En guide gjennom matematikkens verden
– For meg er matematikk et språk, sier stjerneforskeren. Nå skal han hjelpe andre til å skjønne at matematikk kan være morsomt og vakkert, bare du er villig til å åpne øynene.
MATEMATIKK: Hans spesialområde er ikke-lineære partielle differensialligninger, og allerede her vil de fleste av oss få følelsen av at vi faller ned fra 13. etasje i universitetsbygningen der stjerneforskeren byr på kaffe og utsikt over Trondheim, Trøndelag og sikkert Sverige et sted der borte i øst.
Stjerneforskere
NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i «Stjerneprogrammet».
Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt, og jobber med alt fra økonomisk historie til nanoteknologi og medisin.
Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.
Det er denne følelsen han skal hjelpe oss å bli kvitt ved hjelp av bedre undervisningsmetoder.
Mats Harald Andreas Ehrnström, som skattemyndighetene kaller ham, ble født i Småland for drøyt 37 år siden. Mats, som nesten alle andre enn skattemyndighetene kaller ham, vokste deretter opp i Norrahammar utenfor Jönköping, fullstendig uvitende om at han en dag skulle bli matematiker.
På veien har han studert psykologi i tre år, litt sosiologi, teologi, noe med data, noe helt annet og han er utdannet lærer. Matematikk har uansett interessert ham siden han var liten.
Men det tok 12 år fra han hadde sin første forelesningstime i matematikk til han ble førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, og det er omtrent ingenting i disse miljøene.
Stjerneforsker
Nå er han plutselig blitt en av NTNUs stjerneforskere, som er en storsatsning på 17 helt spesielle talenter som skal gi dem støtte til å bli enere på sine felt internasjonalt.
Mats Harald Andreas Ehrnström. Foto: Terje Trobe
Fortiden hans ligger i Lund og Hannover og så mange andre steder at sønnen på seks år har gått i fire barnehager. Han kom til Trondheim etter en biltur fra Tyskland en januardag i 2012. Flaks gjorde at E6 var åpen da han krysset Dovre. Det var den ikke like før og etter. Ingen kan være flinke i alt.
Han er til gjengjeld eksepsjonell på andre felter enn vær-googling. Skjønt. Han jobber jo ikke alene.
Å komme sammen med likesinnede, som her ved NTNU, har gitt helt nye muligheter, og han skryter av støtten fra kolleger, instituttet og fakultetet. Det er omtrent ingen som sitter alene lenger og grunner over formler til de, kanskje, opplever et eurekaøyeblikk. Samarbeid er oftest løsningen.
– Matematikk er en egen, spennende verden. Når du har matematikk på skolen, virker det ikke sånn, men jobben min er fantasifull.
Han forteller entusiastisk om bølger og rotasjoner i dem, om matematikken bak og spesielt i brytningspunktet mellom vann og land. Denne entusiasmen vil han formidle videre gjennom nye undervisningsmetoder. For dem som er villige til å lære.
Mats Harald Andreas Ehrnström
Utdannelse/bakgrunn: Gymnaslærereksamen i matematikk/psykologi 2004, MSc og PhD i matematikk 2004 henholdsvis 2008 (Lunds universitet); postdoc (Akademischer Rat) ved Leibniz Universität Hannover 2008-2011.
Fagfelt: Ikke-lineære partielle differensiallikninger, spesielt vannbølger.
Leder: NFR-prosjektet ’Nonlinear waves’, NTNU-prosjektet ’Kvalitet, tilgjengelighet, og differensiering i grunnutdanningen i Matematikk’.
Øvrig: Gift med Birgitta Ehrnström (Lege, St Olav); barna Noah 7, Aron 3.
Han har ingen tro på at forelesninger og bøker forsvinner med det første. Forelesninger er en flere tusen år gammel tradisjon. Universiteter skal kvalitetssikre og gi struktur.
Men samtidig må folk få andre måter å tilegne seg kunnskaper på.
Alle skal få hjelp
Under forelesningene kan elevene gi direkte tilbakemelding om hvordan undervisningen virker. Det må også være mulig å repetere ved hjelp av videoer fra forelesningene. Han er med i en gruppe som forsøker å gjøre disse videoene mer proffe. Å gjøre matematikkutdanningen bedre og mer tilgjengelig er et av satsningsområdene til NTNU.
Hvert år tar 1600 studenter det innledende kurset i matematikk. 1400 fortsetter det neste semesteret. Dette er folk som er vant med å ha tilgang på nesten all verdens informasjon til enhver tid. Universitetet må legge til rette for at denne informasjonen finnes tilgjengelig.
– De flinkeste studentene må få en mulighet for å fordype seg. Enhver som prøver skal få hjelp til å stå på eksamen.
Informasjonen må finnes på nettet i ulike former. For tiden tester de ut Maple T. A., et nettbasert verktøy for matematikkundervisning. Folk lærer på forskjellige måter. Ingen trenger å bruke alle læremidlene for å nå frem og få innsikt. Det handler mer om valgfrihet og flere veier til målet.
– Vi må bare henge med.
