Når skal vi behandle for tidlig fødte?
Når skal vi gjøre alt vi kan for å berge noen som fødes for tidlig? Og når bør vi la være?
PREMATURE: Hvilke premature barn skal vi forsøke å redde? Dette er det vanskelige hovedtemaet for en samling på Tautra 7. og 8. juni.
Til Tautra kommer ledende nyfødtmedisinere og etikere fra de tre skandinaviske landene, og internasjonale eksperter innen nyfødtetikk fra USA, England og Nederland.
Disse ekspertene skal samarbeide for å undersøke nærmere de etiske utfordringene vi står overfor når vi behandler de aller minste.
Unødvendig lidelse?
– Vi vet ikke ved fødselen om et barn født på grensen til levedyktighet vil ha mulighet til å overleve til et godt liv, eller om et behandlingsforsøk bare vil føre til lidelse for barnet, med senere død eller alvorlige funksjonshemninger til følge. Behandlingen for de aller minste vil i beste fall være langvarig, med store belastninger for barn og familie, sier overlege i pediatri Janicke Marita Syltern ved St. Olavs Hospital.
Syltern er medlem av den kliniske etikkomiteen ved universitetssykehuset, og kjenner temaet svært godt.
Bak møtet står forskningsgruppa Premetikk. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom det etiske miljøet ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU ved forsker Lars Ursin og professor Berge Solberg, og Nyfødt Intensiv ved St. Olav ved nyfødtlege Syltern og avdelingssjef Ragnhild Støen.
Varierer sterkt
Livreddende behandling av ekstremt premature barn varierer sterkt, selv i så like land som de skandinaviske. Nye medisinske fremskritt gjør grensen mellom senabort og for tidlig fødsel flytende, og det kan være vanskelig å avgjøre når helsepersonell skal gjøre alt de kan for at et svært prematurt barn skal overleve.
– I høyteknologiland ligger grensen mellom svangerskapsukene 22 og 25, sier Syltern.
Men i en stadig mer internasjonalisert verden er det et problem at retningslinjene og grensene varierer så mye. Derfor er det et mål å studere hvordan slike beslutninger tas, og komme nærmere hva som bør ligge til grunn.
St. Olavs og NTNU samarbeider med et ledende miljø innen medisinsk etikk i barnemedisin fra Kansas for å analysere temaet.
Hvordan bør vi komme fram til en beslutning om å forsøke livreddende behandling før svangerskapsuke 25? Bør det være likt for alle ved en gitt svangerskapslengde, eller en medisinsk individuell vurdering av barnet? Hvilken rolle spiller foreldrene, og hvor tungt bør deres mening veie? Hva kan vi lære av de ulike praksisene i Skandinavia, og hvordan begrunnes disse?
Disse spørsmålene er bakteppet for samlingen på Tautra. Målet for samlingen er å utarbeide flere artikler som skal publiseres i et spesialvedlegg i det svært anerkjente tidsskriftet Pediatrics.
