Kon-Tiki2 stamper på opprørt hav
Kon-Tiki2-flåtene forsinkes av motvind langt ute i Stillehavet. Dette er Pedro De La Torres laboratorium.
KON-TIKI2: Kon-Tiki2-flåtene i Stillehavet strever med motvind og motstrøm. Ekspedisjonen bruker mye lenger tid enn forventet og nødvendig matrasjonering har startet. De to balsaflåtene som la ut fra Påskeøya 6. januar, er forventet å nå Valparaiso i Chile i slutten av måneden. Da har de brukt mye lenger tid enn forventet.
To balsaflåter, bygd etter mange hundre år gamle år teknikker, har seilt fra Peru til Påskeøya i Thor Heyerdahls kjølvann. Nå seiler de tilbake til Sør-Amerika, en pionerferd. Foto: Kon-Tiki2
Uansett: Når de kommer fram til fastlandet, vil de ha gjort en unik seilas. Ingen har i nyere tid seilt denne strekningen med så enkle farkoster som de to Kon-Tiki2-flåtene. Første del av ferden gikk fra Peru til Påskeøya før jul. De brukte seks uker, og alt gikk etter planen, der de seilte i Heyerdahls kjølvann.
Men Kon-Tiki2-ekspedisjonen ville bevise at folk i tidligere tider også kunne ha seilt motsatt vei og at migrasjon kunne ha gått begge veier. Når Kon-Tiki2-flåtene omsider når fastlandet, vil de ha vist at det er mulig.
En tweet fra ekspedisjonsleder Torgeir Higraff i starten av returseilasen viser imidlertid at det er strabasiøst:
«The first week of our historical effort to sail from Easter Island to South America on rafts has been very difficult in many ways. We are now further away from our goal than a week ago. To sail in the “wrong” direction many days in a row is for me like a nightmare.»
Utforsker uutforsket havområde
Hver flåte har et mannskap på henholdsvis seks og sju personer. En av dem er Pedro De La Torre fra NTNU. Han er forskningsansvarlig om bord på flåten Rahiti Tane under returseilasen. Han har sitt laboratorium med måleinstrumenter og beholdere med diverse prøver i den enkle kahytten om bord. Rett utenfor slår bølgene over flåtedekket.
En annen viktig målsetting for ekspedisjonen, er nemlig å undersøke et havområde som det har vært lite forsket på. Hensikten med forskningen er blant annet å gi et bilde på tilstanden i havet – og at dette bildet skal kunne si noe om klimatilstanden på planeten vår.
Her kan du følge med på hvor flåtene befinner seg: http://www.kontiki2.com/map1
– Vi studerer fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper i havet og i atmosfæren i det sørøstlige Stillehavet. Dette er en havstrekning som det har vært lite skipstrafikk på generelt, og spesielt lite forskningsaktivitet. Derfor er det ekstra interessant å utforske og kartlegge dette havområdet. Blant annet prøver vi å finne ut om det er menneskeskapte miljøgifter i dette farvannet med lite menneskelig aktivitet, skriver Pedro De La Torre i en epost til Gemini.no.
Det som er helt sikkert, er at det finnes store mengder med plast i havet her, både svære plastflak som flyter rundt på overflaten – og usynlig mikroplast som lurer seg inn i næringskjeden. Det vet vi ennå ikke konsekvensene av.
Ekspedisjonen er online mer og mindre hele veien ved hjelp av Opera software som komprimerer datamengdene ettertrykkelig. Flåtebesetningen oppdaterer nettside, Facebook-side og Twitter-konto kontinuerlig.
Senker måleutstyr ned i havet
Det gjelder å være stø på hånda når golvet i laben, havet, er i evig bevegelse. Pedro De La Torre inne i laben på kahytta. Foto: Kon-Tiki2
– Ved å ta prøver og gjøre målinger bygger vi opp et større og mer detaljert bilde av hva som skjer i dette havområdet. Denne kunnskapen kan så kombineres med historiske opptegnelser å for trekke konklusjoner om hvilke faktorer som påvirker forholdene i havet, både naturlige og menneskeskapte faktorer. Vi har allerede samlet informasjon om den siste El Niño-effekten, skriver De La Torre.
Målingene og innsamlingen av datamateriale og organisk materiale, gjøres med avansert, nyutviklet utstyr som er med på ferden.
