Når kjempen Kina rører på seg
Når Kina bestemmer seg for å satse på noe, skjer endringer i et stort tempo. Nå står innovasjon og teknologiske nyvinninger på agendaen, ikke minst innen fornybar energi.
Hvordan Kina vil lykkes med omlegging til fornybar energi vil ha mye å si, ikke bare for landet, men for hele verden. Både med tanke på hva kullkraftverkene i dag representerer av forurensning, men også med tanke på utvikling av grønn teknologi.
Det enorme landet med sin store befolkning har tidligere vist at de er i stand til store omveltninger på kort tid.
Det kommer vi tilbake til.
Innovated in China
Nå er det innovasjon, utdanning, forskning, teknologiske nyvinninger og økonomisk utvikling som står på agendaen i landet som huser en femtedel av jordens befolkning. Fra å være karakterisert som «copycat» som laget rimelige kopier av vestlig teknologi, er Kina i ferd med å bli en innovatør av teknologi.
Det som før het «Made in China» er blitt til «Innovated in China».
– De siste årene har utviklingen eksplodert, og landet har fått en ny selvtillit. Det kinesiske folk jobber hardt, og det forventes at ganske store ting blir skapt i Kina om ganske kort tid.
Det sier Charlie Chunlin Li (61), professor i bergmekanikk ved NTNU. Han har fulgt Kinas store utvikling innen utdanning og forskning både fra innsiden og utsiden.
Høyteknologiske laboratorier
Kina investerer store summer i forskningsinfrastruktur og høyteknologiske laboratorier.
– Strategien med å satse stort på utdanning, forskning og teknologiutvikling startet for omtrent tretti år siden. I starten var det ikke så mye penger involvert i satsningen, men nå bevilges det store summer. Penger er ikke noe problem.
– Og det er ikke bare på regjeringsnivå det investeres, men også i det private næringslivet og i provinser og byer, sier Charlie Chunlin Li.
NTNU Research and Innovation Center i Kina
Et eksempel på dette, er byen Nanjing og provinsen Jiangsu sin satsing på NTNU Research and Innovation Center.
NTNU inngikk i vår en MoU-avtale (Memory of Understanding) med ledelsen for byen og provinsen. Flere universiteter og bedrifter er med i avtalen.
MoU er i utgangspunktet en intensjonsavtale om samarbeid, men allerede nå i en innledende fase vil de kinesiske samarbeidspartnerne legge inn over 100 millioner kroner i samarbeidet.
Målet er produktutvikling og kommersialisering av forskning og innovasjoner.
Hvordan det kan foregå i praksis, med tanke på blant annet patenter, er ennå et åpent spørsmål.
Østens Silicon Valley
Nanjing er Kinas ledende by innen innovasjon og teknologiutvikling, og provinsen Jiangsu som Nanjing ligger i, er Kinas raskest voksende provins økonomisk sett.
NTNU Research and Innovation Center skal ligge midt inne i en high tech park omgitt av 50 bedrifter, som et stykke Silicon Valley øst i verden. Slike high tech parker er det etablert flere av i Kina de siste 20 årene.
Saken fortsetter under bildet.
Kina satser offensivt på forsknings- og utdanningssamarbeid med andre land, og den norske delegasjonen i regi av Kunnskapsdepartementet som i april besøkte kinesiske universiteter, løftet samarbeidet opp på en nasjonal agenda.
NTNU er ett av de norske universitetene som viderefører allerede etablert samarbeid, og flere nye forskningsprosjekter og utdanningsutvekslinger er under utvikling.
Har et enormt hjemmemarked
NTNUs samarbeidende universiteter ligger primært i Beijing, Shanghai og den tidligere hovedstaden Nanjing. Tre millionbyer med en befolkning boende tett i tett i bredden og i høyden og med en enorm utstrekning. Det tar timer å befordre seg fra en kant av byen til en annen.
