Kirketak med tre fra førkristen tid
Værnes kirke skal være rundt 900 år gammel. Men hvor mye av det opprinnelige trevirket er bevart?
KIRKEHISTORIE: Nær 900 år gamle Værnes kirke ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Den var hovedkirke i det gamle Stjørdalafylket, og mye av det opprinnelige er fremdeles bevart. Det sier seg selv at en sånn kirke fortjener å bli undersøkt grundig.
Men hvor gammelt er materialet i kirka egentlig?
Dendrokronologi
- Dendrokronologi er en metode for å bestemme alderen av tremateriale ved hjelp av årringsanalyse.
- I et tre vil en gunstig sommer gi en bred årring, og et ugunstig år vil gi en smal. Innenfor et område hvor vekstvilkårene stort sett er de samme, vil brede og smale årringer følge på hverandre på samme måte i alle trestammer, bortsett fra avvikelser som skyldes lokale forhold, for eksempel hogst av nabotrær.
Kilde: snl.no
Ved hjelp av årringsanalyse, såkalt dendrokronologi, kan dateringer av tremateriale være mye mer å stole på. (Se faktaboks.)
I høst ble nye prøver tatt. Folk fra Stjørdal historielag, NTNU Vitenskapsmuseet og Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider vil komme til bunns i saken.
- Les også: Kunnskapens tre
Tidligere prøver
Arkitekt Ola Storsletten og førsteamanuensis Terje Thun fra NTNU Vitenskapsmuseet tok boreprøver fra koret, sakristiet og skipet i Værnes kirke i 1990 og 1991.
Mye nytt er kommet frem om gamle Værnes kirke. Foto: Kjell Erik Pettersson, Stjørdal historielag
Taket over koret ble datert til perioden 1141 til 1143.
Værnes kirke har med andre ord materialer fra trær som ble felt for over 875 år siden. Det betyr den første perioden av borgerkrigstiden, da kongsemnene sloss innbyrdes.
Men Terje Thun var ikke fornøyd med prøvene de tok i skipet den gangen. Det dreier seg om det store taket i kirken.
– Det var den gang ikke mulig å komme høyere enn murremmen i skipet, og dette var ikke tilstrekkelig for å finne gode nok prøver, forteller Thun.
Værnes kirke
- Ligger i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.
- Romansk steinkirke fra 1100-tallet. Trevirke i kirken datert til 1140-tallet.
Kilde: kirkesok.no
http://www.kirkesok.no/kirker/Vaernes-kirke
– Det ble den gang ikke funnet stokker med barkkant som sikkert kunne dateres, sier Kjell Erik Pettersson, formann i Stjørdal historielag.
Selve skipet har av den grunn aldri blitt undersøkt grundig av eksperter. Stjørdal historielag besluttet derfor i høst at de ville få forskere til å ta nye prøver av trevirket i skipet.
Eksperter kom sammen
Dette falt sammen med at en gruppe eksperter tok for seg kirkens historie under grublesøndagen.
Oddmund Løvø tar prøver av det eldgamle kirketaket. Foto: Kjartan Hauglid
For 14 av Norges fremste eksperter på kirkehistorie, middelalderske byggeteknikker, kunst og kultur samlet seg til et seminar i Stjørdal i høst. Den såkalte grublesøndagen skulle munne ut i mer viten omkring kirka.
– Under grubleseminaret for kirka i høst kom saken opp og det ble bestemt å avsette en ny dag til videre prøvetaking av takverket i skipet, sier Pettersson.
Stjørdal historielag var derfor med på å finansiere en lift som gjorde det mulig å komme nesten helt til toppen av takkonstruksjonen.
– Da kunne takkonstruksjonen i sin fulle lengde undersøkes. Ganske snart ble det funnet tydelig barkkant i østre del av skipets sperreverk, sier Pettersson.
Nye prøver
To prøver i skipet ble tatt 12. november i år, noen dager etter seminaret. Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) og NTNU Vitenskapsmuseet har i år bestemt seg for å samarbeide tett.
Prøvetakingen i skipet ble derfor utført av restaureringstekniker Oddmund Aarø fra NDR.
Takkonstruksjonen i sin fulle lengde kunne endelig undersøkes. Foto: Kjartan Hauglid
Resultatene fra analysene ved NTNU Vitenskapsmuseet viser at trevirket fra skipet er omtrent like gammelt som det i koret, altså 1140-tallet. Den ene prøven var fra et tre som ble felt i årene rundt 1142. Den andre fra vinterhalvåret 1148–1149.
– Dette tidfester fellingen av materialet til den østre delen av takkonstruksjonen til andre halvdel av 1140-årene, sier Thun.
Dette stemmer altså godt med både historien og med de tidligere prøvene fra taket over koret.
– Det har med andre ord ikke vært noen byggestopp av betydning mellom kordelen og skipet. Dette var derfor nye og meget viktige opplysninger, sier Pettersson.
Terje Thun. Foto: NTNU
De gamle håndverkerne brukte skikkelige materialer. Trærne var rundt 200 år da de ble felt. Trærne som stokkene i kirketaket kommer fra begynte altså å gro før Norge ble kristnet.
Kan undersøke mer
Fremdeles kan det være rom for å utføre enda flere prøver.
Detaljer fra kirketaket. Er alt bygget i samme periode? Foto: Kjartan Hauglid
– Det var avsatt én dag til prøvetakingen i år. Det ble derfor ikke tid til å undersøke den vestlige delen av skipet for å fastslå om det kan være mer enn en byggefase i denne takkonstruksjonen, forteller Thun.
Forskere og historielag vil altså vite om det store og langstrakte skipet i Værnes kirke er bygd i én etappe.
– Detaljer i utformingen av maskene som stikker ut fra murremmen og hoggingen av tømmeret i taksperrene lengst mot vest i skipet viser forskjeller i arbeidsteknikk og utførelse, sier Pettersson.
Takverket viser også tydelige merker etter en mulig byggestopp. På en av takstolene i vestre del av skipet finner vi en rekke merker etter trenagler som tyder på det her har vært en vegg av bordkledning. Rester av tjære på takstolen viser at veggen har vært tjærebredd.
Kjell Erik Pettersson. Foto: Privat
For å få svar på om det har vært en byggestopp og eventuelt hvor lenge, vil det bli en ny dag med spennende jakt etter barkkant i de vestligste sperrebindene.
– Finner vi det, håper vi å kunne fravriste kirken en over 850-års hemmelighet, nemlig hvor lang den eventuelle byggestoppen har vart, sier Pettersson.
Stjørdal historielag jobber for tida med å lage en bok om Værnes kirke. Den skal etter planen være ferdig høsten 2016.
