– Jo, migranter er de best utdannede

Costanza Biavaschi har studert kompetansen til migranter globalt, og hvem som vinner og taper på at kompetansen forflytter seg.

Det er langt flere arbeidssøkere enn flyktninger blant migrantene i verden, og studien skiller ikke mellom de to gruppene. Arbeidssøkerne drar helst til land der de ser større muligheter.

Førsteamanuensis Biavaschi har gjort tre funn:

• Langs de fleste migrantkorridorer er det en stor overvekt av personer med høy kompetanse som forlater hjemlandet.
• OECD-landene tjener på migrasjon, mens de fleste avsenderlandene taper.
• Migranter med høyest kompetanse reiser til de mest produktive landene.

Også til Norge

– De som kommer til Norge er i gjennomsnitt høyere utdannet enn befolkningen i hjemlandet, forteller Costanza Biavaschi. Foto: Svein-Inge Meland VIS MER

– Personer med høyere utdanning har tre-fire ganger større tilbøyelighet til å emigrere fra sitt hjemland enn personer med lavere utdanning. Selv om variasjonene er store, er dette en klar hovedtrend, sier Costanza Biavaschi, ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

For innvandringen til Norge er trenden svakere, men også de som kommer hit til landet er i gjennomsnitt høyere utdannet enn befolkningen i hjemlandet. Sannsynligheten for at en faglært, eller person med høyere utdanning, utvandrer til Norge, er 1,6 ganger større enn blant dem med lav utdanning.

Avstand sorterer

Geografisk avstand er en viktig faktor. Den generelle regelen er at jo lenger man har reist unna hjemlandet, jo større er sjansen for at man har høy utdanning.

– Blant migrantene som krysser grensen mellom Mexico og USA er det en lavere andel høyt utdannede enn i hjemlandet. Grensen er nær, det er ikke noe hav som skiller og det kreves lite for å reise. Avstand er naturligvis bare en av mange faktorer, påpeker Biavaschi.

Konklusjonen er at migrantene bidrar til å øke velferden (inntekt og andre samfunnsøkonomiske goder) i sitt nye land med 0-4 prosent.

Mindre tydelig i Norge

Ifølge grunnleggende sosialøkonomiske modeller, vil Norges relativt høye lønnsnivå for jobber med lave kompetansekrav bidra til at flere migranter med lav utdanning kommer hit. Sammen med tryggheten med en velferdsstat, kan det være faktorer som er med på å forklare at andelen høyt utdannende innvandrere til Norge er lavere enn i mange andre land i OECD, mener forskeren.

Positivt økonomisk bidrag

Hun har også sett på den økonomiske effekten av at uforholdsmessig mange med høy utdanning emigrerer. Konklusjonen er at migrantene bidrar til å øke velferden (inntekt og andre samfunnsøkonomiske goder) i sitt nye land med 0-4 prosent. Praktisk talt alle land i OECD øker sin velferd takket være den positive seleksjonen blant innvandrere, ifølge studien.

– Også på globalt nivå er velferdsgevinsten positiv, fordi gevinsten i mottakerland er større enn tapet i avsenderland. En verden der høyt udannede er overrepresentert blant migrantene, sørger for en mer effektiv lokalisering av talent. Migrasjonen forstørrer den høyt utdannede arbeidsstyrken i landene som er mest produktive i utgangspunktet. Taperne er landene som mister kompetanse. Verst slår det ut for små land der en liten andel av befolkningen har høy utdanning, forklarer Costanza Biavaschi.

Metoden

Forskeren har brukt det som kalles en kalibrert multi-land modell. Det betyr at man har en matematisk modell av økonomien, som inkluderer ulike sektorer, ulike grupper av arbeidstakere og konsumenter. Etter å ha funnet frem til en del nøkkelparametere, kan modellen brukes til å estimere endringene i produksjon, konsumpsjon og handel når man endrer kompetansen til migranter. 

Slike modeller brukes typisk av Verdensbanken, EU-kommisjonen og sentralbanker for å ha en modell av økonomien, og se hva som skjer når variablene endres.

– Også på globalt nivå er velferdsgevinsten positiv, fordi gevinsten i mottakerland er større enn tapet i avsenderland.

Ekskluderer statens utgifter

– Gir dette et bilde av statsøkonomien og statens utgifter?

– Nei. Modellen estimerer ikke statens utgifter, men fokuserer på den globale effekten av migrasjon. Det ville vært interessant å forske på hva migranter koster staten gjennom støtte, trygdeordninger og andre typer utgifter. Men dette blir en helt annen studie, sier Costanza Biavaschi.

Utvalg etter poeng

Canada tar imot arbeidsmiganter etter et poengbasert system og har en større positiv økonomisk effekt av migrasjon enn sammenlignbare land uten et slikt system, ifølge Biavaschis studie.

Poengbasert innvandring er et aktuelt tema i mange land. Canada, Australia og New Zealand, og til en viss grad Storbritannia, prioriterer migranter etter poeng. EU har også laget et «blue card» med krav til migranter som kommer utenfra unionen. Norge har ikke et poengsystem, men krever at arbeidssøkere som kommer fra land utenfor EU blant annet har fullført høyere utdanning/fagutdanning eller innehar en spesiell ønsket kompetanse.

Skigåing teller også

Costanza Biavaschi er selv migrant. Hun kommer fra La Spezia i Italia og flyttet til England for å jobbe ved University of Reading. Da det dukket opp et mer fristende tilbud ved NTNU, flyttet hun til Norge.

– En forskerjobb i Norge er bedre betalt enn hjemme i Italia og i Storbritannia, mens jeg ville fått høyere lønn hvis jeg hadde hatt en tilsvarende jobb i USA. Arbeid og lønn er de viktigste årsakene til å utvandre, med det er selvfølgelig en masse andre. Jeg liker meg veldig godt i Norge og er glad i å gå på ski. Det veier opp for at jeg savner en deilig parmigiana hjemmefra, sier Costanza Biavaschi, med et smil. 

Referanse: Taking the skill bias out of global migration, Journal of Development Economics. CostanzaBiavaschi, MichałBurzyński, BenjaminElsner, JoëlMachado