Gemini.no

Forskningsnyheter i populærvitenskapelig drakt

  • Nyhetsbrev
  • Podkast
  • Video
  • Arkiv
  • Norsk
  • |
  • English
  • Norsk
  • |
  • English
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
  • Videoer
  • Bildegalleri
  • Podkast
  • Kronikker
  • Kortnytt
  • Blogg
  • Kontakt
  • RSS-feeder
  • Om Gemini
  • Presserom
  • Nyhetsbrev
  • Arkivet
  • Teknologi
  • Energi og miljø
  • Naturvitenskap
  • Fisk og havbruk
  • Nyskaping og innovasjon
  • Helse
  • Samfunn
  • Humaniora
BLA

SINTEF-forsker Ana Maria Martinez har tro på at høytemperaur elektrolyse kan brukes til å gjenvinne sjeldne jordartsmetaller fra skrap.

Her er magnet-råstoffet som Martinez bruker i sine gjenvinningsforsøk.

Martinez forbereder et gjenvinningsforsøk der en prøveholder med magnetmateriale skal inn i en ovn med høytemperatur elektrolyse.

Innmat fra nikkel-metall hybridbatteri etter behandling med høytemperatur . Separert nederst i midten er en legering av nikkel og kobber. Øverst til høyre slagg som inneholder sjeldne jordoksider.

Innmat fra en åpnet digel etter at magnet-råstoffet har vært gjennom et elektrolyseeksperiment.

For å hindre at produksjonen av vindmøller skal bremse opp, er gjenvinning av metaller et viktig første-tiltak, mener Martinez.

Metallurg og forsker Kai Tang separerer sjeldne jordartsoksider fra nikkelmetall.

MED BILDESERIE

Sjeldne metaller gjenvinnes

  • Av Åse Dragland
    Publisert 16.04.13
    Tidligere redaktør og skribent i Gemini

Forskere skal trekke sjeldne jordartsmetaller ut av skrap. Målet er å hindre materialmangel  i vindmøller, miljøbiler og annen grønn energi-satsing.

RELATERTE ARTIKLER

Forsker Galina Simonsen i SINTEF dyrker salat som skal kunne gro på månen.

Her dyrker forskerne salat som kan gro på månen 

NASA har planen klar: Mennesket skal tilbake på Månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi blant annet kunne dyrke vår egen mat der oppe. Norske forskere er i gang med å gjøre det mulig. 

kreftmedisin

Dødssyke pasienter forlenget livet med ny kreftmedisin

Det har tatt 18 år, men nå har professor Marit Otterlei laget en helt ny type kreftmedisin. Ingen lignende medisiner har kommet så langt i utviklingen på verdensbasis.

Vasskraft. Bildet viser Reza Argandeh og Mojtaba Yousefi.

Kunstig intelligens kan sikre kraftforsyninga

Å styre vasskraftproduksjonen er svært komplisert. Kunstig intelligens kan bidra til at vi ikkje slepp opp for kraft.

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).

Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics.

Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.

Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.

En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre.

Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.

Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.

Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.

Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker.

Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Gemini.no utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og miljø, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.

ISSN 0805-6285

Kontakt redaksjonen

Christina Benjaminsen, SINTEF
Nina Tveter
, NTNU

Kontakt oss

Personvernregler | Tilgjengelighetserklæring

Bygget på WordPress av: Smart Media AS