Harepestmysteriet i Midt-Norge
Harepest forekommer hyppigere og mer spredt i Midt-Norge enn noe annet sted i landet. Er smågnagerne der giftigere, og har landsdelen dårligere vannkvalitet enn andre steder?
Ingen steder i landet er det rapportert hyppigere tilfeller av harepest enn i Midt-Norge. Av 54 tilfeller i Norge i år er 47 registrert i denne landsdelen.
Lemenår antas å være forklaringen på det rekordstore sykdomsutbruddet. Men det merkelige er at sykdommen dukker opp overalt Midt-Norge, særlig i Sør-Trøndelag, med bare noen mils avstand. Dette er ulikt andre steder i Sør-Norge hvor det også er mye lemen.
Flere sykdomstilfeller vinterstid betegnes også som uvanlig.
En gåte
– Dette er en gåte for oss. Det typiske for harepest er at utbruddene skjer enten som enkelttilfeller ved kontakt med syke eller døde dyr, eller etter smitte fra en bestemt vannkilde.
Det forteller Jan Egil Afset, som er førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet, NTNU og overlege ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St.Olavs Hospital.
– At det er lemenår kan være forklaringen på hvorfor vi har hatt et utbrudd med harepest denne vinteren. Men det sier lite om hvorfor situasjonen her i Trøndelag er så annerledes enn andre steder.
– Inntil vi vet mer om årsaken til spredning, og kan gjøre noe med det, er det beste rådet å koke vann som kommer fra usikre kilder, anbefaler Afset.
Private brønner infisert
Ved det nasjonale referanselaboratoriet for harepest ved St. Olavs Hospital har de registrert det som er antatt å være smittekildene for alle harepest-tilfellene i Midt-Norge denne vinteren.
Tallene viser at de aller fleste som er blitt syke har drukket vann fra egen eller andres private brønn, noe som også var tilfelle i tidligere toppår.
Forskerne tror det kan skyldes at bakterier fra infiserte smågnagere har ”forvillet” seg ned i brønnene i løpet av vinteren, for eksempel gjennom forurensing av brønnvannet i forbindelse med snøsmeltingsperioder.
– Vi vet ikke om det er flere i Midt-Norge som har privat brønn, eller om private brønner her er dårligere enn andre steder i landet.
– For å finne ut mer om årets utbrudd planlegger vi å kartlegge mulige smittemåter og kvaliteten på brønnene til de som har vært syke i vinter, sier Afset.
Harepestsår på menneskehånd. (Foto: Wikimedia Commons)
Ønsker bakterieprøver
– I Sverige spres harepest hovedsakelig via myggstikk, gjerne lokalisert til enkelte avgrensede områder i Midt- og Nord-Sverige. Dette er enda et uforklarlig ledd i denne gåten:
– En skulle tro at sykdommen artet seg likt i Midt-Sverige og Midt-Norge, når det gjelder både spredning og lokalisering. Men det gjør den altså ikke, forteller forskeren.
I jakten på å finne ut mer analyserer forskerne prøver fra personer som er smittet.
Diagnosen harepest stilles oftest ved å påvise immunreaksjon mot harepestbakterien i en blodprøve. Men den kan også stilles ved å påvise bakterien i prøve fra det stedet betennelsen smitter.
– Av forskjellige årsaker får vi hovedsakelig blodprøver, og dessverre sjelden bakterieprøver, som vi gjerne skulle hatt mange flere av, sier Afset.
– I de tilfellene hvor vi klarer å dyrke bakterien, studerer vi bakteriens gensammensetning, og kan sammenligne harepestbakterier fra ulike steder i Norge og andre land.
Biologisk våpen
Både den norske og den svenske varianten av harepest er av ”B-typen”, som finnes over hele den nordlige halvkule. Denne typen kan gi alvorlig sykdom, men sjelden med dødelig forløp.
Vår harepests’ slemme stesøster, ”A-typen”, finner vi i de nordlige områdene av Amerika. Den kan være dødelig, og er på lista over bakterier som kan være potensielle biologiske våpen.
Fakta om harepest
– Harepest skyldes spredning av bakterien Francisella tularensis, som er svært smittefarlig, blant annet gjennom forurenset drikkevann.
– Bakterien finnes i smågnagere, og er en såkalt zoonose: Den smitter fra dyr til mennesker.
– Harepest er dødelig for hare, men kan infisere smågnagere uten at de blir syke, og gjør oss mennesker svært syke. Derfor ber myndighetene folk om å være forsiktige med å drikke fra usikrede vannkilder og brønner og å slukke tørsten rett fra bekken, sier Afset.
Referanse:
Larssen & Afset m.fl., Outbreak of tularaemia in central Norway, January to March 2011, Eurosurveillance, Volume 16, Issue 13, 31. mars 2011