De La Torre har altså hovedansvaret for de oseanografiske og atmosfæriske instrumentene og for innsamling av materiale. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og NTNU skal analysere innsamlet materiale i etterkant.
De La Torre setter pris på dager med rolig sjø. Når bråttsjøer slår over flåten, har mannskapet mer enn nok med å navigere og sørge for at utstyret ikke forsvinner til havs. Men på rolige dager kan han senke måleutstyr ned i havet.
Tar mange prøver
– For hvert instrument har vi instruksjoner som oppfyller sikkerhetsbetingelser for å innhente data i et fartøy som flyter nesten på nivå med havoverflaten, forklarer han.
– Om bord har vi teknisk og vitenskapelig kompetanse til å håndtere utstyr og programmer, og vi har kommunikasjonssystemer for å få teknisk støtte når det er nødvendig fra NIVA eller NTNU.
Med denne posen henter Pedro De La Torre opp plankton-prøver. Foto: Kon-Tiki2
De tar ukentlige prøver av nivåene av karbondioksid, oksygen, turbiditet (uklarhet på grunn av små partikler) og saltholdighet i vannet. De filtrerer ut DNA og klorofyll hver fjerde dag med et spesielt filter og en vakuumpumpe. To ganger i uken filtreres det ut plankton fra vannet ved å la en slags pose som samler opp plankton, henge bak flåten.
– Vi ønsker å forstå bedre hvordan ikke-levende karakteristika i havet og i atmosfæren, som for eksempel lys og temperatur, påvirker levende organismer, som for eksempel marine makroalger.
Instrumentene de bruker
♦ En dyp og en grunn CTD: Den grunne CTD-en senkes 3 meter ned i vannet, mens den dype senkes omtrent 3 kilometer ned i havdypet. De måler den elektriske ledningsevnen i vannet for å beregne saltholdighet, og samler informasjon om temperatur, nivå av lysutsendelse og turbiditet.
♦ Aerosol monitor. Dette instrumentet måler hvor mye lys fra solen som blir filtrert i atmosfæren. Dette måles ved å sikte instrumentet direkte mot solen i ett minutt ved klar himmel.
♦ Dypvannskamera. Tar opp video av innholdet i vannet. Robotkameraet kan senkes dypt ned til bunnen, men det brukes også for å filme organismene som befinner seg noen få meter under båten. En del fisker og andre organismer tiltrekkes av båter og følger dem gjerne over lange havstrekninger. Gjennom videoopptakene kan forskerne artsbestemme det som er filmet.
♦ Ekkolodd. Det sender lyd ned i vannet fra skroget av flåten. Lyden blir reflektert av fisk og plankton, og signalene gir informasjon om hvor fisk og plankton oppholder seg i vannsøylen under flåten. Målinger over tid kan gi kunnskap om disse organismene foretrekker en viss dybde på et gitt tidspunkt av dagen.
- Se også: Flåtebygging til Kon-Tiki
Kappløp mot tiden
Det er også slike stunder på ferden. Stille hav. Fullstendig fredfylt. Solnedgang. Soloppgang.
Foto: Kon-Tiki2
Om tiden til havs nå kan begynne å oppleves lang for besetningen, har i alle fall Pedro De La Torre flust opp med forskningsaktiviteter å fylle tiden med.
Polfarer Liv Arnesen, som er blant mannskapet, har nå fått digitale spørsmål fra venner om hun ikke begynner å kjede seg – og om hva hun savner fra fastlandslivet. Til det svarer hun på bloggen sin:
«I could mention a lot of things, but I have learned that the best to do is to enjoy what you have. Be in the moment, what people these days call “mindfulness”. (…) Well, to be honest, I do miss one thing: Being totally dry!»
Melding på Facebook 8. mars fra ekspedisjonsleder Torgeir Higraff:
«The next two weeks are race against time. I often sit on my bed, writing or reading. Then, if I take a look at my left hand side and the wall above our laptops and iridium antenna, I see the calendar my son Sverre made for the expedition. On the sheet of March and the date 20th I get this serious reminder again and again. That date is marked with a circle. This day we must be at 90 degrees west longitude in order to keep our most pessimistic schedule and progress towards South America. Stay tuned, dear readers.»
