Hærverk og vanskjøtsel ødelegger bergkunsten. Bildet viser kveitefigurer fra bergkunstfeltet Kvennavika i Inderøy. Foto: Lene Vestrum Kirkhus, NTNU Vitenskapsmuseet

Fortidens “historiebøker” vårt felles ansvar

Kronikk publisert 03.04.18
Også publisert i Adresseavisen

Når biblioteker står i brann føler de aller fleste av oss en naturlig tristhet. Vi føler vi mister noe av vår kulturelle identitet. Det samme skjer nå, når de eldste «historiebøkene» – bergbildene – er i fare.

Bergkunst gir innblikk i livene til de som var her før oss. De som kommer etter oss må også få denne opplevelsen.

I senere tid har det vært utført hærverk på flere tilrettelagte bergkunstfelt i Midt-Norge, slik som på Leirfall, Bardal og Hell i Nord-Trøndelag og Rødøy i Nordland. I kjølvannet av disse hærverkene ønsker vi å sette søkelys på verdiene bergkunsten representerer og de praktiske utfordringene som knytter seg til ivaretakelse og formidling av den.

Det finnes ingen skriftlige kilder som kan fortelle oss hvordan menneskene levde i den tiden bergkunsten i Norge ble til, nemlig i steinalderen og bronsealderen. Derfor kan hvert eneste spor være en uerstattelig kilde til kunnskap om forhistorien. Gjennom forskning kan vi bedre forstå hvorfor mennesker i fortiden malte, hugde og skar bilder inn i berg gjennom tusener av år. Bergkunsten forteller gjennom sin symbolbruk og motivrikdom om viktige sider av datidens hverdagsliv, ritualer og tro.

Puslespillbiter

Samme motiv kan være fremstilt på utallige ulike måter og gir slik et særegent innblikk i kunstnerisk kreativitet. Budskapet bak er ofte vanskelig å forstå, men jo flere biter av puslespillet vi setter sammen, jo større innsikt får vi.

Det vil like fullt alltid være rom for nye tolkninger, og det er nettopp det som gjør bergkunsten så interessant, både for forskere og publikum. Det er mye kunnskap å hente fra hvert eneste felt og hver eneste figur. Noen motiver finnes spredt og viser til kontakt over store områder, mens stor variasjon innenfor samme bergkunstfelt kan vitne om møtesteder mellom ulike mennesker eller grupper.

Opplevelsesverdien knyttet til bergkunst som kulturarv er også stor, både for oss og for de som kommer etter oss. Bergkunsten er identitetsskapende og skal kunne oppleves av alle!

Tilrettelegging

Å formidle gode opplevelsesverdier til publikum krever tilrettelegging, noe som i tur medfører mange dilemma. Det kreves rene bergflater for at bergkunsten skal kunne ses. Bergflater som ligger åpne for vær og vind er samtidig utsatt for menneskelig slitasje og naturlig forvitring og nedbryting. Det er derfor viktig at regelmessig skjøtsels- og vedlikeholdsarbeid utføres etter metoder og prinsipper som er forskningsbaserte.

Bergkunst på Bardal i Steinkjer dekkes til om høsten for å hindre frostsprenging og tilvoksing av mose/alger. Dekket tas av igjen om våren. Dette er et samarbeid mellom NTNU Vitenskapsmuseet, Trøndelag fylkeskommune og Stjørdal museum Værnes. Prosjektet finansieres av Riksantikvaren gjennom Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG). Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU Vitenskapsmuseet

Skjøtsels- og vedlikeholdsarbeidet utføres i dag innenfor et samarbeid mellom fylkeskommunene og de arkeologiske forvaltningsmuseene med finansiering fra Riksantikvarens Bevaringsprogram for bergkunst. Ressursene som storsamfunnet setter av til dette programmet gjør det mulig å ivareta og formidle bergkunst som en viktig del av vår felles kulturarv, samtidig som det sikrer at arbeidet utføres på en faglig forsvarlig måte.

Lyset og oppmaling

I mange tiår var det vanlig praksis å male opp figurene for å øke synligheten. Denne til dels skadelige praksisen har kulturminneforvaltningen i stor grad forlatt i dag. Vi ønsker heller å formidle bergkunsten så autentisk som mulig, samtidig som vi ivaretar den på best mulig måte for ettertiden. Det foreligger ingen data som tilsier at bergkunsten ble markert på denne måten den gang den ble laget. Ved å servere publikum en ferdig tolkning fratas de muligheten til å se og tolke selv.

I en god opplevelse av bergkunsten spiller lyset en svært viktig rolle. Kunstig lys rettet skrått mot bergflaten resulterer i en levendegjørelse av figurene gjennom skyggespillet som oppstår i kontrasten mellom mørke og lys. Best effekt oppnås når det er mørkt. Å betrakte et bergkunstfelt i dagslys, til ulike tider av året og døgnet, mens sollyset flytter seg og lyser opp stadig nye figurer fra nye vinkler, kan gi en lignende effekt.

Kanskje lå det en bevisst tanke bak bergkunstfeltenes stadige foranderlighet hos dem som skapte dem? Effekten som gir bergflatene liv, blir imidlertid borte ved oppmaling.

Å formidle og tilrettelegge bergkunst gjennom skjøtsel, skilting og andre tiltak er en prioritert oppgave for fagmiljøet. Vi tror at økt kunnskap bidrar til bedre forståelse av bergkunsten som en rik kilde til innsikt i forhistorien, og at kunnskap og opplevelser bidrar til et bedre vern.

“Skiløperen” på Rødøy i Alstahaug. Foto: Wikimedia Commons, Blåjens

Identitetsskapende

Dessverre har vi de siste årene gjentatte ganger opplevd hærverk på tilrettelagte bergkunstfelt, der spesielt skadene på «skiløperen» på Rødøy i Alstahaug i 2016 fikk stor medieoppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt.

Hærverk og ødeleggelse oppleves selvfølgelig frustrerende for fagmiljøet, men like tydelig er det at også nærmiljøet og folk flest reagerer med tristhet, avmakt og av og til sinne etter slike ødeleggelser.

Vi som fagpersoner opplever at også lokalbefolkningen føler stolthet og nærhet til sine bergkunstfelt. Effekten av denne felles kulturarven er identitetsskapende både på lokalt og regionalt nivå.

Må øke kunnskapen

Bergkunsten er, på lik linje med andre fortidsminner datert før 1537, beskyttet av Kulturminneloven, og hærverk og andre former for ødeleggelse kan i verste fall straffes med fengsel.

Vi mener imidlertid at det beste vern for framtiden er en fortsatt satsning på å øke publikums interesse og kunnskap om bergkunsten, noe som gir et bredt forankret eierforhold til den. I dette arbeidet ser vi også foreldre og skoleverket som viktige medaktører.

Å bygge forståelse blant barn og unge om viktigheten av å ta vare på disse sårbare kulturminnene, er etter vårt syn den beste garanti for et varig vern, til glede også for kommende generasjoner.

Kronikken ble også publisert i Adresseavisen, 29.mars 2018.