Manipulert bilde som viser to sparegriser med hver sin stikkontakt koblet til nesteborene.
De smarte strømmålerne er kjernen i et system som vil gi deg økonomisk kompensasjon for å koble ut varmtvannstanker og golvvarme – og dermed frigjøre kraft – i høyforbrukstimer. Illustrasjonsfoto: SINTEF / Geir Mogen

Så smart kan strømnettet bli

Kronikk publisert 06.03.15

Om nettbransjen bruker den neste strømmåleren din klokt, får du bedre og mer pålitelige strømleveranser med på kjøpet.

Fem til ti milliarder kroner skal investeres i nye strømmålere og tilhørende datasystemer de neste årene. Innen 2019 får du AMS-måleren. Den smarte strømmåleren.

Da kan du lett se når det lønner seg å flytte eller redusere strømforbruket ditt. Slik kan du redusere behovet for nye kraftlinjer og dyr, forurensende kraft.

Men målerne åpner også for andre samfunnsgevinster, som raskere lokalisering av feil og effektiv oppklaring av spenningsforstyrrelser.

Rushstrafikk også i strømnettet

Det norske strømnettet er dimensjonert for å takle to daglige forbrukstopper. Den første kommer når kaffetrakterne slås på om morgenen, den neste når folk lager middag.

Hvis kraftsystemets yteevne for alltid må tilpasses «rush-timene» i nettet, vil fornybar-Europa trenge nye fossilt drevne reservekraftverk.

For ingen vet om vindmøllene vil produsere nok under forbrukstoppene, eller om skyer samtidig vil skygge for solcellene.

AMS-målerne gjør det mulig å takle dette på grønt vis. De er kjernen i et system som vil gi deg kompensasjon for å koble ut varmtvannstanker og golvvarme – og dermed frigjøre kraft – i høyforbrukstimer.

Viser kostnadsreduksjonen du fortjener

Målerne viser deg og nettselskapet hvilken kostnadsreduksjon du fortjener for å avstå fra forbruk i dyre timer. Men flere påpeker at rabatten ikke oppveier ulempene dine.

Aller størst blir nytteverdien hvis målerne også bidrar til bedre og mer pålitelige strømleveranser. Tester vi har gjort ved SINTEF, viser at slike egenskaper kan bygges inn i systemet uten at vinninga går opp i spinninga.

Plattform for nye tjenester

Gigantinvesteringen i målere betales av alle via nettleien. Nettselskapet avgjør hvilken AMS-måler du får. Målere og tilhørende systemer som innfrir minstekravet, vil gi deg bedre informasjon om strømforbruket og mer nøyaktig avregning.

Med enkle grep kan nettselskapene også gjøre AMS-måleren til en plattform for nye tjenester: automatisk styring av strømforbruket, tilbud om trygghetsalarm og liknende.

Men den mulige nytteverdien stanser ikke der.

«Ser» feil og strømbrudd

Såfremt nettoperatørene velger rett måler, og behandler måledataene smart, kan AMS-målere også lokalisere feil i nettet, måle kvaliteten på strømleveransen og varsle nettselskapet om strømbrudd.

For nettoperatørene utgjør dette en sjanse til å effektivisere og forbedre tjenestene. Fordi disse selskapene er monopolbedrifter, er inntekten deres regulert. Blir de mer effektive, synker nettleien.

Går strømmen, må du i dag ringe og si ifra. Men noen AMS-målere varsler nettselskapet for deg. Dermed kan operatørene gi deg beskjed om strømbruddet, eventuelt om årsaken og når de forventer at feilen er rettet. De kan tilby bedre tjenester, med andre ord.

Merkostnaden er marginal

Flere AMS-målere kan også vise nettselskapene hvor i nettet feilen er når noe går galt. Dermed kan selskapene redusere lengden på strømbrudd, det vil si; forbedre forsyningssikkerheten.

Noen AMS-målere kan også se om spenningen varierer mer enn den skal og dermed forringer kvaliteten på strømmen. Disse målerne kan brukes til å finne årsaken hvis lyset ditt flimrer eller elektriske apparater fusker. Ved SINTEF har vi gjennom forskningsprosjektet DeVID vist hvordan slike spenningsmålinger kan gjennomføres for en rimelig penge.

I AMS-utrullingen er merkostnaden ved valg av mer avanserte målere marginal i forhold til den totale investeringen. Såfremt nettselskapene velger rett måler og egnede system for håndtering av måledata, kan AMS-målere gi stor nytte utover det å styre strømforbruk og muliggjøre fancy tjenester. Brukes målerne klokt, kan de forbedre selskapenes hovedleveranse – strømmen.
Innlegget sto første gang i Dagens Næringsliv 6. mars 2015