Ny metode hjelper tvangslidende
Har jeg husket å låse døra? Slo jeg av komfyren? De fleste av oss får av og til slike tanker. For noen har dette langt verre følger. Men en ny metode i Norge gir håp.
For 50.000 nordmenn er tvangstankene så omfattende at de gir alvorlige konsekvenser for familieliv, jobb og skolegang. Enkelte får ikke gjort noe annet enn ritualer, og er desperate etter hjelp. Tvangslidelse, eller Obsessive Compulsive Disorder (OCD), er den fjerde vanligste årsaken til at pasienter med psykiske lidelser blir uføre, og gir store kostnader for samfunnet.
For første gang har norske forskere dokumentert at tvangslidelser kan behandles effektivt i en vanlig klinikk av vanlige terapeuter ved hjelp av gruppeterapi. Metoden kalles eksponering med responsprevensjon og består i at pasienten utsettes for det han eller hun er redd for – uten at ritualer inngår. Den har hittil ikke vært vanlig her.
Ble bedre
I 2002 reiste Åshild Tellefsen Håland, psykologspesialist og forsker ved Sørlandet sykehus, til USA med overlege Gunvor Launes for å lære seg denne metoden.
Den gang fikk få norske OCD-pasienter adekvat behandling, og aldri med gruppeterapi. Hjemme i Norge ville terapeutene teste ut behandlingsformen. I samarbeid med NTNU ble et nytt forskningsprosjekt etablert.
Tellefsen Håland og kollegaene er de første som i en vanlig poliklinikk, med et representativt pasientgrunnlag, har forsket på effekten av metoden. Tidligere forskning er gjerne utført ved spesialiserte klinikker, og har oftest ikke inkludert folk med flere ulike sykdommer samtidig.
– Vi utførte behandling på 50 OCD-pasienter. 64 prosent av dem hadde én eller flere andre diagnoser i tillegg. Etter tre måneder sa cirka 62 prosent at de var betydelig bedre, og etter ett år oppga cirka 50 prosent at de var betydelig bedre. Dette er veldig gode resultater, forteller Tellefsen Håland.
Måtte røre toalettet
Pasientene møttes til gruppeterapi hver uke i 12 uker. Hoveddelen besto i å bli eksponert for det de var redde for. En person med tvangstanker rundt hygiene og smitte kunne få i oppgave å besøke legevakta eller å berøre toalettskåler eller dørhåndtak, uten å få vaske seg etterpå. De fikk oppfølging etter tre måneder og ett år. Resultatene var svært gode.
– Pasientene sa at det var viktig for dem å møte andre mennesker som sliter med de samme problemene og tabuene. I en gruppe ser pasienten lettere at tvangen ikke er en del av deres personlighet, men noe det går an å gjøre noe med. I tillegg kommer gruppepresset – det er ikke gøy å møte opp uten å ha gjort leksa si, forteller Tellefsen Håland.
I 2012 leverte Tellefsen Håland sin doktoravhandling ved Psykologisk institutt ved NTNU. Nylig fikk hun prisen for årets doktorgrad i klinisk psykologi.
For alle aldre
Som et resultat av prosjektet har Sørlandet sykehus vært først ute med å sikre at alle OCD-pasienter i Agder kan få tilgang til terapeuter med spisskompetanse på eksponering og responsprevensjon. Sørlandet sykehus har etablert to OCD-team: ett for voksne og ett for barn. Opplæringen går i hovedsak ut på å observere og assistere erfarne gruppeterapeuter. Fordelen med opplæring via gruppe er at terapeutene får møte mange pasienter på kort tid og er ressursbesparende.
250 pasienter har foreløpig gjennomført gruppebehandling. Alt etter behov kan de også få tilbud om individuell terapi og behandling i sengepost. Konseptet er nylig prøvd ut på ungdommer med deres foreldre i flerfamiliegrupper – med hell.
Tellefsen Håland har fått ekstern finansiering til en oppfølging. Hun og kollegaene vil undersøke langtidseffekten, spesielt hos dem som ikke fikk resultater i første omgang. Denne studien vil også bestå av en kvalitativ del der pasient og pårørende intervjues.