Lørdag arrangeres vitenskapsmarsj i over 500 byer i verden. Den begynte som en reaksjon på Trump sin politikk i USA. Den har raskt utviklet seg til en internasjonal feiring av vitenskap og vitenskapelig frihet. Illfoto: Thinkstock

Slagsmålet om vitenskapen

Blogginnlegg publisert 20.04.17
Hentet fra www.ntnutechzone.no

Presidenten av verdens mektigste land velger sine fakta basert på virkeligheten han bestemmer at folk bør tro på, istedenfor virkeligheten folk faktisk lever i. 22. april arrangeres det vitenskapsmarsj i norske storbyer.

Vitenskapen og samfunnet befinner seg i en kamp. The Guardian skrev nylig at samfunnet står langt opp til haken i usannheter. Det har blitt såpass alvorlig at LA Times i USA nylig publiserte en forbausende artikkelserie med tittelen «Our Dishonest President».

Vitenskapen må bygge fremtiden

Men kamp mellom vitenskapelig fakta og populistisk ideologi har det vært lenge. Selv før mange av de moderne vitenskapelige oppdagelsene som mange av oss tar som en selvfølge i dag, utfordret Louis Pasteur, forfedrene til bakteriologifaget, folk til å «vise interesse for de hellige boliger beskrevet som laboratorier… De er alle sammen templer for vår fremtid.» [egen oversettelse fra engelsk].

For Pasteur var det klart at samfunnets fremtid måtte bygges på vitenskap. I dag er Pasteurs oppfordring like viktig som den dagen han skrev den.

Disse laboratoriene inkluderer hele det vitenskapelige samfunnet og dens moderne institusjoner innen naturvitenskap, samfunnsvitenskapen og humaniora, formelle vitenskaper, og anvendte vitenskaper.

The Guardian skrev nylig at samfunnet står langt opp til haken i usannheter. Illfoto: Thinkstock

The Guardian skrev nylig at samfunnet står langt opp til haken i usannheter. Illfoto: Thinkstock

Her foregår systematisk undersøkelser hvor man utforsker fenomenene som styrer og forklarer verden rundt oss og som gir et stemme til de individene og organismene som ikke har evnen, eller makten, til å representere seg selv.

Disse laboratoriene er ikke bare steder hvor viktig vitenskapelig kunnskap blir fostret, utviklet og delt, men de er også steder hvor viktige sosiale spørsmål fødes og utvikles. Uten kultivering av denne kunnskapen, er samfunnet overlatt til å styres av den overlegne makten til de som tar kontroll ved hjelp av ideologi og dogmer.

Angripes fra mange hold

Her er det mange eksempler å trekke fram, ikke minst den gjennomgående ideologien fra Trump og partiet hans i USA når det gjelder klima- og innvandringspolitikk. Men om politisk ideologi i Norge skiller seg så veldig mye ut fra det som skjer i USA, er åpent for diskusjon når norske politikk vil åpne for oljeboring i nord, og når velintegrerte innvandrere blir tatt ifra statsborgerskapet og sendt ut av landet (Mahad Adib Mahamud saken f.eks).

I denne betydningen er samfunnskontrakten som vitenskapen har med samfunnet ikke bare å gi kunnskap, men også et imperativ for at den kunnskapen som vitenskapen produserer, brukes for å balansere kreftene som ellers er uinteresserte i likeverdig å representere folk og steder (naturen og miljøet f. eks).

For at denne samfunnskontrakten skal fungere, må samfunnet være like representativt for vitenskapen som vitenskapen er representativ for samfunnet. Sentralt for at dette forholdet skal fungere, er tillit.

Samfunnet må stole på at vitenskapen vil bidra med objektiv representasjon av verden omkring oss. Vitenskap, på den andre siden, må stole på at samfunnet vil støtte bestrebelsene, ved å gi friheten som behøves for å yte en objektiv forståelse.

Mens skillelinjene mellom privat industri, politikk og vitenskapelig forskning blir uklare, endres forholdet mellom vitenskap og samfunn. Noen kan bruke denne forandringsprosessen som en mulighet for å underminere det tillitsbaserte forholdet mellom vitenskap og samfunn.

Forgjeves arbeid når forskning ikke rettes mot marked?

Her kan det som skjer i USA lett trekkes fram igjen, med fokus på det som kalles for «fakta» i amerikansk politikk – og som ble brukt av Trump for å manipulere velgere.

I Norge vil regjeringen øke investeringer i forskning som bidrar til næringslivet, og tidligere fiskeriministeren Elisabeth Aspakers har sagt at forskning som ikke rettes mot et marked, er forgjeves arbeid.

Når den offentlige sektoren i økende grad representerer privat kapital, minsker autonomien som det vitenskapelige samfunn er avhengig av for å opprettholde samfunnskontrakten. Strupingen av denne vitenskapelige friheten, spesielt om den blir overlatt til innflytelse fra den økende makten til privat kapital, vil utfordre denne sosiale kontrakten.

Selv om man kan argumentere for at samfunnskontrakten må inkludere, i større grad, borgere (og muligens den private sektor) i den vitenskapelige prosessen, vil restriksjonene til den vitenskapelige friheten bare minske vitenskapens evne til å formidle en objektiv representasjon av verden rundt oss.

I dette kunnskapsvakuumet utvikler det seg et stadig økende rom for kultivering, skaping og fremming av ignoranse og hat. Denne tilliten, på sin side, er avhengig av at begge sider – vitenskap og samfunnet – representerer og støtter hverandre.

Alt i alt, livskvaliteten til ikke bare hvert enkelt menneske, men også alle levende organismer, er avhengig av samfunnets forhold til vitenskap. Gjennom den frie vitenskapen og kunnskapen finner samfunnet veien til frihet, forståelse og utvikling. Det er derfor den alltid har vært viktig, og er ikke mindre viktig nå, som samfunnet står med vitenskapen sånn at vitenskapen kan stå sammen med samfunnet.

Marsj for vitenskapelig frihet

Derfor marsjerer samfunnet for vitenskapen på lørdag, 22. april. Denne vitenskapsmarsjen, som begynte som en reaksjon på Trump sin politikk i USA, har raskt utviklet seg til en internasjonal feiring av vitenskap og vitenskapelig frihet. Feiringen utfordrer borgere i det internasjonale samfunnet til å krysse sosiale og politiske skiller i vitenskapens navn.

Marsjen inviterer herved folk fra alle kanter av verden og i alle aldre og sektorer til å stå sammen. Dette er ikke bare en marsj for forskere, men også for alle som er avhengig av vitenskapen for å gjøre jobben sin, og som tror på at vi må beskytte vitenskapens frihet og bruk av kunnskap for å styre våre kollektive avgjørelser. Denne kampen er en kamp for livskvaliteten til alle.