Effektiv metode mot bekymringsangst
Over 85 prosent av pasienter med generalisert angstlidelse ble friske, eller vesentlig bedre, etter tolv timer med metakognitiv terapi. Det var klart bedre enn med dagens «gullstandard» for behandling, ifølge en ny studie ved NTNU/St. Olavs hospital.
– Studien viser at metakognitiv terapi er klart mer effektiv enn kognitiv atferdsterapi mot generalisert angstlidelse, både på kort og lang sikt, sier professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU. Han har stått i spissen for studien.
Generalisert angst betyr at angsten gjør seg gjeldende på mange områder.
– Resultatet fra studien er meget oppmuntrende, for dette er en pasientgruppe som har hatt dårligere effekt av behandling enn pasienter med andre typer angst. Nå ser vi at selv en meget kortvarig behandling gir veldig god effekt, sier Nordahl.
Forskningen som sammenligner behandlingsmetodene har foregått ved NTNUs forskningsklinikk. De norske fagfolkene har samarbeidet med britiske og amerikanske kolleger, og artikkelen er publisert i velrenommerte British Journal of Psychiatry Open.
Bekymret hele tiden
Uten behandling kan bekymringsangst gå utover jobben, studier og det sosiale livet. Illfoto: NTB scanpix
Mange konsultasjoner hos fastlegen handler om angst og bekymringer for helse og livssituasjon. Generalisert angst (GAD) er en langvarig lidelse som nedsetter funksjonsnivået.
– Lidelsen karakteriseres av overdreven og vedvarende bekymring på mange områder, forklarer professor Nordahl.
– Det kan være katastrofetenkning og engstelse blant annet for jobben, familien, sykdom, økonomien, tidsklemma og nyhetssendinger. De vanligste gjengangerne er engstelse knyttet til jobb, sykdom og hvordan man fungerer sosialt. Pasienten klarer ikke å kontrollere tankekjøret.
– Metoden går ikke ut på å analysere bekymringene, men å distansere seg fra dem. Ikke å stenge dem ute, det stjeler energi og løser ingenting.
– Dette presset fører til slitenhet, søvnproblemer, uro, anspenthet og kroppslige smerter. Uten behandling kan lidelsen gå utover jobben og det sosiale livet. Pasienten har ofte hatt en strategi der bekymringer ble tolket som positive for å øke kontrollen og være godt forberedt. Men etter hvert tar bekymringene over, og tankestrømmen lar seg ikke stoppe.
Nordahl anslår at 150 000 personer i Norge har GAD, en overvekt av dem er kvinner.
Lage distanse
Kognitiv atferdsterapi har vært standardbehandlingen i den vestlige verden de siste tiårene, og er metoden det er forsket mest på. Den dreier seg om at pasienten skal få innsikt i, og hjelp til å mestre, problemene. Målet er å endre uheldige tankemønstre og adferd.
Metakognitiv terapi handler enkelt sagt om ikke å respondere på bekymringstanker.
– Det høres jo fryktelig enkelt ut. Hvordan skal det skje i praksis?
– Metoden går ikke ut på å analysere bekymringene, men å distansere seg fra dem. Ikke å stenge dem ute, det stjeler energi og løser ingenting. Man må la bekymringene komme, men trene på å bli en passiv observatør.
Hva betyr begrepene?
GAD (generalisert angstlidelse):
En tilstand med «frittflytende» angst. Angsten er ikke varig knyttet til spesielle situasjoner eller gjenstander. GAD preges av vedvarende sterk spenning, uro, rastløshet og bekymringer, og fysiske symptomer som skjelving og svimmelhet. Ofte blir ting eller hendelser i dagliglivet gjenstand for overdreven angst. Diagnosen krever at tilstanden må ha vart i minst seks måneder. (Kilde: Helsedirektoratet)
Metakognitiv terapi:
En strukturert psykologisk behandlingsform som hjelper pasienten med å endre strategier for å regulere tanker og følelser. Målet er å redusere bekymringer, grubling og unnvikelse. Behandlingen har fokus på endring av negative antagelser om at tanker er ukontrollerbare eller skadelige. Men legger vekt på å endre forholdet til tanker og følelser, og å etablere bedre strategier for å mestre seg selv og egne reaksjoner. (Kilde: Hans M. Nordahl)
Kognitiv atferdsterapi:
En strukturert samtaleterapi som forener elementer fra atferdsterapi og mer tradisjonell psykoterapi. Kjernen er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig adferd forbundet med problemene. Aktivt samarbeid mellom pasient og terapeut. Gjennom samtaler øker pasientens innsikt i egne tankeprosesser og fortolkning av virkeligheten. (Kilde: Helsedirektoratet).
