Leter etter DNA: I år skal nye snøfonner i Hattfjelldal og Børgefjell saumfares etter genetiske spor fra den gamle villreinstammen som levde der. Foto: Photos.com

Hvor kom tamreinen fra?

Reinen finnes naturlig over store deler av de nordlige landområdene. Forskere er nå på sporet av opprinnelsen til den skandinaviske tamreinen.

REIN: – Vi vet lite om hvordan reinsdyr kom til Skandinavia, sier Jørgen Rosvold, som er stipendiat ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Rosvold er blant dem som ønsker å finne ut mer om historien til et av våre mest populære dyr. Det finnes flere teorier om hvordan reinen kom til landet.

Reinen hadde en vid utbredelse i Europa under istida. Den kan ha vandret inn via Danmark fra sør eller via Russland fra øst, eventuelt begge deler. Det har også blitt foreslått at rein kan ha vandret inn til Norge over havisen fra Nordsjøfastlandet som nå er oversvømt. Enda mer mystisk er det hvor tamreinen har sitt opphav.

Genetiske spor

Genetisk er villrein og tamrein svært like, men det finnes likevel kjennetegn, genetiske markører. Disse gjør at de ulike populasjonene har forskjeller som forskerne kan identifisere. Populasjoner er i denne sammenhengen mer eller mindre geografisk atskilte grupper.

Nyere studier tyder på at vår tamrein har sin opprinnelse i lokal villrein. Foto: Photos.com

Nyere studier tyder på at vår tamrein har sin opprinnelse i lokal villrein. Foto: Photos.com

Disse forskjellene kan hjelpe forskerne når de skal finne ut av opprinnelsen og historien til reinsdyrene. Forskerne har lenge lurt på om tamreinen ble innført østfra eller om den har blitt temmet flere steder, blant annet i Skandinavia. Nyere studier tyder på at vår tamrein har sin opprinnelse i lokal villrein, men området hvor denne villreinstammen har levd er ennå ikke funnet.

Ved gode bevaringsforhold kan genetiske data hentes ut fra mange tusen år gamle prøver, så viktige spor etter ulike reinstammers historie kan vi finne i arkeologisk materiale. Beinrester av rein er funnet på mange gamle boplasser og fangststeder og bein fra reinsdyr ble brukt i ulike husholdningsartikler og i våpen.

Ved å undersøke flere beinrester fra ulike steder og av ulik alder, er det mulig å lage et kart over hvor utbredt de forskjellige genetiske markørene har vært på de forskjellige stedene til enhver tid. Dermed kan det igjen være mulig å identifisere hvordan ulike genetiske varianter har spredd seg.

Les også: Jegerane på fonna

Utvider søket

Forskere har tidligere undersøkt den genetiske sammensetningen i arkeologisk reinsdyrmateriale fra Finnmark og ulike fjellområder i Sør-Norge, uten å finne spor etter den gamle villreinbestanden som ble opphavet til dagens tamrein. Men vi kjenner så langt lite til de gamle bestandene i sentrale deler av Skandinavia.

I år utvides derfor søket til Hattfjelldal og Børgefjell. Målet er å undersøke snøfonner i området for å se om de kan inneholde spor etter den gamle villreinbestanden som levde der.

På varme sommerdager med stor insektplage samler reinen seg gjerne på snøfonner. Dette har jegere visst langt tilbake i tid, og slike snøfonner har vært egnede jaktplasser. Disse fonnene kan ha hatt samme beliggenhet i flere tusen år. Snøen bidrar til å konservere funn av bein og andre etterlevninger av dyrene. DNA fra slike funn er ofte svært godt bevart selv etter flere tusen år.

Skattejakt

DNA fra beinfunn i fonner er ofte svært godt bevart selv etter flere tusen år. Foto: Jørgen Rosvold/NTNU

DNA fra beinfunn i fonner er ofte svært godt bevart selv etter flere tusen år. Foto: Jørgen Rosvold/NTNU

– I slike snøfonner i Oppdalsfjellene har vi funnet mye rester av fortidas dyreliv, blant annet rester av jerv, fjellrev, husdyr, smågnagere og ulike fugler. Men hovedmassen av det vi finner er av rein. Funnene strekker seg over en lang tidsperiode, og det hittil eldste funnet er et over 4000 år gammelt bein av rein, forteller Rosvold.

Les også: Når snøen smelter avdekkes ny kunnskap

Langt i fra alle snøfonner inneholder egnet materiale, så det blir en skattejakt. Men potensialet for å avdekke mye av reinens historie er stor i slike snøfonner. Målet er å samarbeide med det sørsamiske museet og kultursenteret Saemien Sijte, Sametinget og lokale informanter for å lokalisere de best egnede områdene, for så å gjøre en feltundersøkelse på sensommeren.

– Finner vi godt med beinmateriale åpner dette for muligheter for å studere bestandsdynamikk over lange tidsperioder, samt forholdet mellom villrein og tamrein. Det kan også gi en unik mulighet til å studere effekter av domestisering og seleksjon på reinen. Dette kan være viktig i forhold til forvaltning av dagens villreinbestander, da mange av disse har opphav i forvillet tamrein, sier Rosvold.

Villrein

Villreinen i Skandinavia døde nesten ut på grunn av høyt jaktpress og reindriften opp til 1900-tallet. Bare noen få grupper i Sør-Norge var igjen.

I Norge er det nå bare to populasjoner, eller geografisk atskilte grupper, som ikke har store innslag av tamrein, viser DNA-analyser. De holder til på Dovre og i Rondane. Det betyr blant annet at de berømte flokkene på Hardangervidda har et stort innslag av tamrein.

Knut H. Røed ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har ledet en forskergruppe som har vært sentral i denne forskningen.