Hva i huleste er heksesot?

Du la deg til sengs med hvite, nymalte vegger og våknet neste morgen med at stua var blitt svart!

Mange boligeiere har opplevd problemet med at hvite, nyoppussede vegger raskt antar en skittengrå farge. Heksesot kalles fenomenet der klebrig sot fester seg på overflater i hus. Sotet består av partikler mindre enn 0,1 mikrometer, og de fleste til fellene kommer i perioden fra november til januar.

Fenomenet oppsto første gang på 1990-tallet, og skjer gjerne der det pusses opp med nye gulvbelegg, nytt kjøkken og ny maling. Tyske forskere har i flere år forgjeves forsøkt å finne årsaken til heksesot, og teoriene om hvordan dette oppstår, er mange.

De fleste tror utgangspunktet ligger i gasser og partikler som finnes i innelufta. Mange tror også at det skyldes en kombinasjon av svevestøv, partikler fra elektriske apparater og panelovner, kjemikalier og avgasser i byggevarer, maling, møbler og gulvbelegg. Støv- og sotpartiklene forbinder seg med hverandre – og ender opp som klissete, svarte avsetninger på dårlig isolerte yttervegger og der kuldebroer finnes. Prosessen skjer raskt – gjerne over natta eller i løpet av få dager.

Å fyre på peisen, røyke sigarer og tenne stearinlys om kvelden, gjør ikke saken bedre. Sotpartiklene i lufta øker. Siden det ikke finnes heksesot i kontorbygg, mener man også at dårlig ventilasjon i private boliger har noe av skylden.

I fjor mente Boligprodusentens Forening, Mycoteam og Norsk institutt for luftforskning (NILU) at årsaken til problemet var funnet, og at det var molekylet kalt TMPD-MIB som var årsaken. Dette stoffet finnes i de vanligste malingstypene, gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen. For 15 år siden ble løsemidler fjernet i malingen, og malingen ble tilsatt en del andre hjelpestoffer for å få produktet til å fungere. Ett av hjelpestoffene er dette molekylet. Forskerne mener at molekylet damper av fra malingen og materialet, binder sammen ultrafine sotpartikler, bygger seg opp til større partikler, setter seg på kalde flater og faller ned som svart støv.

Forskere på SINTEF Byggforsk er imidlertid ikke sikre på om svaret er funnet. De tror årsaken er mer sammensatt og at det generelt behøves mer forskning på luftkvaliteten innendørs.

Illustrasjon: nyhetsgrafikk.no

Kilde: Anke Stumper, SINTEF Byggforsk