Gulloppskrift for bygg og anlegg

PROSJEKTLEDELSE: I skyggen av Karsten Warholms gulløp i London har Norge deltatt i et industrielt VM. Der målte 20 norske selskap krefter med resten av verden – i prosjektledelse. Det hele gjennom en første norsk utprøving av et anerkjent system for benchmarking (sammenliknende prestasjonsmålinger) av prosjekter.

Ved Sintef Teknologi og samfunn og NTNU har vi vært med på evaluere “eksperimentet”, og konklusjonen er klar: Deltakelse i denne tevlingen er fruktbart for alle foretak som vil styrke byggenæringen i Norge.

Underlag for forbedringsarbeid

Før London-VM så gullvinner Warholm at de siste 80 meterne var akilleshælen hans. Det gjorde han noe med. Liknende sjanser får prosjektbaserte virksomheter gjennom målesystemet som de norske bedriftene – 18 fra bygg/anlegg/eiendom (BAE) og to fra olje/gass – har testet.     

Fra Norge stilte entreprenører, arkitekter, rådgivere og prosjekteiere/byggherrer. For hvert innsatsområde i prosjekter – alt fra organisering til sikkerhet – får deltakerne analysesvar som sier hvilke felt de henger etter på. Det gir underlag for forbedringsarbeid på prosjekt-, bedrifts- og bransjenivå.

For oss forskere gir tevlingen nye sjanser til å se hva som påvirker prestasjonene til prosjekter. Antall målte prosjekter fra Norge er ennå for lavt til at vi vet hvor representative de er. Men for de som er målt, ser vi eksempelvis at totalentrepriser sjeldnere gir tids- og kostnadsoverskridelser enn prosjekter med delte entrepriser.

Detaljerte prestasjonsmålinger

Bakteppet for Norges påmelding var data fra SSB som tydet på at produktivitetsveksten i BAE-bransjen her hjemme er lav. Disse indikasjonene fikk næringen til å ønske seg mer detaljerte prestasjonsmålinger. Støtte fra produktivitets- og bærekraftinitiativet Bygg21 og fra Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, gjorde det mulig å gå i gang. Valget falt på en amerikansk “arena”.  

Målesystemet vi har testet ut, er utviklet ved Construction Industry Institute (CII) – et non-profit konsortium med base ved University of Texas. I systemet til CII ligger data inne fra flere tusen prosjekt verden over. 

Måler ti innsatsområder

Kjernen i systemet er et spørreskjema, der prosjektledere angir hvordan de synes prosjektet deres presterer på ti innsatsområder: planlegging, organisering, ledelse, styring, prosjekteringseffektivitet, HR-ressurser, kvalitet, bærekraftighet, verdikjede og sikkerhet. Systemet måler ikke selve leveransen, men vi vet at prosjekters resultater varierer i takt med innsatsen på de områdene som måles.   

Spriket blant de norske pilotprosjektene var stort. Noen fikk en pallplass på enkelte innsatsområder. Noen noterte seg for tilsvarende bunnplasseringer. I uttestingsprosjektet har Norges deltakere til nå sendt inn data fra 59 prosjekter, som i snitt plasserer seg midt på treet på alle områdene.

Forbedringsmulighetene er derfor store. Jo flere norske selskap som deltar fremover, og jo flere prosjekter og prosjektfaser de legger inn data for, jo sikrere lærdom kan hentes på bransjenivå for den norske BAE-næringen.  

Fornøyde viser vei

CII har tilbudt benchmarking i USA i 25 år. Virksomhetene som deltar aktivt, presterer langt bedre enn bransjesnittet. Felles for de mest fornøyde norske brukerne, er at de har vedtatt å bruke verktøyet som en standard rutine. Ved gjentatt deltakelse, kan de måle effekten av iverksatte tiltak – slik Warholm i sitt VM fikk testet virkningen av “80-meterstreningen”.

Sintef Teknologi og samfunn og NTNU har stått for det norske pilotprosjektet sammen med Byggenæringens Landsforening, selskapene Oslo Works, Catenda og Metier pluss en styringsgruppe fra byggenæringen. Nylig mottok prosjektteamet en pris fra CII som pådrivere for bruk og videre utvikling av måleverktøyet.

I de norske svarene har vi gjort interessante enkeltfunn. Kun 35 prosent av prosjektlederne sier at prosjektmøtene har et innhold og en nytte som rettferdiggjør tidsbruken. Og bare 20 prosent anser beslutninger underveis i prosjekter som endelige.

Det alene er tegn på at BAE-næringen i Norge har mye å ta fatt på i sitt forbedringsarbeid.

Kronikken sto første gang på trykk i Teknisk Ukeblad onsdag 20. september og gjengis her med TUs tillatelse.