På torget i Trondheim står en statue av Olav Tryggvason, som er antatt er byens grunnlegger. Forskning tyder nå på at dette kan være feil. Illfoto: Samfoto/NTB scanpix

Vi må revurdere Lades rolle i midtnorsk historie

Kronikk publisert 27.01.19
Kronikken er også publisert i Adresseavisen

Det er sagasus over Lade i Trondheim: Jarlesete, hov, Håkon Jarl og alt det andre som Snorre beretter om i Kongesagaene. Ja vel, men hva vet vi egentlig om dette stedets alder, opphav, utseende og virksomhet?

Hittil har sagatekstene vært kilde man har øst av, men opplysningene man får er motsetningsfulle og uklare i alle detaljer. En hovedkilde er Snorres Kongesagaer, men noe peker mot at Snorre ikke var bleik for – uforvarende – å spre fake news.

Det var nemlig ting Snorre ikke kunne skrive, og det var ting han måtte skrive for å gjøre fortellingen om det norske kongedømmets oppkomst og utvikling akseptabel og troverdig i samtiden.

Snorre og andre sagatekster må forstås ut fra hva samtiden kunne godkjenne som bra eller forkastelige meninger i det offentlige rommet. Den måten han beskriver Lade og Ladejarlene på, er farget av at Ladejarlene hadde vært erkefiender og svorne motstandere av den nye religionen som Ynglingkongene Olav Tryggvason og Olav den hellige Haraldsson hadde vært forkjempere for.

Særlig Olav Tryggvason var et stort forbilde for kongemakt og kirke i Snorres Island. Snorre bestrebet seg derfor på å fremheve disse kongenes historiske betydning for det kristne norske kongedømmet. Blant annet løfter han frem deres betydning ved å skjønnmale dem som forbilledlige kristne i ord og gjerning, ved å overdrive deres initiativer og oppnådde resultater.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om Trondheims oppkomst, men et rikholdig arkeologisk kildemateriale mer enn bare antyder at historien om Olav Tryggvason som byens «grunnlegger» er en oppkonstruert historie…

Et annet litterært grep var å undervurdere og fordreie negativt fremstillingen av Ladejarlenes historiske rolle. Vi kan derfor ikke ta alt Snorre beretter – og ikke beretter – om Lade for god fisk.

Nye data og pågående forskning har bidratt til å avdekke faktiske forhold som gjør det nødvendig å søke etter alternative måter å tolke Snorres fortellinger om byens oppkomst og tidlige utvikling på.

Rett før jul kunne nemlig norske arkeologer og geologer presentere resultatet fra en undersøkelse av steinbrudd i Mostadmarka og Soknedal som gjør det nødvendig å revurdere Lades rolle i midtnorsk historie, og dermed også i framveksten av Trondheim. Det handler i første omgang om Ribe, som ble anlagt av en sydjysk konge omkring år 700 og hurtig ble en viktig by for skandinavisk handel med kontinentet.

I nylig avsluttede arkeologiske undersøkelser har man påvist betydelige mengder av bryne-stein som er kommet fra brudd i Mostadmarka og Soknedal.

Brynestein var et basisredskap som alle i hverdagens gjøremål var helt avhengige av. Steinen fra bruddene i Mostadmarka og Soknedal, en finkornet skifer, er særlig velegnet som slipestein, og har tidlig vært spesielt ettertraktet langt ut over landets grenser.

Handelen med brynestein fra disse bruddene må ha foregått i stort omfang i alle fall fra begynnelsen av 700-tallet, altså lenge før Lade omtales i noen sagatekst.

Hvem som hadde kontrollen over bruddene og handelen med brynestein vet vi ikke, men bruddet Heingruva i Mostadmarka ligger slik til at ferdige brynestein kunne transporteres over Selbusjøen til Brøttem og derfra ned til fjorden på en islagt Nidelv.

Samtidig med brynesteinsproduksjonen fant det sted en omfattende jernfremstilling i de samme utmarksområdene på 600-700-tallet. Jern fra Meråkerfjellene og Midtre Gauldal kan ha blitt fraktet sammen med brynestein langs de samme transportårene. Bak organiseringen av produksjon, frakt og omsetting av disse inntektsbringende utmarksproduktene kan Lade alt fra begynnelsen av ha spilt en ledende rolle med sin strategiske beliggenhet i elveosen og med kontroll over all sjøverts trafikk på Strindfjorden, og det lenge før det ble et jarlesete.

Bak anlegget kan den første Ladejarlen ha stått en gang i slutten av 800-tallet, kanskje i allianse med bonden på Nidarnes.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om Trondheims oppkomst, men et rikholdig arkeologisk kildemateriale mer enn bare antyder at historien om Olav Tryggvason som byens «grunnlegger» er en oppkonstruert historie: Det er ikke spor av noen virksomhet av noen art i bygrunnen som kan settes i forbindelse med den kongens nærvær i elveosen kort før 1000-årsskiftet.

Tvert imot, på det tidspunktet kongen skal ha vært på Nidarneset (og Lade) i år 997 hadde det lenge eksistert en godt organisert markedsplass med stabil bosetting omkring bukten Skipakrok. Arkeologisk data antyder at denne markedsplassen kan være organisert opp omkring 970, hvilket sammenfaller med Håkon Jarls tilbakekomst fra England og inntreden som landet reelle hersker med støtte av danskekongen Harald Blåtann.

Denne markedsplassen ser imidlertid ut til å ha hatt en eldre forgjenger som vi ennå ikke vet så mye om, men som kan gå tilbake til 900-tallets begynnelse, om ikke enda lenger tilbake. Her kan vi være på sporet av en stabel- og omlastingsplass anlagt et stykke oppe i elveosen, i en bukt som var en ideell naturhavn.

Bak anlegget kan den første Ladejarlen ha stått en gang i slutten av 800-tallet, kanskje i allianse med bonden på Nidarnes. Harald Hårfagre kastet naturlig nok sine øyne på Lade som en geopolitisk «hotspot» gjennom gårdens strategiske beliggenhet og som senter i et vidstrakt, lukrativt handelsnettverk. Her kan Håløygætten, bedre kjent som «Ladejarlene» allerede ha sittet med kontroll over ressurser i et omfang som både Ynglingætten og Håløygætten trengte i konkurransen om å vinne herredømme over folk og territorier.

Trondheims opprinnelse som stabelplass er en brikke i de to konkurrerende kongedynastienes spill om ressursene som var nødvendige for å vinne den kampen. Men vi trenger mer faktisk kunnskap om Lades rolle i den internasjonale handelsvirksomheten i det 8.-10. århundre.

Her ligger også nøkkelen til Trondheims oppkomst.