– Alle er musikalske, sier Nora B. Kulset. Hun har utarbeidet en modell med fire råd til ansatte i barnehager om hvordan de kan bruke sang i barnegrupper med ulike morsmål. Slik håper Kulset det kan bli enklere å anerkjenne sin egen musikalitet, og bruke den. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Slik kan barnehageansatte bli kvitt sangskrekken

Mange plages av stemmeskam. Disse rådene kan gjøre det enklere å holde sangstunder for ansatte i barnehager.

– Alle er musikalske. Alle kan plystre, klappe, nynne og synge, sier Nora Bilalovic Kulset.

Hun har jobbet med små barn og foreldre i mange år. I 1996 startet hun den private musikkinstitusjonen Musikkmanesjen i 1996, hvor hun har holdt musikkgrupper for foreldre og barn.

Nå har hun nettopp levert en doktorgradsavhandling ved NTNU som kan gi barnehageansatte råd om sang- og musikkstunder.

Musikk og andrespråk

Tidligere har Kulset skrevet masteroppgave i musikkvitenskap med tittelen «Musikk og andrespråk», om betydningen av sang i barnehagen for barn med ulike morsmål.

Nora Kulset møter ofte barnehageansatte som hevder de ikke kan synge, og at de ikke kan gjøre noe med det. Derfor tør de heller ikke holde sangstunder i barnehagen, til tross for at det er et viktig sosialt samlingspunkt. Foto: Berre

– Å synge mye i barnehagen er veldig fordelaktig for integreringens del. Ikke bare øver barna på det nye språket på en helt uforpliktende måte mens de synger, men det dannes også vennskap på denne måten, understreker Kulset.

Stemmeskammen inntreffer

I løpet av sin karriere har Kulset gjentatte ganger møtt barnehageansatte og andre voksne som hevder de ikke kan synge, og at de ikke kan gjøre noe med det. Derfor tør de heller ikke holde sangstunder i barnehagen, til tross for at det er et viktig sosialt samlingspunkt. Kulset forteller at denne flauheten over egen stemme omtales som stemmeskam av musikkprofessor Tiri Bergesen Schei.

Kulset legger også et annet begrep på bordet, for at vi skal forstå hva avhandlingen hennes handler om. Barndomsbruddet. Ordet er lansert av musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold. Det beskriver hvordan du som lite barn synger og danser ubekymret for andres bedømmende øyne, men på et tidspunkt møter du sterke motstridende elementer i kulturen vår som kan hindre deg i å fortsette. Stemmeskammen inntrer.

Denne flauheten over egen stemme omtales som stemmeskam.

– Vi trekker oss og blir musikalsk utrygge når vi skal musisere med flere, og når selve musiseringen likner mer og mer på musikk.

– De som sier de ikke kan synge, snakker likevel til babyer med syngende stemmer. Da bruker vi musikaliteten og stemmen vår helt naturlig. I den samtalen er det bare melodien i stemmen vår, og ikke ordene, som kommuniserer tilhørighet og trygghet.

Men når det blir «musikk», da forsvinner altså tryggheten.

– Mitt mål har vært å se på hva som kan reparere eller forhindre dette barndomsbruddet slik at vi slutter å tenke på om vi synger fint nok eller ikke.

Musikksamling i barnehage

Kulset (t.v.) har brukt seg selv som forskningsobjekt i avhandlingen. I forskningsperioden har hun hatt musikksamling i barnehager med tre-fire-åringer, hvor cirka halvparten har et annet morsmål enn norsk. Alle musikksamlingene har hun filmet, og deretter har forskeren analysert materialet. Foto: Nora B. Kulset

For å finne svar har Kulset brukt seg selv som forskningsobjekt i avhandlingen. Hun ønsket å finne ut hva hun faktisk gjør for at samlingsstundene i barnehagen blir en arena hvor alle trives og har lyst til å være sammen.

I forskningsperioden har hun hatt musikksamling i tre ulike barnehager med tre-fire-åringer, hvor cirka halvparten har et annet morsmål enn norsk. Alle musikksamlingene har hun filmet, og deretter har forskeren analysert materialet.

Fire råd

Kulset har utarbeidet en modell hun har kalt Musickhood for å beskrive hvordan barndomsbruddet kan repareres eller unngås.

Modellen består av fire konkrete råd til ansatte i barnehager om hvordan de kan bruke sang i barnegrupper med ulike morsmål. Slik håper Kulset det kan bli enklere å anerkjenne sin egen musikalitet, og bruke den.

1) Det første rådet er å ha et fast ritual for samlingsstunden. Hvilke sanger skal synges og i hvilken rekkefølge? Kulset anbefaler ikke å ta imot innspill fra barna om endret rekkefølge underveis, og heller ikke endre sangutvalget før det har gått en tid.

2) Det andre rådet er å tolerere kaos: – Å anerkjenne og skape et fast ritual, som i punkt én, handler om indre struktur. Å tolerere kaos er veldig viktig. Det handler om den ytre strukturen. Begge deler er avgjørende for en vellykket samlingsstund. Hold på den indre strukturen og anerkjenn at barna har ulike behov. De kan kose seg og være med i samværet selv om de sitter et annet sted enn i ringen, eller faktisk også om de løper fra ringen for å gå på do. Ikke la deg distrahere. Vær i ritualet ditt, sier Kulset.

3) Vær bevisst kroppsspråket og stemmen: – Jeg ble faktisk nesten sjokkert over å se på videoopptakene hvor mye jeg styrte situasjonen med kroppsspråket og stemmen. Og ikke minst hvordan andre voksne som var tilstede kunne bryte ned eller bygge opp rundt det positive felleskapet bare på grunn av kroppsspråk og stemme. Her har dramafaget en kjempeviktig rolle å spille i utdanningen av nye pedagoger til barnehage og skole, mener hun.

4) Vær opptatt av rommets scenografi: – Dette er noe alle allerede vet, men som igjen har vist seg at man må være bevisst. Er det masse rot og leker som ligger strødd, blir barn som ikke skjønner noe av det du sier, lett distrahert, understreker hun.

Kulset håper at forskningen kan benyttes i utdanning av nye pedagoger, samt være en kilde til inspirasjon og guide til folk som allerede er i jobb. Forskningen hun har gjort, mener hun befinner seg i skjæringsfeltet mellom musikkpsykologi, musikkpedagogikk, musikksosiologi og musikkterapi.

Se video: