Utstillingen "Imaginary" skal lokke unge inn i matematikkens fascinerende verden. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Møt matematikkens mysterier

Vakker matematikk skal fjerne prestasjonsangst. NTNU Vitenskapsmuseet presenterer utstillingen «Imaginary».

IMAGINARY: I Vitenskapsmuseet i Trondheim løp IT-guruene Roger Skjelbakken og Even Juberg tilsynelatende frem og tilbake og opp og ned, men det var med en slags merkelig intensitet og samtidig kontrollert ro. Da vi kom innom var det enkelt å telle ned antall timer til matematikkutstillingen «Imaginary» skulle åpne fredag 15. november.

– For to uker siden sov jeg ikke om natten, sa utstillingsarkitekt Marit Olaug Sørumgård.

Men da var det bare innspurten igjen, og det var full kontroll. Som alltid. Nå er alt på plass.

Her er tredimensjonale figurer, printet ut i Tyskland, til mange tusenlapper per stykk. Her er gjennomsiktige kuber som viser de vakreste former når de gjennomlyses.

Isabella Foldøy og Elin Sandbakk forbereder utstillingen. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Isabella Foldøy og Elin Sandbakk forbereder utstillingen. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

På veggene henger fargerike bilder av avanserte fasonger, skapt som følge av like avanserte formler. Formen «kolibri» kan for eksempel uttrykkes som x2=y2z2+z3, men det er en av de enkleste. Den lengste ser ut som vonde drømmer natten før avsluttende matematikkeksamen på videregående. Men pirrer nysgjerrigheten, det gjør det.

– Dette er jo ikke enkel matematikk, men jeg tror at når folk ser det, ser de også at det kan være lystbetont. Om vi kan droppe prestasjonsangsten og se at matematikk er morsomt og vakkert, har vi nådd vårt mål, sier Sørumgård, som selv ser ut til å være alle steder på samme tid, og dermed er et interessant fysikkfenomen.

Utstillingen skal fange interessen og ufarliggjøre. Matematikken selv kan læres utenfor museet.

Prøve selv

Skjelbakken og Juberg kobler ledninger til skjermer og datamaskiner, der de besøkende kan prøve kaleidoskoplignende simuleringer og finne ut mer om nøstede, platonske legemer. Uten at det kjennes fryktelig av den grunn. Ved hjelp av såpevann og enkle geometriske former kan de selv la naturen gjenskape noen av de formene som matematikken viser i utstillingen.

– En tilfeldig krusedull skrevet inn i et hjørne av en berøringsskjerm blir til de vakreste mønster når en anvender mangfoldet i symmetri slik matematikken definerer den, sier førstelektor Nils Kristian Rossing, som til daglig jobber ved Skolelaboratoriet NTNU og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.

IT-folkene Roger Skjelbakken og Even Juberg skal ha kontroll. Utstillingen "Imaginary" åpner fredag. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

IT-folkene Roger Skjelbakken og Even Juberg skal ha kontroll. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet

Gjennom programmet Surfer kan besøkende selv se hvordan en matematisk ligning kan bli til en romlig form, forklarer Rossing. De kan endre på ligningen og umiddelbart se hvordan dette endrer formen. Publikum skal få hjelp av matematikkstudenter ved NTNU når de får prøve seg på avansert origami, altså papirbretting.

– Hensikten med utstillingen er primært å vise at matematikk kan være kreativ, nyskapende og ikke minst vakker, samstemmer Rossing.

Inspirasjon

Rossing er egentlig teknolog, men ble også fanget av matematikkens mysterier en gang.

– Jeg har lært mye matematikk opp gjennom årene fra reallinja på gymnaset gjennom sivilingeniørstudiet ved NTH. Men interessen for matematikk tok ikke ordentlig av før jeg leste boka «Mathematical Mysteries – The Beauty and Magic of Numbers» av Calvin C. Clawson i 1998. Da fikk jeg for alvor øynene opp for det magiske og til tider nesten sakrale nærværet i matematikken, sier Rossing.

Dette var en side ved matematikken som var nesten fraværende i det han lærte under studiet. Han er ikke i tvil om at intensjonen bak matematikken vi lærer i skolen og på universitet er både viktig og nyttig, men han er ikke sikker på at denne matematikken åpner opp for fascinasjon og engasjement.

– Min fascinasjon startet egentlig da jeg oppdaget dybden i det nesten banalt enkle som for eksempel rekken av naturlige tall, hvem skulle vel tro at den inneholder et sant vell av mysterier? Det handler egentlig om å stille de «riktige» spørsmålene. Gjerne de litt sære og annerledes spørsmålene, så er det ingen grenser for hva man kan finne ut av merkelige ting. En må lære å se det dagligdagse på nye måter, sier Rossing.

Han har blant annet jobbet med oversetting av utstillingen. Den er nemlig egentlig tysk, fra Mathematisches Forschungsinstitut Oberwolfach. Over 60 byer i Europa har hatt den innom for å vekke interessen for matematikk.

Imaginary

Utstilling som skal inspirere barn og unge til å satse på matematikk.

Besøkende kan selv utforske mulighetene i matematikken ved enkle hjelpemidler.

Varer fra 15. november 2013 til 30. mars 2014. Deretter skal utstillingen på Norges-turné.

 

Pådriveren

Men utstillingen vises nå for første gang i Norge, og selveste pådriveren for å få den hit er professor Helge Holden ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, som samtidig er leder for Abelstyret. Dermed er han også dypt involvert i å dele ut den prestisjetunge Abelprisen til fremragende matematikere.

Men like viktig som Abelprisen er det å stimulere barn og unges interesse for matematikk. Holden har da også fått æren av å åpne utstillingen.

– Utstillingen viser andre sider ved matematikk enn den tradisjonelle skolematematikken. Her står kreativitet og geometri sentralt, og vi i Abelstyret håper at dette vil stimulere barn og unge til å bli interessert i matematikk, sier Holden.

Vitenskapsmuseet har utstillingen fram til 30. mars. Senere skal den sendes rundt i hele Norge.

Hjerte

Og skulle du til sist få romantiske matematikkfølelser og lyst til å flørte litt med partneren, kan du jo vise frem denne formelen:

(x2 + 9/4 y2 + z2-1)3 – x2z3  – 9/80 y2z3 = 0

Den gir nemlig hjerteform. Helt sant. Gå og se det selv.