Gunnerusprisen i bærekraft til pioner

GUNNERUSPRISEN: Bærekraft er et naturlig uttrykk nå, og mange vil forstå hva det betyr uten å tenke seg om. Enkelt sagt handler det om hvordan vi skal leve på lag med planeten vår, slik at den blir minst like god å leve på for generasjonene etter oss.

Men forskning på bærekraft var slett ikke vanlig inntil for noen få tiår siden. For å gjøre forskning på bærekraft kjent og utbredt, har fagfeltet vært avhengig av ledende skikkelser. En slik skikkelse er Carl Folke. I dag er Folke blant verdens mest siterte vitenskapsfolk.

Han har gjennom årene sett på sammenhenger i naturen, og hvordan disse sammenhengene påvirker livet på Jorden, også menneskene.

I dag er Folke vitenskapsdirektør i Stockholm Resilience Centre, som han dessuten var med på å grunnlegge. Han leder Beijerinstitutet for forskning på økologisk økonomi, som samler noen av verdens fremste forskere på fagfeltet.

Sammenvevde systemer

Selv mener professor Folke at noe av det viktigste han og hans kolleger har oppnådd er å synliggjøre fagfeltet:

– Vi har greid å vise at miljø og utvikling, at mennesket og naturen, er helt sammenvevde sosial-økologiske systemer, og at utviklingen av samfunnet er helt avhengig av en levedyktig biosfære. Vi har vist at mennesker i dag er blitt en global kraft som former planetens fremtid, og at vi lever i komplekse adaptive systemer der uforutsigbarhet og usikkerhet blir mer regelen enn unntaket, sier han.

Tanken om at menneskene har en slik massiv innvirkning på planeten vår er i ferd med å synke inn hos svært mange mennesker. Dette skyldes blant annet pådrivere som Folke.

Professor Carl Folke har hatt innflytelse på forskning, utdanning, politikk og praksis, og i det siste innenfor forretningsvirksomhet. Også internasjonalt.

– Jeg mener vi har bidratt internasjonalt til å skape plass for neste generasjon av forskere, slik at de kan ta fatt på utfordringene forbundet med en bærekraftig utvikling. Vi har skapt tverrfaglige plattformer for konstruktivt forskningssamarbeid om disse livsviktige spørsmålene, på tvers av disipliner, sier han forhåpningsfullt.

Carl Folke er naturlig nok medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, som blant annet skal være et møtested for tverrfaglig utveksling.

Menneskenes tidsalder

Han var tidlig ute. Allerede i 1980-årene utførte Folke en av de tidligste analysene av økosystemer og samfunn. Da målte og anslo han verdien av livsviktige funksjoner i et svensk våtmarkslandskap, og rollen naturkapital spiller for at vi mennesker skal ha det godt.

Professor Carl Folke er en av pionerene innenfor forskningsfeltet bærekraft. Foto: M. Axelsson/Azote for Stockholm Resilience Centre VIS MER

Senere har Folke fortsatt jakten på mer viten, og har bidratt til ti bøker og over 200 vitenskapelige avhandlinger. Han har tenkt å fortsette denne jakten.

– Fremover ønsker jeg å få en bedre og dypere forståelse av den nye verden vi lever i, sier professor Folke.

Han kaller denne nye verden «antropocen» eller «menneskenes tidsalder», et uttrykk foreslått av biologen Eugene F. Stoermer, og senere popularisert av nobelprisvinner og atmosfæreforsker Paul Crutzen.

Menneskenes innflytelse på miljøet er uomtvistelig. Samtidig er menneskene avhengige av å finne måter vi kan leve i et samspill med naturen.

– Vi vil finne måter som gjør det mulig å få en positiv samfunnsutvikling innenfor naturens tålegrense, en biosfæreforvaltning, som utvikler evnen vår til å leve med endring og videreutvikling. Altså resiliens eller tilpasningsdyktighet, sier professor Folke.

En ny måte å se Jorden på

Selv tror han forskningen han har vært en så viktig del av har hatt innflytelse på utviklingen mot et bærekraftig samfunn.

– Jeg håper og tror at forskningen vår har bidratt til de endringene i tilnærming som vi i økende grad ser dukke opp rundt om i verden, og dermed til nye standarder og beslutninger, sier Folke.

Langt flere ser helt annerledes på Jorden og menneskenes rolle nå enn folk flest gjorde for bare noen tiår siden.

– Det er en slags neo-renessanse, hvor mennesket og samfunnet blir stadig mer klar over at vi er en del av planeten Jorden og en del av dens tynne biosfære. Vi kan ikke oppnå bærekraft uten å samarbeide med biosfæren vi mennesker er en del av, og er fundamentalt avhengig av, for menneskelig velferd og for en vellykket samfunnsutvikling.

Universitetenes rolle

Sentralt står utdanning. Kanskje burde universitetene tilpasse utdanningen, slik at forståelsen av hva bærekraft innebærer for den enkelte får en større plass?

– Absolutt! En slags generell utdanning som er et grunnlag for hele utdanningen. Utfordringer og muligheter forbundet med bærekraft burde belyses i grunnopplæringen ved alle universiteter. I dag finnes det så mye solid forskning som tydelig viser situasjonen, utfordringene og mulighetene, mener Folke.

Langt flere ser helt annerledes på Jorden og menneskenes rolle nå enn folk flest gjorde for bare noen tiår siden. Foto: Per Harald Olsen, NTNU VIS MER

Han sier det er åpenbart at det ligger en forventning til at de kunnskapsproduserende universitetene i fremtiden må skape en økt forståelse og innsikt som kan lede an i utviklingen mot et bærekraftig samfunn.

Gunnerusprisens betydning

Carl Folke er blitt hedret ved flere anledninger før. Men den største hederen er kanskje at så mange andre forskere viser til forskningen han og kollegene hans utfører.

Så hva kan Gunnerusprisen bety for denne forskningen?

– Det er en virkelig stor lykke, glede og ære å bli valgt ut som mottaker av Gunnerusprisen 2017, fremholder han.

Han mener etableringen av Gunnerusprisen og dens fokus på bærekraftsvitenskap har enorm betydning for å styrke sårbare tverrfaglige forskningsmiljøer rundt om i verden.

– Det vil bety mye for vår internasjonale forskning og opplæring i bærekraftsvitenskap ved Stockholm Resilience Centre og på Beijerinstitutet. Vi er veldig glade! sier professor Carl Folke.

Om Gunnerusprisen: www.dknvs.no/gunnerusprisen

NTNUs nettsider med lenker og mer informasjon: https://www.ntnu.no/aktuelt/gunnerus2017

Her kan du lese mer om bærekraftskonferansen 19. oktober. Du kan også melde deg på både konferansen og seremonien.