Holder på varmen: Dette infrarøde fotoet viser varmestråling fra ytterveggen til et passivhus (til høyre) og et vanlig hus (til venstre). Jo mer stråling, jo høyere er temperaturen. Illustrasjon: Passivhaus Institut

Sparer mye med passivhus

  • Av
    Publisert 06.06.12
    Tidligere journalist i Gemini, NTNU

Boliger er den enkleste sektoren å gjøre noe med, om vi skal nå klimamålene.

I 2050 vil vi være sju millioner nordmenn. Likevel kan det norske energiforbruket til boligformål bli 75 prosent lavere enn i dag. Karbonutslippene i sektoren kan gå ned med inntil 70 prosent.

Det hevder Stefan Pauliuk ved NTNUs Program for industriell økologi. Han arbeider med en doktorgradsavhandling der han beregner hvordan Norge på ulike måter kan redusere sitt energiforbruk og sine utslipp.

Tar en tredel av Norges strøm

NOEN TELYS ER NOK: Dette passivhuset i Tromsø trenger varme fra ti telys for oppvarming av hele boligen. Huset har ikke lysbrytere, alt lys styres av følere som automatisk tenner og slukker belysningen. Foto: Terje Mortensen/NTB Scanpix

NOEN TELYS ER NOK: Dette passivhuset i Tromsø trenger varme fra ti telys for oppvarming av hele boligen. Huset har ikke lysbrytere, alt lys styres av følere som automatisk tenner og slukker belysningen.
Foto: Terje Mortensen/NTB scanpix

Boligsektoren står i dag for en knapp tredel av Norges samlede strømforbruk: 35 av 112 terawatt-timer. Den er indirekte en av våre største bidragsytere til klimautslipp.

– Den såkalt grønne strømmen vi produserer, kunne med fordel brukes til andre ting enn oppvarming av hus. Den kunne gå til el-biler, eller metall- og oljeindustrien, og i det hele tatt erstatte mye av det fossile brenselet vi bruker i dag. Skal vi nå FNs og våre egne klimamål, og vise verden at vi mener alvor, er dette et godt sted å begynne, sier Pauliuk.

Nye beregningsmodeller

Pauliuk setter opp store regnestykker for industrisektoren, transportsektoren og boligsektoren, og skisserer hvor vi kan være i 2050, avhengig av hvilke grep vi tar.

Nå har han, sammen med masterstudent Karin Sjöstrand og veileder Daniel Müller, regnet ut hva vi kunne spare av energi dersom hele den norske boligmassen ble bygd etter, eller opprustet til, passivstandard. Inn i regnestykket har de også lagt variabler som befolkningstilvekst; tekniske ulemper; energibehov; Co2-utslipp og andre miljøpåvirkninger under bygging, riving og rehabilitering; ulike oppvarmingssystemer – og ulike måter å bo på.

– Ingen har tidligere satt opp modeller med alle disse variablene, presiserer Pauliuk.

Hvis sånn – eller hvis slik

Et passivhus skal ikke trenge stort mer tilførsel av energi enn det sola, elektriske bruksapparater og menneskene selv bidrar med. Dette kan oppnås gjennom passive tiltak som ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet, gode vinduer, utnytting av solenergi, og varmegjenvinning i ventilasjonen.

Forskeren har beregnet samlet boligenergiforbruk i Norge dersom vi de nærmeste førti år a) ikke gjør noe som helst, b) bygger og rehabiliterer som vi gjør i dag, c) river alt og bygger alt nytt, d) bygger alt nytt etter passivstandard og ruster opp resten, e) går ned i boareal per person, f) får mer effektive elektriske apparater og oppvarming av vann.

Kombinasjonen av de tre siste punktene vil være det som gir størst innsparingseffekt, også når det er korrigert for påvirkninger i bygge- og rivingsfasen og en antatt befolkningstilvekst på ca. 50 prosent:

Dagens årlige strømforbruk i boliger på 34 TWh vil da i 2050 ha blitt redusert til et sted rundt 10 terawatt-timer.

Vil lønne seg på sikt

I dag er det ikke mer enn ca. 100 norske boligbygg som er bygd etter passivstandard.

– Å rive hele bygningsmassen er neppe aktuelt. Det er heller ikke den mest energi-sparende løsningen, på grunn av store utslipp fra riving og nybygging. Men en fullstendig oppgradering ligger innenfor det mulige. Selvfølgelig ville det være ulemper forbundet med det. Det ville kreve førti års forpliktelse og store investeringer. Men med tanke på en framtidig pris på karbonutslipp og øket press på energimarkedet er det sannsynlig at disse tiltakene er kostnadseffektive, sier Pauliuk.

Den letteste sektoren

FNs klimamål innebærer at klodens samlede utslipp må reduseres med inntil 80 prosent før år 2050. Norge har tatt mål av seg til å bli klimanøytralt innen 2030.

– Norge er ett av verdens rikeste land, og boliger er den letteste sektoren å gjøre noe med, om vi skal nå klimamålene. Det er teknisk mulig og økonomisk lønnsomt. Hvis vi ikke klarer dette, har vi ingen rett til å anklage andre nasjoner for ikke å bidra, slår Stefan Pauliuk fast.