Det er som å høre telefonen ringe, og øve på ikke å ta den. Ubehagelig, ja, men neste gang ringer kanskje ikke telefonen fullt så høyt. Etter hvert ringer det sjeldnere og mindre intenst.
– En annen strategi er å utsette bekymringen – å vente med responsen. Hvis man først lar være å dvele ved bekymringen, og så fortsetter med det man holder på med, skaffer man seg avstand til bekymringen. Pasienten lærer å regulere seg bedre ved å styre hva man holder oppmerksomheten på.
– Man kan faktisk velge å slå av eller på sine bekymringer. I stedet for å være opptatt av å kontrollere følelser og tanker, blir man mindre engasjert og opptatt av dem.
– Er ikke dette å flykte fra problemene og ikke ordne opp i årsakene?
– Mange har problemer med å takle utfordringer i livet, men bekymringer hjelper ikke. Bekymringer hemmer i stedet aktiviteter som kunne løst problemer. Man sitter i en slags mental gyngestol, og gynger hektisk uten å komme noen vei.
Klart bedre resultat
Studien ble gjennomført i tiden 2008 til 2016 og er den første som sammenligner effekten av de to terapiformene i behandling av generalisert angst. Et utvalg på 32 pasienter fikk metakognitiv terapi og 28 fikk kognitiv atferdsterapi. Behandlingen besto av én ukentlig konsultasjon (60 minutter) i åtte til tolv uker. Effekten av behandlingen ble målt etter endt behandling, og to år etterpå.
– Ennå er denne behandlingen ganske ny, og Norge ligger helt i front i forskning på effektene. Vi får mange henvendelser, særlig fra Tyskland, USA og Australia, sier professor Hans M. Nordahl.
Etter to år sier over 85 prosent av pasientene som fikk metakognitiv terapi at de er friske, eller vesentlig bedre. Suksessraten for dem som fikk kognitiv atferdsterapi er 69 prosent. Ser man bare på andelen som sier at de er blitt friske, blir forskjellen større. 57 prosent sier de er friske etter metakognitiv terapi, mens 31 prosent er friske etter kognitiv atferdsterapi.
Mange fallgruver
professor Hans M. Nordahl ved Institutt for psykisk helse ved NTNU, har stått i spissen for studien om metakognitiv terapi. Foto: Svein Inge Meland.
De to pasientgruppene som ble sammenlignet var svært like med hensyn til kjønn, alder, sivilstatus, yrkesdeltagelse og psykisk diagnose. Et problem når behandlingsmetoder skal sammenlignes er store individuelle forskjeller mellom terapeutene. Er terapeuten drivende god, kan det kompensere for en metode som ikke er så god – og omvendt. I NTNU-studien stod seks psykologer for behandlingen med begge metoder. De fikk først grundig opplæring av de to som har laget behandlingsoppleggene (protokollen) som brukes internasjonalt for henholdsvis kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.
Diagnosene som ble stilt forut for studien og etterpå for å måle effekten, ble utført av andre fagpersoner. De visste ikke hva slags terapi pasientene skulle få, eller hadde fått. Diagnosene ble stilt på basis av spørreskjema som pasienten fylte ut og konsultasjon med psykolog.
Økede interesse
Hans M. Nordahl mener den nye studien har så høy forskningskvalitet at den vil bli studert nøye av helsemyndigheter nasjonalt og internasjonalt.
– Ennå er denne behandlingen ganske ny, og Norge ligger helt i front i forskning på effektene. Vi får mange henvendelser, særlig fra Tyskland, USA og Australia.
Teorien bak metakognitiv terapi kommer fra professor Adrian Wells ved University of Manchester. Nordahl har samarbeidet med Wells siden 1995. Trondheimsmiljøet har vært aktivt i å undersøke effekter av metoden. I 2016 viste en studie veldig gode resultater for metakognitiv terapi brukt på sosial angst og i 2017 mot depresjon.
Nye studier underveis
For tiden pågår nye NTNU-studier der behandlingseffekten av metakognitiv terapi undersøkes for pasienter med posttraumatisk stress (PTSD) og pasienter med personlighetsforstyrrelser. Kolleger i Manchester kjører behandlingsstudier av kreftoverlevere og hjerteopererte, og i Italia pågår en studie av alkoholavhengige.
Professor Hans M. Nordahl tror en mer effektiv behandling av GAD vil ha positive ringvirkninger. For eksempel utvikler 60-80 prosent av pasientene med GAD-diagnose depresjon, hvis de ikke får behandling.
Referanse:
Hans M, Nordahl, Odin Hjemdal mfl: Metacognitive therapy versus cognitive–behavioural therapy in adults with generalised anxiety disorder. British Journal of Psychiatry (open access) Sammendrag
