Stille i stormen

Den ser ikke så imponerende ut, liten som den er. Men det den er i stand til å gjøre, er revolusjonerende innen audiologi: Proppen er ikke bare en avansert støydemper, den

måler også kontinuerlig støyeksponeringen som den ansatte er utsatt for, og sier fra når anbefalte grenser overskrides. I tillegg foretar den en daglig kontroll av hørselen til den ansatte, slik at begynnende hørselsskader kan registreres tidlig før skaden får utvikle seg.

Oppmerksomheten rundt helse, miljø og sikkerhet (HMS) i Nordsjøen er enorm, og derfor er det få arbeidsrelaterte skader blant arbeidere på plattform. Skader på hørsel er likevel et økende problem, og rundt 600 nye eller forverrede skader rapporteres årlig til Petroleumstilsynet. Støynivået ved fakling eller helikoptertransport er for eksempel enormt.

– Men med denne proppen tar vi kontroll over det som skjer i øregangen, sier akustikkforsker Olav Kvaløy ved SINTEF IKT.

Unngår bakgrunnsstøy

Øreproppen er en videreutvikling av den proppen som tidligere ble utviklet for Forsvaret og som nå leveres av Nacre AS. Videreutviklingen har skjedd i samarbeid med Statoil og er gjort for offshorebruk, men kan også være relevant å bruke for andre støyutsatte yrkesgrupper. Prototypen er nå klar for å tas i bruk på plattformer.

Proppen har en mikrofon på utsiden som fanger opp lyd fra omgivelsene. Lyden behandles digitalt, og skadelig lyd vaskes bort. Så sendes lyden til høyttaleren på innsiden av øreproppen, slik at brukeren får med seg hva som skjer i omgivelsene. Mikrofonen på innsiden av øreproppen fanger opp talesignalet gjennom kraniet.

Mikrofon foran munnen, slik mange tradisjonelle hørselsvern har, blir dermed overflødig. Fordi talelyd tas opp inne i øregangen, unngår man bakgrunnsstøy, slik tilfellet er med en mikrofon foran munnen.

Måler støybelastning

Men i tillegg til disse funksjonene tar den videreutviklede øreproppen, QP100Ex, kontinuerlige målinger av støybelastningen brukerne utsettes for, direkte mot trommehinnen. QP100Ex gjør også en daglig hørselsmåling av brukerne. Dataene lagres i en database. En slik kontinuerlig «overvåkning» av hørselen er helt unik og gir brukerne en trygghet for at de ikke utvikler hørselsskader over tid.

– Ut fra terskelmålingene lages det et audiogram, en hørselskurve, som viser om en hørselsskade er under oppseiling. Det er viktig å få slik informasjon tidlig, slik at tiltak kan settes inn for å unngå en permanent, uopprettelig skade, sier Odd Kr. Ø. Pettersen, forskningssjef ved SINTEFs avdeling for akustikk.

Tre barrierer

Den intelligente øreproppen inneholder tre ulike barrierer for å forhindre hørselsskader. Først er det en skumpropp som tetter øregangen, og en tettekontroll som varsler brukeren dersom proppen ikke er satt korrekt i. Den andre barrieren er at systemet gir brukeren beskjed dersom støygrensen som brukeren eksponeres for, er nådd. Om brukeren likevel ikke trekker seg unna eksponeringen, slår etter hvert tredje barriere inn og varsler om at brukeren er i ferd med å pådra seg en hørselsskade.

– Statoil har hatt stor innvirkning på hvordan utstyret har blitt. De har hatt klare ønsker og innspill, som vi som forskere har tatt med oss inn i arbeidet vårt. Vi har jobbet tett for å finne løsninger og det har vært et fantastisk godt og positivt samarbeid, sier forskningssjef Pettersen.

Etikken ivaretas

Dataene som samles inn gjennom øreproppmålingene, lagres i en database. Prosjektet er godkjent av REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk), og det er strenge krav knyttet til håndtering av dataene. På tross av at det er Statoil som har lagd og betalt prosjektet, er det bare forskerne som får tilgang på dataene, og da i anonymisert form. Resultatene Statoil får se, er også anonymiserte.

Nå før jul skal 40 arbeidere på Osebergplattformen og like mange på Snorre B begynne å bruke øreproppen i arbeidshverdagen sin. Da begynner dataene å strømme inn sammen med brukererfaringene.

– Produktet er banebrytende, og vi gleder oss veldig til det tas i bruk. Vi har store forhåpninger om at øreproppene vil føre til en kraf-tig reduksjon av hørselsskader, sier SINTEF-forskerne Olav Kvaløy og Odd Kr. Ø. Pettersen.