusproblemer og psykiske lidelser.
Hvor skal boligene ligge? Hvilken type boliger skal de få? Dette er gjenstand for store diskusjoner når kommunene skal bosette personer med rus- og psykiske lidelser (ROP).En ny rapport fra SINTEF tar for seg hvordan et utvalg kommuner har delt erfaringer for å lære av hverandre.
Forskerne tok for seg kommuner som er i ferd med å etablere botilbud for personer med ROP-lidelser; Ålesund, Steinkjer, Verdal og Levanger. Målet var å utforme tilbudene med utgangspunkt i hva brukerne selv ser på som gode boliger.
Deler erfaringer og samarbeider
– Gjennom prosjektet har vi etablert en arena for samarbeid mellom kommuner, og mellom kommuner og etater som politi og brannvesen. Dette har foregått ved at vi har arrangert samlinger der aktørene har delt erfaringer, spørsmål og synspunkter, sier SINTEF-forsker Solvår Wågø.
Mange kommuner har bygget småhus for denne gruppen, men det finnes få evalueringer av hva som har fungert og hva som er årsaken når småhusene ikke har fungert så bra.
For å skape et bedre beslutningsgrunnlag er Husbanken nå i gang med å kartlegge erfaringer med småhus i kommunene. Foreløpig er erfaringer fra 14 kommuner delt på veiviseren.no.
En forutsetning at beboerne blir hørt
Beboernes stemmer kommer sjelden fram når kommunene planlegger nye botilbud. Det skjer ikke ofte at personer med ROP-lidelser er med på byggemøter eller at de blir involvert i utformingen av boligene, slik det er vanlig i ordinære boligprosjekter.
Hverken forskere eller det offentlige har tidligere undersøkt hva det betyr å involvere beboerne. Hva skjer når de selv får bestemme planløsning, farger på veggene og fliser på badet? Påvirker det hvordan de vil mestre å bo i huset eller leiligheten?
SINTEF-forskeren mener det er en forutsetning at beboerne selv blir involvert.
Her er et eksempel der beboeren selv har bygget seg et lite soverom av presenning. Bildet er fra et annet prosjekt som omhandler boliger for mennesker med rus- og psykiske problemer. Foto: SINTEF
Må være tydelig hvem som skal gjøre hva
Prosjektet viser at det er et stort behov for tverrfaglige arenaer der problemstillinger, erfaringer og løsninger kan presenteres og diskuteres.
Ikke bare samarbeid er viktig. For at botilbudet for denne gruppen skal lykkes, er det også viktig med en tydelig fordeling av oppgaver og ansvar mellom etater i kommunen og mellom kommunen, fastlege og spesialisthelsetjeneste.
Og politikerne må med. Politisk forankring gjennom en kommuneplan og/eller en boligpolitisk handlingsplan i tillegg til en gjennomtenkt informasjonsstrategi, er av stor betydning når nabolag skal informeres og føle seg trygge og ivaretatt.
Gode erfaringer i Verdal
Verdal er en av kommunene som har vært med i prosjektet. Ifølge kommunalsjef for helse og velferd Anne Kari Haugdal, er det er vesentlig å skape et felleskap – et omforent «vi» – før egnet bosted kan etableres for den enkelte.
– En viktig suksessfaktor er å trene på å se helheten i arbeidet. Et «vi» handler om at bruker, fastlege, ansatte, avdelingsledere, virksomhetsledere, rådmann og politisk nivå i kommunen, i samarbeid med ansatte og ledere i helseforetakene, har som mål å danne et mest mulig omforent bilde av hva som må til for at den enkelte bruker skal lykkes i å forme en bedre framtid for seg, sier Haugdal.
– Kompleksiteten i dette er krevende. Et vellykket resultat er ofte avhengig av at alle anerkjenner hverandres ståsted, oppgaver og ansvar for å skape et felles vi, slik at alle arbeider for å bistå brukeren i å nå sitt mål om å bo mest mulig selvstendig fram i tid, sier kommunalsjefen.
Omsorg mellom mennesker
Uformelle møteplasser kan gi grunnlag for mestringsfølelse og sosial interaksjon med andre – og det kan igjen skape relasjoner, kanskje vennskap.
Slike steder kan bygge hverdagslig og medmenneskelig omsorg og inkludering, bidra til et rausere samfunn, og forebygge utenforskap og ensomhet.
– Vår erfaring etter å ha undersøkt botilbud for personer med ROP-lidelser, samt fra andre prosjekter som har undersøkt sårbare, ensomme grupper i samfunnet, er at man gjerne glemmer betydningen av omgivelser som legger til rette for relasjonell omsorg, sier Wågø.
I Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn fra 2019 trekkes det fram nye måter å drive psykisk helsearbeid på. Der er søkelyset på lokalsamfunn, deltakelse og samskaping. Dette betyr at nye løsninger for mennesker med psykiske lidelser også må omhandle andre fysiske arenaer enn boligene. Å bo er viktig, men også andre arenaer for deltagelse og tilhørighet må etableres.
– Vi mener at man trenger å hente inn mer kunnskap og utveksle erfaringer om hvordan man kan skape nettopp slike arenaer, sier Wågø.
Artikkelen ble først publisert på forskning.no