Byene som for få tiår siden var kjent for å være befolket med syklende kinesere, har nå et gatebilde med tett biltrafikk og kinesere med munnbind for å beskytte seg mot eksosen. Og mot forurensningen fra kullkraftverk som fortsatt dominerer, til tross for landets store satsing på fornybar energi.
Kina har et enormt marked med sine 1,4 milliarder innbyggere, og har et stort behov for fornybar energi, på egne vegne og på verdens vegne.
Saken fortsetter under bildet.
– Det fornybare tvinger seg fram
Asgeir Sørensen, leder av AMOS ved NTNU, har mye kontakt med Kina gjennom forskningssamarbeid innen havteknologi og gjennom utveksling av studenter og stipendiater.
Han tror at det er snakk om kort tid før det skjer store endringer på energifronten i Kina.
– Jeg spår at om ti år er Kina forsynt med fornybar energi i stedet for kullkraftenergi og at de vil bli en motor i utviklingen av fornybar energi på verdensbasis.
– Min spådom er at det vil ta ganske kort tid før vi ser at Kina går helt over til fornybar energi. De store byene er i ferd med å forgiftes av forurensning. Det fornybare tvinger seg fram, mener Sørensen.
– Og i Kina skjer store endringer raskt. Når den politiske ledelsen bestemmer seg for noe, er det et stort apparat som settes i sving og beslutninger følges opp massivt. Kina har gjennom historien vist at de er i stand til å foreta store endringer på kort tid.
Asgeir Sørensen sammenligner Kinas forurensningssituasjon med situasjonen i Japan og Tyskland i etter krigen.
– Tyskland og Japan var sønderbombet og måtte starte helt på scratch for å bygge opp landene igjen. Og de hadde evnen og viljen. Etter hvert ga dette disse landene et betydelig konkurransetrinn innen ny teknologi og produksjon.
– Kina er i dag ikke langt unna en krisesituasjon når det gjelder forurensning og må ta affære for å skape en ny situasjon. Og de har evnen og viljen.
– Jeg spår at om ti år er Kina forsynt med fornybar energi i stedet for kullkraftenergi og at de vil bli en motor i utviklingen av fornybar energi på verdensbasis. Kina er god på kommersialisering, og det grønne skiftet som tvinger seg fram blir ikke en trussel eller et problem, men en enorm forretningsmulighet, understreker Asgeir Sørensen.
Saken fortsetter under bildet.
Hvorfor skal Norge samarbeide med Kina?
Johan E. Hustad, direktør for NTNUs satsingsområde Energi, har lang erfaring med kinesiske universitet, hovedsakelig i Shanghai. Samarbeidet utvides nå og formaliseres, med fokus på offshore vindkraft, varmepumpeteknikk, bygningsenergi, smartgrid og vannkraft.
– For 8-10 år siden var det for eksempel få kinesiske bedrifter som jobbet med solceller. Nå er de i verdenstoppen innen solcelleproduksjon, sier Johan Hustad.
– Vi kan lære masse av å samarbeide med Kina, om hvordan de tenker rent teknisk. Vi ser ting på forskjellige måter, og samarbeid utvider perspektivet, sier Johan Hustad.
– Det jeg ser i Kina, er at det går raskt fra forskning til implementering av forskningsresultater. For 8-10 år siden var det for eksempel få kinesiske bedrifter som jobbet med solceller. Nå er de i verdenstoppen innen solcelleproduksjon, sier Johan Hustad.
NTNU-professor Charlie Li som er fra Kina, sier dette:
– Det er ganske lett å samle penger i Kina for å kommersialisere forskning. I Norge er det lite konkurranse mellom norske investorer, mens i Kina er investorer ivrige etter å gå inn i kommersialisering av forskning og produktutvikling. I Norge er kommersialiseringsprosesser en god del langsommere enn i Kina.
Han har selv erfaring med dette gjennom oppfinnelsen av D-bolten, en fleksibel bolt som brukes i gruveganger for å holde fjellmasser på plass når det oppstår spenninger i berget. D-bolten er nå i produksjon og bidrar til å sikre gruver og tunneler verden over.
