Kartlegger rikdommer i havdypet
Kriser gir endringer. Kunnskap og teknologi fra olje- og gassbransjen kan nå bli nyttig i en ny næring: mineralutvinning på havbunnen.
NTNU har tidligere estimert at den norske kontinentalsokkelen kan inneholde store verdier av mineraler og metaller. Nå er et forskningsskip på vei ut mot havområdet mellom Jan Mayen og Svalbard for hente opp mineralprøver og samle inn data. Norge bør benytte anledningen til å avklare industripotensialet for mineralutvinning på havbunnen, mener NTNU-forskere.
Skipet «Polar King» la 18. september fra kai i Bergen med NTNU-forskere ombord. Forskningstoktet som skal pågå i tre uker, er en del av prosjektet MarMine. MarMine er etablert av NTNU for å undersøke potensialet for mineralutvinning på havbunnen. MarMine er støttet av Norges forskningsråd og flere ledende norske aktører innen offshore industri og landbasert mineralutvinning. (Se faktaboks).
Les også: – Neste kapittel i norsk historie handler om å erobre havrommet
Kobber, sink, gull og sølv
Toktet vil gå til områder på den midtatlantiske ryggen, Mohnsryggen, nord for Jan Mayen. Forskning gjennomført av blant andre Universitetet i Bergen, har kartlagt at det finnes geologiske formasjoner langs den midtatlantiske ryggen som kan være svært rike på kobber, sink, gull og sølv.
Samarbeidspartnere
Forskningspartner:
Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA)
Industripartnere:
DCNS
DNV-GL
Ecotone AS
Fugro Survey AS
GCE NODE
Leonhard Nilsen og Sønner AS (LNS)
National Oilwell Varco (NOV)
Nordic Ocean Resources AS
Reach Subsea
Scanmudring AS
Statoil ASA
Store Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK)
Technip Norge
Forskningsskipet er blant annet lastet med ulike undervannsfarkoster som skal benyttes til datainnsamling. I tillegg skal roboter gjøre kjerneboringer i havbunnen og samle steinprøver og biologiske prøver fra havbunnen.
– Data og prøvemateriale fra toktet vil danne grunnlaget for forskning på ulike teknologiske aspekter forbundet med mineralutvinning på havbunnen. De tidligere ressursestimatene skal testes, og dataene vil bidra til at nye estimater kan beregnes, sier prosjektleder for MarMine, Kurt Aasly. Han er førsteamanuensis ved Institutt for geologi og bergteknikk.
Forskerne antar at de gjennom dette toktet vil samle data til minst fire års forskning på ulike problemstillinger.
- Les også: Store mineralverdier på Norges havbunn
Stor global interesse
Interessen for havbunnsmineraler er stor, og Japan, Sør-Korea, Kina, India, Tyskland, Russland og Frankrike har allerede etablert store nasjonale programmer for å utforske potensialet for mineralutvinning på havbunnen.
– Norge er en nasjon med lange tradisjoner og stor kompetanse innen maritim næring, havforskning, offshore olje og gass og bør utnytte dette bedre innen marine mineraler for ikke å bli hengende etter. Da kan vi gå glipp av store mulige verdier og tilhørende industriutvikling, sier Martin Ludvigsen, toktleder og professor ved Institutt for marin teknikk.
- Les også: – Vi kjenner månen bedre enn havbunnen
Kompetanse fra olje- og gass
Kompetanseoverføring fra både olje- og gassutvinning og fra landbasert mineralutvinning kan bidra til sette Norge i en god posisjon denne potensielt nye næringen.
– Norske oljeselskap har opparbeidet seg en solid kompetanse på olje og gassutvinning som kan vise seg nyttig for Norge dersom det viser seg at mineralressursene på havbunnen forsvarer at man utvikler en industri basert på disse.
– Leverandørindustri kan også bidra til å styrke vår posisjon samtidig som dette kan utvikle seg til et viktig støttemarked. For leverandørene kan dette markedet bli viktig selv om det skulle vise seg at ressursgrunnlaget ikke forsvarer industrialisering i norsk sone, sier prosjektleder Kurt Aasly.
Utviklingen av en ny næring knyttet til mineraler på havbunnen vil kreve ressurskartlegging, teknologiutvikling, videreutvikling av forvaltningsregime og miljø.
– Dette er en kapitalintensiv øvelse som kan være tøff for industrien å gjennomføre alene. Her må en nasjonal strategi og satsning på plass slik man gjorde da grunnlaget for olje- og gasseventyret ble lagt på 60- og 70-tallet, sier toktleder Martin Ludvigsen.