Avløpsvann – penger rett i do
Avløpsvann har vann, fosfor, kalium, nitrogen og energi i seg. Ville det ikke vært bedre om vi tok vare på disse verdiene istedenfor å sløse bort store mengder hver dag?
Nesten alt vi bruker, spiser og produserer endrer opp som avløpsvann.
Det vi spiser og drikker vil til slutt finne sin vei fra toalettet til avløpsvann. Vi bruker masse kjemikalier til rengjøring hjemme og i ulike næringer. Dette havner i avløpsvannet også.
Det betyr at vi bruker masse penger på å bli kvitt ressurser vi egentlig burde bruke om igjen. Vi må tenke på hva vi kan gjøre for å ikke kaste bort pengene både penger og ressurser.
Ved NTNU jobber vi med å utvinne og utnytte disse ressursene isteden. For som det er nå, kaster vi rett og slett penger i do.
Saken fortsetter under illustrasjonen.
Skal finne nye løsninger
Norges forskningsråd og en rekke bedrifter finansierer nå et stort forskningsprosjekt kalt «RECOVER».
I prosjektet deltar forskningspartnere som NTNU, NMBU og SINTEF sammen med en rekke firmaer og flere renseanlegg. Hovedmålet for «RECOVER» er å finne nye prosessløsninger for å gjenvinne fosfor og nitrogen. Prosjektet vil gå fram til 2020.
Dette prosjektet er jeg en del av. Vi jobber med å utvikle fremtidens avløpsrenseanlegg som i mye større grad enn i dag har karakter av rene fabrikkanlegg for å hente ut ressurser fra avløpsvann.
Med utgangspunkt i dette arbeidet vil vi studere delprosesser mer inngående i laboratorieundersøkelse. Målet er å komme fram til ulike, mulige løsninger er som ivaretar en god balanse mellom rensekrav, CO2-utslipp, energiutnytting og gjenvinning.
Bruksområdene og mulighetene er mange. Vi må bare begynne å se på avløpsvann som en ressurs.
Rensing kan gi mer rent vann
Rensing av avløpsvann kan gi mer rent vann til verden.
Alle mennesker trenger vann for å leve. Vi mennesker trenger vann for å drikke, for å produsere mat, til rengjøring og mange andre anvendelser som alle kjenner til. Vi kan ikke tenke oss verden uten vann.
De kommende årene blir en tøff periode for vannkildene i hele verden, og mange eksperter forutsier konflikter og kriger om vannkilder.
For å unngå konflikter ville det vært fint om alle kunne få det vannet de trengte. Dette kan gi et bidrag. For etter at avløpsvannet er renset, kan det brukes om igjen.
Fosfor – nødvendig å gjenvinne
Nå for tida trekker vi fosfor ut av fosfatbergarter. Kvaliteten og kvantiteten på disse fosfatbergartene er redusert så mye at kostnader og energiforbruk for å få ut fosforet gjør at det snart ikke er økonomisk lønnsomt lenger.
Derfor må vi ha en effektiv plan for å gjenvinne fosfor.
Fosfor er viktig for alle levende organismer. Alle har fosfor i DNAet eller i cellene sine. Fosfor er en forutsetning for liv på Jorda.
Heldigvis har vi noen metoder for å gjenvinne ressurser fra avløpsvann.
Får ut biogass
Vi har to hovedtyper av avløpsvann: kommunalt og industrielt. De fleste metodene for avløpsrensing er kjemiske og biologiske. Vi må rense avløpsvannet grundig før vi kan slippe det ut i naturen.
I første fase blir faste stoffer skilt fra avløpsvannstrømmen fordi disse stoffene ikke kan behandles biologisk eller kjemisk.
Så fortsetter avløpsvannet til neste trinn. Ved bruk av en kjemisk eller biologisk metode behandler vi avløpsvann for å fjerne organiske materialer, nitrogen og fosfor.
Kjemiske eller biologiske organismer gjør om fosfor og nitrogen og produserer en fast masse som kalles slam. Slammet blir brutt ned, og på dette trinnet kan vi produsere metangass for energigjenvinning fra avløpsvann. Det kalles også biogass.
I noen byer i Norge, og andre steder i verden, kan biogass brukes i fjernvarmeanlegg eller som drivstoff for biler. Det betyr at vi fjerner organiske urenheter og samtidig produserer energi. Det er en veldig effektiv og miljøvennlig metode.
Ødelegger liv i sjøen
Det finnes flere grunner til å tenke på gjenvinning av ressursene fra avløpsvann. Miljøvern er definitivt en viktig grunn.
Næringsstoffer som nitrogen og fosfor kan brukes av levende organismer i overflatevannet, i innsjøer og i havet. Når stoffene blir brukt av alger og andre små vesener, fører det til algeoppblomstring.
Det betyr at alger blomstrer opp i de øvre vannlagene og hindrer tilførselen av oksygen og lys til fisk og andre vesener i havet. Nedbrytingen av døde alger kan føre til mangel på oksygen i vannet.
Mangel på oksygen i vannet betyr at andre vesener i det ikke overlever, og det kan ødelegge mulighetene for å overleve for andre vesener.
Det er altså helt nødvendig å ta ut disse næringsstoffene. Greier vi det, må vi vel uansett si at det er mye bedre enn bare å sløse dem vekk?
Kronikken sto i Adresseavisen 4. desember. 2018