Men det tok tid å få den ut på markedet. Det ville trolig gått langt raskere i Kina.
– Men et aspekt som må avklares i forhold til kinesisk kommersialisering av innovasjoner, er hvordan man håndterer patent og eierskap. Med D-bolten var det NTNU Technology Transfer (TTO) som sto for denne prosessen, og de har solid kompetanse på dette feltet.
I sommer samlet Li 145 deltagere til en stor internasjonal konferanse, RocDyn-3 (the 3rd International Conference on Rock Dynamics and Applications) fra 18 land, deriblant 60 deltagere fra Kina.
Forskningssamarbeid innen bergmekanikk (tunneler, fjellhaller) er blant flere forskningsprosjekter mellom NTNU og Kina.
Gemini.no kommer tilbake til dette etter hvert som det konkretiseres.
Størst i verden på kraft fra sol og vind
På få år er Kina blitt verdensledende innen solceller og vindkraft. Og behovet for energi er stort. Ikke minst er det et stort marked og behov på østkysten, hvor landets største byer ligger og etterspør store mengder med kraft.
– Kina begynte for alvor å interessere seg for vindkraft i 2002, og siden 2006 har utviklingen gått veldig raskt. Fra 2012 har de vært verdensledende. Kina er verdensledende på alt som handler om fornybart, sier Marius Korsnes, postdoktor ved NTNU.
Han forsker på rollen til «prosumenter» og nye former for energibruk i lavenergibygg og områder. Prosumenter er energikonsumenter som også er produsenter av energi. Marius Korsnes sammenligner prosumenter i urbane områder i Norge og Kina.
Samarbeid innen landkraft og offshore vindkraft er interessant for Norge.
– I Norge er Statoil og Hydro langt framme når det gjelder vindkraftteknologi, inkludert offshore vindkraft. Her har Norge et stort fortrinn med overføring av kunnskap fra oljeindustrien. Hydro, som er nå i ferd med å etablere store offshore vindmølleparker utenfor Skottland, ser at det finnes et stort internasjonalt marked, ikke minst i Kina, sier Johan E. Hustad.
Når det gjelder solenergi, har solcellefabrikker nytt godt av statlige subsidier og Kina har kapret en stor del av verdensmarkedet. De siste årene har prisene på solcellepanel falt mye.
Det er bygd gigantiske anlegg i Gobiørkenen i nord mot Mongolia og i Gansu-provinsen i nordvest. Kina har en målsetting om at solenergi skal dekke 10 prosent av landets energibehov innen 2030.
En utfordring er at kraftnettet ikke er dimensjonert for å takle og utnytte ujevn produksjon fra solenergi, vindmøller og annen fornybar energi.
Saken fortsetter under infografikken.
Kina i går, i dag og i morgen
Giganten har gjennom historien vist at de er i stand til store omveltninger på kort tid. Men ikke alle har vært til det gode.
Fram til 1911 var Kina et keiserdømme som gjennom mange hundre år i perioder hadde stor innflytelse på verden. Kineserne hadde en teknologisk overlegenhet som førte til oppfinnelser som kompasset, trykkekunsten, kruttet, mekaniske klokker, toalettpapir, skrivepapir, pengesedler; innovasjoner som fikk betydning for Vesten.
På 1400-tallet, under Ming-dynastiet, utforsket kineserne verden og gjorde store oppdagelsesreiser med sin enorme flåte, lenge før europeerne, med Christoffer Columbus i spissen, startet med dette.
Men så lukket landet seg inne. Som det hadde gjort i lange perioder tidligere.
Opium til folket
Med sin store befolkning, enorme geografiske utstrekning og store indre markeder, var stormakten i øst i lange perioder et innadvendt land som hadde nok med seg selv.
Omverdenen var interessert i eksklusive produkter som silke, porselen, te og krydder fra Kina som var svært attraktive handelsvarer. Særlig i Europa var etterspørselen stor. Men samhandelen led av at Kina manglet interesse for utenlandske produkter.
