Fedrekvotens suksess har også ført til at andre land ser mot Norge og Norden, sier artikkelforfatteren. Foto: Photos.com

Kvotering som eksportartikkel

Kronikk publisert 24.01.14

Forbundskansler Angela Merkel pålegger nå tysk næringsliv å ha kjønnskvotering i styrene etter samme modell som Norge.

Kronikk av professor Elin Kvande, NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Kronikken sto for første gang i Adresseavisen 24. januar 2014.

Seks andre land har også gjort som pionerlandet Norge på dette feltet. Kvoteringslovens far, Ansgar Gabrielsen fra Høyre, oppsummerer loven som en «knallsuksess».

Nøyaktig den samme historien kan fortelles om den norske fedrekvoten. Norge var det første land i verden som i 1993 innførte en øremerket omsorgspermisjon for fedre, nemlig «fedrekvoten». Denne ordningen er også blitt adoptert i flere andre europeiske land, inkludert Tyskland. Det må derfor betraktes som et paradoks at samtidig som fedrekvoten er blitt en norsk eksportartikkel så har vår nye regjering begynt på avviklingen av denne ordningen i Norge.

20 år i Norge

I 2013 kunne vi i Norge markere et 20-årsjubileum for denne nyvinningen i norsk omsorgspolitikk. I boka «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten» fra 2013, som er redigert av kronikkforfatteren sammen med Berit Brandth, belyser norske og nordiske forskere hva som har skjedd i dette forsøkslaboratoriet i de 20 årene vi har hatt fedrekvote. På samme måte som loven om styrekvotering kan også fedrekvoten oppsummeres som en suksesshistorie. Fedre var raske med å ta den i bruk, og det var liten motstand fra fedre da den ble innført. I løpet av de fem første årene økte andelen fedre som tok den i bruk, fra fire til 85 prosent.

Les også: Innvandrerfedre: Fedrekvoten er et gode.

Andelen fedre som bruker hele eller deler av fedrekvoten har etter det holdt seg stabilt på over 90 prosent. Denne begeistringen ser ut til å vedvare. I løpet av de 20 årene vi har hatt fedrekvote er den blitt forlenget fra fire til 14 uker. For hver gang fedrekvoten har blitt forlenget har også fedres bruk av kvoten økt.

Dette betyr at: Stadig flere fedre tar lengre permisjon.

Grunner til suksess

Hvorfor har fedrekvoten fått så stor oppslutning?

Det kan forklares med at den er en lovbestemt øremerket rettighet for fedre som ikke må forhandles med arbeidsgiver eller mor.

Den er for det andre en rettighet som far har som arbeidstaker. Den er forankret i arbeidslinja og forutsetter at far er arbeidstaker.

For det tredje er det en kollektiv rettighet som gjelder alle fedre. Far slipper å være den eneste på en arbeidsplass som er hjemme på permisjon.

Dette forklarer hvorfor fedrekvoten har vært en suksess i norsk omsorgspolitikk. Det er også på grunn av disse kjennetegnene ved fedrekvoten at den ikke må fjernes. Det faktum at hver gang fedrekvotens lengde har økt så har også fedre tatt ut akkurat den kvoten de er tildelt, viser at øremerking er avgjørende for fedres bruk av permisjon.

Les også: Advarer mot å fjerne fedrekvoten.

I boka har vi også inkludert forskningsbidrag fra Sverige, Island og Danmark. Erfaringene fra disse landene viser det samme: Fedre bruker sin øremerkete permisjon.

Resultater

Hvordan vil vi så oppsummere 20 år med fedrekvote i Norge?

Vi kan for det første konstatere at norske barn på grunn av fedrekvoten har fått muligheten til å få to nære omsorgspersoner. Det er gjennom å få kontinuerlig tid sammen med barnet at far lærer barnet å kjenne og får muligheten til å utvikle omsorgskompetanse.

For det andre, etterhvert som fedre er blitt mer involvert i den tidlige barneomsorgen, har de også tatt mer og mer ansvar for og del i husarbeidet. Dette kommer klart fram i Statistisk Sentralbyrås tidsnyttings-undersøkelser som også er beskrevet i boka.

For det tredje bidrar fedrekvoten til å normalisere at begge foreldre er både arbeidstakere og «omsørgere» i arbeidslivet. Dette betyr at ikke bare kvinner blir sett på som potensielle arbeidstakere som skal ha omsorgspermisjoner og være hjemme med syke barn. Gjennom øremerkede permisjonsrettigheter for far, blir omsorg for barn et felles foreldreansvar.

Reverseres

Det er denne sammenhengen NHO og LO har sett når de argumenterer for å beholde fedrekvoten. Det er også denne utviklingen som blir reversert når fedrekvoten forsvinner. Høyre og Fremskrittspartiet har som målsetting å fjerne fedrekvoten. Den er i første omgang redusert med fire uker på grunn av kompromisser inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er et negativt signal som gis til norske fedre som har omfavnet ordningen.

Fedrekvotens suksess har også ført til at andre land ser mot Norge og Norden. Stadig flere stater har fått et press på seg om å forbedre arbeid-familietilpasningen til yrkesaktive foreldre. Den tyske konservative regjeringen har brukt det norske og svenske systemet med fedrekvote som modell for sin nye omsorgspolitikk. Også andre europeiske land har blikket rettet mot nord.

Avvikling merkelig

Den positive holdningen til den norske omsorgspolitikken ser vi også blant mange innvandrere til Norge. Andelen innvandrere har økt i de årene vi har hatt fedrekvote. I flere av kapitlene i boka belyser vi derfor hvordan fedrekvoten erfares og brukes av fedre som har innvandret til Norge fra land som Italia, Spania, USA, Iran, Irak og Vietnam. Mange innvandrerforeldre ser ut til å dele begeistringen over å ha fått muligheten til å være hjemme sammen med barna sine på fedrekvote. Utenlandskfødte fedre med rett til foreldrepenger tar i snitt lengre permisjon enn norskfødte fedre.

For forskere som har fulgt innføringen og utviklingen av denne reformen gjennom 20 år er det derfor vanskelig å forstå at vår nye regjering vil avvikle denne politikken som har vært en ubetinget suksess og som har blitt en viktig eksportartikkel.