Solceller har vokst fram som et vidunderbarn innenfor grønn teknologi. Foto: Thinkstock

Grønn energi på riktig måte

Kronikk publisert 14.12.15

Klimaproblemet gjør at verdens elektrisitetsforsyning må omskapes. Skal vi velge energi fra sol, vann eller vind, eller karbonfangst- og lagring? En ny FN-rapport viser vei.

KLIMA: Elektrisitetssektoren står for en fjerdedel av de globale klimagassutslippene. En ny rapport fra FNs Ressurspanel viser at ved å erstatte elektrisitet fra fossile brensler med elektrisitet fra sol, vind og vann, kan vi redusere ikke bare karbonutslipp, men også en rekke andre skadelige utslipp.

Fangst av karbon fra fossile kraftverk kan være en klimaløsning i en overgangsperiode, men øker andre typer utslipp. For mange typer forurensning blir altså resultatene forskjellige avhengig av om vi velger fornybar elektrisitet eller karbonfangst som middel for å redusere karbonutslipp.

Slik forurensning inkluderer partikkelutslipp som er en vesentlig årsak til luftveis- og hjerte-/karlidelser, utslipp av miljøgifter fra gruvedrift og utslipp av stoffer som overgjødsler økosystemer.

Miljøkonsekvensene i form av fysiske inngrep i naturen og direkte virkninger på økosystemer avhenger også av hvilken klimaløsning vi velger, og varierer dessuten mye på tvers av individuelle prosjekter. Det er viktig at omskapingen av verdens elektrisitetsforsyning tar tilstrekkelig hensyn til alle typer miljøvern, ikke bare klimavern.

Vi har ikke råd til å omskape kraftsystemet én gang, for så å forandre det mye en gang til på grunn av utilsiktede skadevirkninger.

Vi har ikke råd til å omskape kraftsystemet én gang, for så å forandre det mye en gang til på grunn av utilsiktede skadevirkninger. Foto: Thinkstock

Vi har ikke råd til å omskape kraftsystemet én gang, for så å forandre det mye en gang til på grunn av utilsiktede skadevirkninger. Foto: Thinkstock

Her er noen av lærdommene fra rapporten til FNs Ressurspanel:

Solceller har vokst fram som et vidunderbarn innenfor grønn teknologi. Solceller er blitt veldig mye billigere, krever mindre energi å produsere og utbyggingstakten har vært større enn energianalytikere hadde forutsett. Det er en lettelse. Ressurspanelrapporten tar hensyn til aktiviteter under hele livsløpet (bygging, driftsfasen og avfallshåndtering) og relevante verdikjeder når de beregner utslipp forbundet med energi. Resultatene viser at helseskadelig luftforurensning for solcellekraft er en tiendedel av tilsvarende forurensning fra moderne («ren») kullkraft mens karbonutslippene er en tiendedel eller mindre av karbonutslippene for moderne gasskraft.

Forurensning som skader økosystemer er også mye lavere for solcellekraft. Og hva med arealene som solcellene opptar? De er sammenlignbare i størrelse med arealbehovet til kullkraft, hvis kullet kommer fra dagbrudd. I kommende tiår kan halvparten av solcellearealene være tak på bygninger.

Samtidig finnes det utfordringer. For det første inneholder solceller giftige metaller. Avfallshåndtering og resirkulering er derfor viktig. For det andre leverer solceller elektrisitet bare når sola skinner, og det blir problematisk når andelen solcellekraft i kraftmiksen blir høy. En annen teknologi for å produsere strøm fra sol, termisk solkraft, kan være en del av løsningen på dette problemet.

Termisk solkraft kan vise til nesten like bra miljøprestasjon som solcellekraft, men gir samtidig muligheten til å lagre varme som kan brukes til å produsere elektrisitet på kveldstid når behovet i varme strøk gjerne er spesielt stort.

Produksjon av vannkraft kan potensielt tredobles. Her fra Lesotho. Foto : Thinkstock

Produksjon av vannkraft kan potensielt tredobles. Her fra Lesotho. Foto : Thinkstock

Produksjon av vannkraft, en mer konvensjonell grønn energi, kan potensielt tredobles. De største uutnyttede ressursene finnes i Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia, regioner hvor de udekkede behovene for elektrisitet er store.

De økologiske virkningene av vannkraft er sammensatte. Vannreservoarer kan danne naturskjønne innsjøer og habitat, men kan også ødelegge naturlige habitat, blokkere vandringen til fisk og påvirke elvesletter og transporten av næringsstoffer. Noen dammer forårsaker betydelige karbonutslipp (i form av metan) som følge av nedbrytning av biomasse. Det er viktig å velge de gode individuelle prosjektene; ikke alle økonomiske levedyktige prosjekter bør realiseres. Andre prosjekter behøver avbøtende tiltak, som bruk av minstevannføring og fisketrapper.

Lignende lærdommer gjelder for vindkraft, hvor det er viktig å unngå at vindturbinene dreper rovfugler og flaggermus. Vindkraftanlegg som produserer mye elektrisitet per enhet kapasitet installert – som spesielt vindparker til havs gjør – er mest gunstige for helheten i kraftsystemet.

For fangst og lagring av karbon er historien en annen. Fordi prinsippet her er å fange karbonutslipp som allerede er skapt, øker de forurensningsrelaterte miljøbelastningene (klimaeffekter unntatt) med 5–80 prosent sammenlignet med anlegg uten karbonfangst, avhengig av typen miljøbelastning og fangstteknologi. Samtidig kan fossil kraft med karbonfangst utfylle den variable produksjonen fra vind og sol og slik bidra til sikker, klimavennlig elektrisitetsforsyning.

En kombinasjonen kan kjøpe oss tid. Foto: Thinkstock

En kombinasjonen kan kjøpe oss tid. Foto: Thinkstock

Denne kombinasjonen kan kjøpe oss tid til å utvikle de gode energilagringsløsningene og å bygge ut kraftoverføringsnettet som vi trenger når veldig mye av forsyningen er variabel.

Med behovet for å redusere karbonutslipp følger muligheten til samtidig å redusere en rekke typer forurensning og behovet for å være skånsomme mot habitat og arter.

Forskningen hjelper oss med å forstå miljøbelastningene forbundet med grønne energivalg. Valgene gjør vi selv. Rapporten «Green Energy Choices» kan lastes ned fra www.unep.org/resourcepanel. Hertwich har ledet arbeidet og Gibon og Arvesen har bidratt.

Denne kronikken sto første gang på trykk i Adresseavisen 12. desember 2015.