I søken etter aktuelle handelsvarer, fant britene opium.
Sammen med andre vestlige stormakter nærmest presset de seg inn i det kinesiske markedet med opium som salgsvare. På kort tid etablerte det seg opiumsbuler i de store byene, og millioner av kinesere gikk til grunne i avhengighet.
Den kinesiske keisermakten prøvde å få en slutt på handelen, men Storbritannia så på handelen som svært profitabel og gikk til krig for å beholde opiumseksporten. Opiumskrigen var den første i en rekke begivenheter på 1800-tallet som tvangsåpnet Kina for utenlandsk handel og vestlig innflytelse.
Mao og kommunismen
Keiserdømmet med sine enorme klasseforskjeller, førte på slutten av 1800-tallet til stadige opprør som bidro til keiserdømmets fall i 1911. Fallet ble etterfulgt av tre tiår med maktkamp mellom kommunistene og det kinesiske folkepartiet Kuomintang.
Mao vant maktkampen og etablerte sitt store sosialistiske prosjekt som endret Kina radikalt.
Den kinesiske sosialismen innebar goder som gratis utdanning og utjevning av klasseforskjeller. Arbeid til alle var et mantra i Maos Kina. Og det ble arbeid til alle, men kvaliteten var ikke alltid på topp. Det gikk etter hvert inflasjon i billigprodukter som gjerne var kopi av produkter utviklet i andre land.
Maos regime innebar også en enorm ensretting av samfunnet og et ekstremt overvåkingsregime med streng sensur og kontroll av folks liv.
Fortsatt i dag er Partiet til stede i de fleste deler av samfunnsstrukturen, også i universitetene. I tillegg til en akademisk leder har også universitetene en leder innsatt av Kommunistpartiet, det vil si landets ledelse.
Charlie Li i Maos Kina
I 1957 ble Charlie Li født i en liten by med 6 000 innbyggere i provinsen Shandong i det østlige Kina. Han vokste opp i Maos Kina, og opplevde landets store endringer på nært hold.
Mobiliseringsprosjektet «Det store spranget» som foregikk fra 1958 til -62, skulle løfte Kinas økonomi og vise Vesten at Kina var en industrimakt. Målet var å omdanne Kina til en økonomisk og militær stormakt.
Mao var oppsatt på at Kina skulle bli en stålproduserende nasjon, noe som var tegn på utvikling og industrialisme.
Han beordret blant annet innsamling av alt metall, inkludert kjøkkenutstyr som woker. Det ble smeltet om for å nå de urealistiske målene som ble satt.
Store deler av befolkningen ble flyttet over fra jordbruksproduksjon til stålindustri. Dette, parallelt med totalt feilslåtte påtvungne endringer i jordbruket, førte til katastrofal hungersnød i enkelte deler av landet.
Charlie Li husker at det var fattige tilstander i oppveksten og sparsomt med mat.
Kritikk slår tilbake
De fleste gikk likt kledd, både kvinner og menn, i en enkel uniformslignende drakt i blå bomull. Den ble kalt Mao-dressen.
I årene 1966 til -68, mens Charlie Li ennå gikk på barneskolen, husker han at det er var mye kaos.
Han forteller at lærerne oppfordret barna til å komme med kritikk. For å røyke ut potensielle regimekritikere, hadde Mao oppfordret alle til å komme med kritikk, kritikk rettet mot andre og rettet mot seg selv. Dette kunne imidlertid slå hardt tilbake – med uventet kraft.
– Vi var unge, og vi forsto ikke så mye. Men det var en skremmende tid. Broren til en av mine klassekamerater, som bare var seks år, satte et kryss over navnet Mao på en veggplakat. På den tiden betydde et kryss på et navn betydde dødsdom. Han forsto ikke hva han gjorde og gjentok bare noe han hadde sett på andre veggplakater. Denne gutten fikk problemer i skolen etterpå, han ble mobbet og overvåket, erindrer han.
En annen hendelse var ei jente som kastet en nål med Mao-bilde på, i do. Faren til jenta, som hadde blitt oppfordret til selvkritisk bekjennelse, fortalte historien til sine partikamerater, i idealistisk og god tro.
Det endte med at faren ble kastet i fengsel.
Pliktår i produksjonsarbeid
Den omveltningen som landet var i, gjorde at undervisningen flere ganger ble avbrutt. Men Charlie Li var kunnskapstørst og skoleflink og fortsatte skolegangen på videregående skole.
Da var det stopp.
– I denne perioden var det ikke mulig å gå direkte fra videregående til universitetet. Man måtte jobbe tre pliktår i jordbruk, på fabrikk eller i militæret før man kunne få mulighet til høyere utdanning.
Han jobbet som bonde, deretter som mekaniker på en fabrikk, samtidig som han studerte videre på egenhånd. På bibliotekene fantes det kun politisk propagandalitteratur, så han fortsatte å lese fagbøker fra videregående skole.
Mens Kulturrevolusjonen var på sitt mest intense, mellom 1966 og -69 tok ikke universitetene opp nye studenter; da var det politisk arbeid og mobilisering som sto på agendaen i stedet.
Mellom 1970 og -76 tok universitetene opp noen såkalte «worker-peasant-soldier students» gjennom anbefalinger ut fra deres lojalitet til Partiet, etter at de hadde levert sine tre år med produksjonsarbeid.
Men nye tider var i emning, og denne opptaksmetoden ble etter hvert forkastet. Opptak gjennom nasjonale opptaksprøver ble gjeninnført.
– Den første nasjonalopptaksprøvingen etter Kulturrevolusjon skjedde i vinteren 1977. Jeg ble tatt opp på universitet etter denne å ha gått gjennom de nasjonale opptaksprøvene.
Charlie Li var den eneste fra sin by som startet på universitetsutdanning det året, og var blant de 0,2 prosentene som tok høyere utdanning.
I dag tar 43 prosent av unge kinesere høyere utdanning, noe som utgjør 170 millioner unge kinesere.
Saken fortsetter under bildet.
En ny æra
Det var Deng Xiaoping som reformerte utdanningssystemet.
Han etterfulgte Mao, og står som den store moderne reformatoren. Han begynte å åpne Kina mot omverdenen, og åpnet opp for private initiativ i næringslivet. Alt skulle ikke lenger være statseid.
– Deng Xiaoping vedtok at nå skulle det satses på utdanning. Dette var en flott periode, universitetene ble åpnet og folk fikk muligheten til utdanning. Han satte i gang med økonomiske reformer og skapte håp og optimisme. Xiaoping er en stor figur i kinesisk historie. Like sterk som Mao , men mens Mao tenkte makt, tenkte Deng økonomi, sier han.
– Det at det er rom for å ta egne initiativ, motiverer og gir folk muligheten til å skape bedre forhold for seg og sine. Det blir som en motor i samfunnet.
Charlie Lis veileder på universitetet hadde et samarbeid med universitetet i Luleå, hvor han hadde tatt sin doktorgrad. Charlie Li ble penset inn på tanken om å gjøre det samme, han fikk et stipend og tok sin doktorgrad i bergmekanikk i Luleå.
Siden har han jobbet i Skandinavia. Først i Sverige med forskning og prosjektering tilknyttet svensk gruveindustri, og siden 2004 har han vært ansatt ved NTNU.
– Jeg passer ganske godt inn i den skandinaviske kulturen. Likestillingskonseptet i det skandinaviske samfunnet passer meg bra.
Gemini kommer tilbake med nærmere beskrivelser av de ulike forskningsprosjektene som NTNU har i samarbeid med kinesiske universitetet.
Skriftlige kilder:
- «Ville svaner. Tre døtre av Kina» av Jung Chang. Om Kinas store omveltninger i det 20. århundre.
- «Kina – En reise på Livets elv» av Torbjørn Færøvik.
- Store norske leksikon. Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.